Article lead
lead
TRAFF BLINK: Privatinvestoren Nicolay Grove har tjent godt på aksjeinvesteringer.  Foto: Thomas Bjørnflaten

Privatinvestorene som herjer på børs

Aldri før har det vært flere privatpersoner på Oslo Børs. Det påvirker både aksjekurser og IR-strategi: –Kan bli mer utfordrende å få ned volatiliteten, sier Magnus Granerød i MPC Container Ships.

PublisertPubl. 31. mai 2024 21:31OppdatertOppd. 3. juni 2024 08:14Publ. 31. mai 2024 21:31 | Oppd. 3. juni 2024 08:14
Lesetid: 11 minutter

Aldri før har flere personer tatt sparingen i egne hender, og investert i aksjer. Idag eier 590.000 privatpersoner aksjer for totalt 181 milliarder kroner, ifølge AksjeNorge. For seks år siden, i 2018, var tallet 363.000. Antall private aksjonærer har med andre ord økt med 62 prosent på seks år.

Utviklingen skjøt for alvor fart under pandemien. Før dette var det vanlig at antall private aksjonærer på Oslo Børs endret seg opp eller ned med et par tusen årlig årlig, og antall private aksjonærer lå stabilt på mellom 350.000 og 360.000. I 2020 økte imidlertid antallet med 90.000.

– Under pandemien fikk mange ganske god råd, fordi mye av det vanlige forbruket, som restaurantbesøk og ferier, falt bort. I tillegg var rentene lave. Det endte med at mange begynte å handle i aksjer, sier sjeføkonom Mads Johannesen i Nordnet.

Flere av de private aksjonærene har falt for store, stabile selskap som Yara og Telenor. Flere har likevel større fått større appetitt for risiko, og satser på flyaksjer. Det har ført til at Norwegian er mest populært blant privatpersonene på børs.

Privatinvestorenes favorittaksjer

Aksje

Antall privatinvestorer

Norwegian

35.700

Equinor

33.200

MPC Container Ships

23.000

Yara

20.800

Vår Energi

19.000

DNB

18.300

Kongsberg gruppen

17.700

Telenor

17.300

Norsk Hydro

17.100

Mowi

17.000

*Tall hentet fra Nordnet

Det er også en sterk tilstedeværelse av energiselskap på topplisten, med selskap som Equinor, Vår Energi og Norsk Hydro på henholdsvis 2., 5. og 9. plass. Ifølge Johannesen ser de eldre investorene ofte på tryggere aksjer:

– Trenden er at de over 40 foretrekker de trygge aksjene, som Hydro og Equinor, mens de under 40 ser på de mer risikable aksjene, sier han, og legger til:

– Mange av de yngre handler også i USA, og flere var inne i Gamestop.

STERK ØKNING: Mads Johannesen i Nordnet tror flere begynte å investere i aksjer fordi de fikk bedre råd under pandemien. Foto: Iván Kverme

Litt mer overraskende seiler MPC Container Ships inn på tredjeplass, og er blitt det tredje mest populære selskapet blant småaksjonærene. Med det slår selskapet ut kjente navn som DNB, Telenor og Norsk Hydro i popularitet. 

– Vi har registrert høy retailinteresse i MPCC, og jeg syns det er hyggelig at shipping vekker en bred interesse blant investorene, sier aksjeanalytiker Jørgen Lian i DNB Markets, og fortsetter: 

– Det er vanskelig for meg å si hvorfor akkurat MPCC er blitt en yndling, men at det bygger seg en større følgerskare er nok selvforsterkende i seg selv når informasjon  blir lettere tilgjengelig for folk flest. Den har også screenet bra på en del verdsettelsesmultipler som kan bidra til initiell oppmerksomhet. 

STOR INTERESSE: Leder for DNBs shippinganalyse, Jørgen Lian, har merket stor interesse i MPC Container Ships. Foto: Iván Kverme

Elsker flyaksjer

Til tross for at Norwegian er mest populært blant retailinvestorene, er det ingen private aksjonærer blant selskapets største eiere. I SAS er imidlertid den tiende største eieren 35-år gamle Ole-Gabriel Holtung, som til daglig jobber som controller i Komplett.

Han er likevel langt fra den eneste privataksjonæren som har lagt sin elsk på SAS.

– Vi har ikke hatt noen meme stocks, slik som GameStop, i Norge, men man ser tendenser, sier Johannesen.

– Et typisk eksempel er SAS. Aksjen er egentlig verdiløs, og selskapet har selv sagt at de vil gå av børs. Likevel er det veldig sterk aktivitet i aksjen, spesielt blant de private investorene. Aksjen er opp 81 prosent de siste tre månedene alene.

STORAKSJONÆR: Controller Ole-Gabriel Holtung er tiende største eier i SAS. Foto: Facebook

En «meme stock» er en aksje som blir populær blant retailinvestorer, særlig på sosiale medier. Begrepet ble bredt kjent etter GameStock-aksjen steg 2.000 prosent som følge av kommentarer på plattformer som Reddit.

Det er imidlertid Norwegian, og ikke SAS,  som har fått flest retailinvestorer inn på eiersiden.

– På et tidspunkt under pandemien, rett før den siste kapitalinnhentingen, var private sparere i prinsippet hovedeiere i Norwegian.

I den perioden utøvet de private aksjonærene svært aktivt eierskap, og gjorde rekyl etter at et forslag om en krisepakke, som ville vannet ut aksjonærene betraktelig, ble lagt frem.

– Det ble stor oppmerksomhet, og diverse Facebook-grupper ble opprettet for å påvirke veien videre, sier Johannesen.

Samtidig solgte flere seg kraftig ned, og aksjen var på det meste ned med over 60 prosent. Protestene var imidlertid ikke vellykkede. Norwegian endte opp med å ta i mot krisepakken.

Store posisjoner

Flere selskap har fått retailinvestorer inn på listen over største eiere.

Selv om flere privatinvestorer nå foretrekker de klassiske energiselskapene, har flere hatt en forkjærlighet for grønne aksjer tidligere.

Blant selskapene de tidligere har flokket til er REC Silicon, som hadde en voldsom kursøkning i slutten av 2020 og starten av 2021. To private investorer er fremdeles blant de største eierne. De heter Jan Endre Vartdal og Arne Johan Rebberstad, og eier henholdsvis 0,6 og 0,36 prosent.

Den mest profilerte private investoren som har satset på REC Silicon er trolig Nicolay Grove. Han var på et tidspunkt den syvende største eieren i selskapet, men solgte seg ut til en gevinst på 60 millioner kroner.

LYKKETREFF: Privatinvestor Nicolay Grove tjente 60 millioner kroner på REC Silicon. Foto: Thomas Bjørnflaten

– Min filosofi har egentlig vært å gjøre det som faller meg inn, sa han om investeringsstrategien i et portrettintervju med Finansavisen.

Bjørn E. Brekke, som til daglig jobber som psykiater, har imidlertid tjent på «sorte aksjer.» Siden nyttår har han blitt åtte millioner kroner rikere på aksjer i Panoro alene.

Finansavisen har tidligere skrevet om flere private aksjonærer som har hatt stort hell på børsen. Dette inkluderer blant annet Stavern-mannen Ivar Arvid Molvær. Den tidligere radiografen har hatt over 1.000 prosent avkastning i Avance Gas.

– Bare i første kvartal får jeg mer i utbytte enn jeg betalte for aksjene, sa han til Finansavisen.

STORAKSJONÆR: Privatinvestor Ivar Arvid Molvær har satset på Avance Gas. Foto: Privat

Også komiker Alex Rosén har fått høy avkastning etter sitt inntog på aksjemarkedet:

– Jeg har 349,17 prosent avkastning siden starten for fire år siden, sa han til Finansavisen på onsdag.

Ikke alle privatinvestorene handler aksjer med like stort hell. Ifølge AksjeNorge steg privatpersoners investeringer i aksjer og egenkapitalbevis med 1,3 prosent i første kvartal, noe mindre enn Oslo Børs, som steg med 1,6 prosent

Twitter-tips

Også de amerikanske børsene har sett en kraftig økning av private aksjonærer i nyere tid. Det har skapt et nytt fenomen, populært kjent som «meme stocks».

Begrepet ble for alvor kjent da amerikanske privataksjonærer orkestrerte en av tidenes største «short squeezes,» som fikk selv store institusjonelle investorer til å kvele. Gruppen hadde lagt sin elsk på GameStop, og var svært misfornøyde med at flere hedgefond hadde shortet aksjen. Dermed gikk de sammen, begynte å hamstre aksjer, og sendte kursen opp 2.000 prosent.

Saken ble aktuell på nytt i mai, da en bruker med navn Roaring Kitty publiserte et bilde på Twitter/X  av en mann som lener seg fremover, tilsynelatende for å fokusere på et videospill. Samme dag steg GameStop aksjen 74,2 prosent. Dagen etter steg den ytterligere 112 prosent. Aksjen har siden roet seg, og havnet etter et par dager på lignende nivåer som før bildet ble publisert.

Bildet er den eneste forklaringen bak selskapets dobling. Mannen bak profilen, Keith Gill, sto nemlig bak selskapets elleville kursoppgang i januar 2021.

«Alle synes jeg er gal… Jeg forventer at GME (Gamestops tickersymbol, red.anm) vil bykse tilbake… Det finnes verdi, og så finnes det dyp faen meg verdi,» skrev han på reddit rett før oppgangen i 2021. 

Sendte biotech-aksje opp 409 prosent

De norske privataksjonærene har ikke vist den samme forakten for institusjonelle investorer som i USA, men er likevel svært aktive på sosiale medier og i børsforum som Sharesville og Finansavisen Forum. Det kan potensielt ha store konsekvenser for kursutvikling.

En av aksjene som er blitt hyppig diskutert på Sharesville er Circio Holding, som har en sterk andel av privatpersoner i aksjonærbasen. Biotech-selskapet er en av børsens lavest verdsatte selskaper, og aksjekursen har falt konsekvent siden slutten av 2021.

Tirsdag 21. mai publiserte Finansavisen en artikkel der selskapets sjef sa de kunne «vært verdt 100 ganger mer.» Det fikk oppmerksomhet i børsforumene.

Onsdag 22. mai begynte en ellevill kursoppgang i selskapet, som varte over helgen. På det meste, mandag 27.mai, var aksjekursen opp 409 prosent. Utenom artikkelen har ikke analytiker Geir Hiller Holom i DNB Markets en klar forklaring på oppgangen.

– Vi klør oss litt i hodet over det som skjer nå, det er en ganske overraskende kursutvikling. Teknologien har et kjempepotensial og verdien av selskapet er lav, men det er spesielt at kursen drar såpass i vei akkurat nå siden selskapet annonserte i april at de skal gjøre en emisjon dette kvartalet, sa han til Finansavisen mandag.

KLØR SEG I HODET: Analytiker Geir Hiller Holom i DNB Markets har ikke noen god forklaring på Circio Holdings plutselige aksjebyks. Foto: Iván Kverme

Holom har tidligere hatt en kjøpsanbefaling med kursmål på fire kroner, men trakk anbefalingen i mai. «Finansieringssituasjonen er uklar,» skrev han da i en rapport til kunder.

Privataksjonærene hadde likevel klokkertro, og publiserte hyppig på ulike børsforum i forkant av, og under, oppgangen. «Bare å feste setebeltet,» skrev en bruker på Shareville rett før oppgangen for alvor tok av. «Opp, opp, opp, opp» skrev en annen. Flere har latt emojies tale for seg, og kun publisert rakett-ikoner.

Selskapets sjef, Erik Digman Wiklund, er ikke klar over noen større industrielle aktører eller institusjonelle investorer som har kjøpt seg opp i selskapet. Det kan altså virke som at det er privatinvestorene som drev oppgangen. Totalt er seks av selskapets ti største eiere privatinvestorer, ifølge DNs aksjonærregister.

Onsdag annonserte imidlertid selskapet emisjonen, og aksjen falt like raskt som den steg. Legemiddelselskapet vil hente omtrent 52 millioner kroner ved å utstede aksjer med tegningskurs på 2,5 kroner per stykk. Til sammenligning sto aksjen i 12,5 kroner på det høyeste punktet mandag. 

– Det store kursfallet i etterkant av meldingen om detaljene for emisjonen var ingen overraskelse, da emisjoner for slike tidligfaseselskaper blir gjort med store rabatter for tiden, sier Holom, og legger til: 

– Nettopp det at dette var forventet er jo det som gjør de irrasjonelle kursbevegelsene i forkant overraskende.

Etter nyheten har stemningen på Sharesville kjølnet. «Brutalt,» «opp som en løve, ned som en skinnfell» og «tapet er enormt» er blant kommentarene som er lagt igjen på forumet. 

«Finfluencere» og podcaster

I takt med økningen av antall private aksjeeiere har det også vokst frem en bølge med uautoriserte «finanseksperter» på sosiale medier, såkalte finans-influencere eller finfluencere. Både finanstilsynet og profilerte investorer som Jan Petter Sissener har tidligere uttrykt bekymring over fremveksten.

Det samme har Investornytt, en nettside som retter seg mot privatpersoner. Nettsiden blir drevet av tidligere politimann Espen Tingvold Teigland og har blant annet inngått partnerskap med idrettsstjernen Petter Northug. Ifølge egne sider skiller dette teamet seg fra finfluencere ved å gi «pålitelig» informasjon, samtidig som de unngår å promotere metoder for «å bli rik fort.»

Teiglands egne analyser har likevel overskrifter som «Denne aksjen bør kunne stige 40–50% - neste uka!», «En tidoblingskandidat» og «Utbombet og klar for rekyl!» I en nylig analyse skrev han også at han er «helt rå» på å velge ut mindre aksjer, som han mener har gjort flere lesere av Investornytt økonomisk uavhengige.

GIR AKSJETIPS: Tidligere politimann Espen Teigland. Foto: Investornytt

Blant små selskaper Teigland har anbefalt lesere å kjøpe aksjer i er kryptoteknologiselskapet Lokotech Group, tidligere kalt Harmonychain.

I oktober avslørte Finansavisen at Teigland publiserte en svært positiv artikkel, der han spådde aksjen opp 1.000 prosent etter å ha selv kjøpt aksjer for nærmere en million kroner. Det tjente han 67.000 kroner på, etter å ha solgt seg ut allerede da kursen hadde steget 7 prosent.

Til tross for dette, og at Finanstilsynet tidligere har sendt Teigland en kraftig advarsel, lever siden i beste velgående. Investornytt hadde i desember 452.906 unike sidevisninger, ifølge Teigland.

– Nå planlegger vi å bli et redaksjonelt medium, og styret har besluttet å opprette avdelinger i Sverige og Danmark, sier han til Finansavisen.

Investornytt og finfluencere er ikke de eneste alternative informasjonskildene hvor retailinvestorer henter akjsetips. Flere følger også nettsteder som Aksjebloggen, Aksjesnakk og Investikon. I tillegg har podcaster som «Aksjesladder» og «Bitcoinsnakk» blitt relativt populære på Spotify.

Endrer IR-arbeidet

Mange private aksjonærer ser imidlertid til selskapene selv for informasjon. For selskaper som ser en kraftig økning av privatinvestorer i aksjonærbasen, kan det være nødvendig å justere strategien for investorrelasjoner. Det mener grunnlegger og sjef Mats Samdahl Weltz i IR-byrået Salto Advisers.

– Stadig flere selskaper kommer til oss og sier de har fått en økning i privatinvestorer på aksjonærlistene, og spør hva de skal gjøre. Noen ender opp i en situasjon hvor de raskt har fått flere tusen privatinvestorer som aksjonærer, og merker at det utløser nye behov for hvordan de kommuniserer med markedet, sier han.

Til slike kunder anbefaler Weltz å gjøre en vurdering av om den nåværende kapitalmarkedskommunikasjonen tilfredsstiller behovene blant ulike typer investorer.

ENDRER DYNAMIKKEN: Magnus Granerød og Mats Samdahl Weltz mener bedrifter må tenke over kommunikasjonsstrategien når de får flere privatinvestorer på eiersiden. Foto: Iván Kverme

– Jeg pleier å si at kommunikasjonen bør være inkluderende og ikke ekskluderende. Det innebærer at man aktivt må tenke gjennom om investormaterialet blir forstått av alle investorene.

Han påpeker at institusjonelle investorer gjerne har større tilgang på informasjon, analyser og kontakt med selskapets ledelse enn privatinvestorer.

– Selskapene er tjent med å prioritere investoropplæring, og kvartalspresentasjoner er en fin anledning for det. I tillegg til tallene anbefaler vi å innlede med å forklare forretningsmodell, samt beskrive fremtidsutsikter og vekststrategier, sier han og legger til:

– Mange av disse investorene ser på veldig mange selskaper samtidig. Da er det viktig å utnytte det når man først har oppmerksomheten.

– Mer utfordrende å få ned volatilitet

Magnus Granerød mener økningen av privatinvestorer har endret dynamikken i IR-arbeidet. Han er sjef for investorrelasjoner i MPC Container Ships, det tredje mest populære selskapet blant privatinvestorer på Oslo Børs. Han begynner i Salto etter sommeren.

– Det er en del ting som blir viktigere enn tidligere, spesielt det å være tilgjengelig og sørge for jevne oppdateringer.

Granerød mener en av utfordringene med økt antall privatinvestorer er potensiale for økt volatilitet.

VANSKELIG MED VOLATILITET: Magnus Granerød er sjef for investorrelasjoner i MPC Container Ships. Foto: Iván Kverme

– Selskaper bruker blant annet kommunikasjon som verktøy for å oppnå rett verdsettelse og få ned volatiliteten. Det kan bli mer utfordrende når man har mange privatinvestorer, som ofte har mer handlefrihet og reagerer raskere når det kommer nyheter.

– Derfor blir det særlig viktig å jobbe aktivt med forventningsstyring.

Både Granerød og Weltz er imidlertid tydelige på at de mener økningen i antall privatinvestorer på børs er positiv.

– Det er en enorm ressurs og tilgang på kapital som har kommet inn på aksjemarkedet. Det skaper over tid et mer dynamisk og velfungerende marked, sier Granerød.