270 sylskarpe investeringshoder jobber i dag for den utflyttede nordmannen, som nå har drevet hedgefond i 25 år. Investorene har gitt ham tillit til å forvalte 48 milliarder dollar – litt over 500 milliarder kroner.

Kun de beste får plass ved bordet hos Viking Global Investors. Det gjelder både ansatte og investorer.

I 2013 kom Halvorsen inn på Kapitals liste over landets 400 rikeste. Den gangen ble formuen beregnet til 8 milliarder kroner. Siden har utviklingen vært formidabel. I år lander formuen på 76 milliarder kroner. Over de siste elleve årene tilsvarer dette en årlig vekst på 23 prosent. Halvorsen har mye penger i egne fond, og inntekter avhenger av meravkastning, så fondsavkastning og formue følger hverandre ganske tett.

Er Halvorsen på vei til å bli bedre enn selveste Warren Buffett? Sistnevnte har levert en årlig avkastning på litt under 20 prosent. Nøyaktig 19,8 prosent fra 1965 og frem til i dag, ifølge flere amerikanske medier. Hvis noen synes det blir å sammenligne epler og pærer, kan vi legge til at Warren Buffetts egen formue har lagt på seg 12 prosent årlig gjennom de samme 11 årene, ifølge Bloomberg Billionaires Index. 

– Aldri gått på store smeller

Et brennende ønske om å bli best skal kjennetegne den tidligere marinejegeren. Fra solen står opp til solen går ned. 

En forvalter i hedgefondindustrien setter opp en analyse til Finansavisen, men ønsker ikke å bli gjengitt med navn: Det første en hedgefondforvalter må få på plass er kapital og tillit fra investorer. Her var Halvorsen både dyktig og heldig, et kapittel i livet vi skal komme tilbake til senere.

– Han lyktes godt med fundraising fra start. Det gjør at man får økonomi til å ansette dyktige folk, påpeker forvalteren.

Deretter gjelder det å levere solid avkastning over tid.

– Viking har levert solid verdi på både short- og long-boka hele veien. De har aldri gått på noen gigasmeller som andre hedgefond, sier han.

Vår kilde understreker hvilken utrolig drive det kreves, for å få gode resultater over så mange år. Halvorsen virker fortsatt å være sulten.

– Han har fremhevet verdien av intellektuell ærlighet og ydmykhet. I finans er det mange store egoer, og egoer kan skygge over en slik ærlighet og ydmykhet. Han virker å tenke klart. Man kan ha kjempehøy IQ, men likevel rote det til. Han virker å ha «clarity of thinking», skriver vår kilde.

– Jeg er svært imponert over Halvorsen. Jeg har møtt ham ved en anledning for mange år siden, og har fulgt han tett siden, sier hedgefondforvalteren.

Professor emeritus ved NHH, Thore Johnsen, mener Halvorsen er en usedvanlig smart, men også særdeles disiplinert aktiv hedgefondforvalter.

– Imponerende og uvanlig stabil meravkastning over mange år, og et godt bevis på at det faktisk er mulig å generere betydelig alfa-avkastning selv i relativt effisiente aksjemarkeder. Han har derfor sikret store innskudd fra fremtredende institusjonelle og personlige investorer, sier Johnsen.

Dessuten kommer han fra et godt sted.

– En fremtredende representant for Fredrikstad-kvalitet, mener Johnsen.

Summa Equity-gründer Reynir Indahl er også imponert:

– Ole Andreas og hans team gjør eksepsjonell dyp førstehåndsresearch i selskaper og markeder. Jeg opplever at det gir han et klarere syn på selskapene enn aksjeanalytikerne.

I våre diskusjoner viser han alltid en unik forståelse for hvordan finansielle markeder blir påvirket av makroevents og megatrender. Slik evner han å justere risikoen og eksponeringen på en svært forutseende måte i en usikker og volatil verden, sier Indahl.

På Stanford møtte Halvorsen en helt spesiell professor. John G. «Jack» McDonald var professor i finans, og underviste mer enn 10.000 MBA-studenter i investeringsfaget. Han var aktiv i jobben i mer enn 50 år, og ble stående igjen som en legende etter sin død i 2018. 

Halvorsen skal ha blitt en av Jacks favorittstudenter, og vant også en pris som beste student innen finans i sitt kull. Noen år etter Halvorsens Stanford-opptreden troppet nemlig en annen nordmann opp på prestisjeuniversitetet. Det var Knut Hellandsvik, som i dag er aksjesjef i DNB Asset Management.

– I klassene til professor McDonald kunne du oppleve at både Charlie Munger og Warren Buffet kunne stikke innom som gjesteforelesere. I en av klassene hadde vi 1,5 time med diskusjon med Warren Buffet, som var en helt unik opplevelse som jeg sent vil glemme, sier Hellandsvik.

Han bekrefter at han visste at en annen nordmann var rett før ham i løypa.

– Halvorsen hadde etterlatt seg et veldig godt inntrykk på Stanford, og hadde nesten legendestatus innen kapitalforvaltning allerede i 1999. I tillegg til å vinne prisen som beste finanselev var han også en såkalt Arjay Miller Scholar, som betyr at du er blant de 10 prosent beste elevene i ditt kull, forklarer Hellandsvik.

– Jeg ser på Ole Andreas som den beste av de beste innen finans, og en som vi i Norge skal være veldig stolte av, mener Hellandsvik.

– Det er imponerende å se hva Ole Andreas Halvorsen har fått til. Fra utsiden ser det ut som systematisk knallhardt arbeid har betalt seg over lang tid, sier Morten E. Astrup, som understreker at han ikke har fulgt Halvorsen særlig tett.

Norske investorer fikk høre litt om Halvorsens filosofi da han gjestet NBIMs investorkonferanse i april i år. Viking tar gjerne inn MBA-studenter fra Harvard. For å prøve deg må du altså først gjennom verdens trangeste nåløye: Harvard. Deretter må du bevise. Leverer du resultater kan det hende du får jobb, men det er ingen fast stilling. Leverer du mer resultater kan du avansere til etterhvert å få forvalteransvar. I motsatt fall er det bare å pakke sakene og si farvel.

Halvorsen er ekstremt merittfokusert.

Den dyktige skal også ha litt flaks. Flere norske forvaltere påpeker at forvalteren fra Fredrikstad også har vært litt heldig. Han har hatt langsiktig tro på vekstaksjer, noe som var en enorm fordel gjennom hele tiåret etter finanskrisen, med lave renter. Hadde Halvorsen vært opptatt av verdiaksjer, ville neppe resultatet blitt det samme.

Med Facebook til himmels

Halvorsen har vært å se i Davos, Vasaloppet og Marcialonga, på kunstauksjoner og gallamiddager. Men livet har flest hverdager, også for en hedgefondmilliardær. Hverdagen for Halvorsen har tross alt vært en intens jakt på muligheter i markedet.

Hvilken vei går flokken? Har de oversett noe? Er det mulig å gå mot de andre? Risikerer man å bli spist?

Se noe som ingen andre har sett. Eller ta et veddemål ingen andre tør å ta.

En av de mest kjente handlene er Facebook. Nettsamfunnet ble den mest omtalte børsnoteringen i 2012. Det gikk ikke bra. Etter noen måneder på børs var kursen halvert. Da våknet Tigergutt.

Høsten 2012 hamstret Viking Facebook-aksjer i stor stil. Viking skal ha tjent enorme summer på å tørre å gå inn i Facebook da alle andre tvilte.

Kinesiske Alibaba ble også en hedgefondfavoritt. Da de gikk på børs skal Halvorsen ha lagt én milliard kroner på bordet. Ikke bare gikk han inn på riktig tidspunkt, Halvorsen kom seg også ut på et gunstig tidspunkt.

Men Viking har også gått på utallige smeller, og fulgte flokken inn i verdens mest kjente short-skvis.

I oktober 2008 forsøkte mange hedgefond å shorte aksjene til Volkswagen. Bilprodusenten var under et enormt press ved inngangen til finanskrisen. Et kraftig aksjefall virket åpenbart. Men når det gjelder shorting er det aldri lurt å gå i flokk.

Det viste seg at Porsche hadde kjøpt seg kraftig opp, og plutselig kontrollerte over 70 prosent av aksjene i Volkswagen. Det gjorde det vanskelig, nesten umulig, å skaffe aksjer da fondene ville ut av sine posisjoner.

VW-aksjen steg til det punktet hvor den i en kort periode ble den mest verdifulle børsnoterte bedriften i verden. I årene etterpå fulgte et heftig rettsoppgjør mellom Porsche og hedgefondene, der Viking var en av saksøkerne.

En tigergutt

Etter noen år på Williams College, to år som analytiker i Morgan Stanley i New York og MBA-studier på Stanford, fikk altså Halvorsen jobb i Julian Robertsons Tiger Management. Det er der navnet Tigergutt kommer fra.

Våre kilder er uenige om hvor mye Halvorsen ble formet av Robertson, som skapte et av verdens første hedgefond og ble en gudfar blant forvaltere.

Fra starten i 1980 til toppåret 1998 leverte Tiger Management en årlig avkastning til investorene på utrolige 31,7 prosent. I samme periode ga S&P 500 bare 12,7 prosent.

Beskrivelsene av Julian Robertson er entydige. En regnemaskin med et ekstremt konkurranseinstinkt. Et lidenskapelig forhold til selve traden. Det handlet ikke om å cashe inn og få honoraret, men å ta et standpunkt og stå i det. Og kjenne på rusen når man får rett.

Likhetstrekkene med Halvorsen må ha vært åpenbare. Kanskje så Robertson mye av seg selv i Halvorsen? Eller omvendt?

Tiger Management ble særlig kjent for det store kobberkuppet. Etter laber avkastning over en periode trodde analytikerne at de hadde funnet gull i kobbermarkedet.

Etterspørselen etter kobber gikk beviselig nedover, mens produksjonen av kobber gikk som normalt. Tross fallende etterspørsel og normal produksjon gikk prisene på kobber bare oppover.

Tiger var overbevist om at noe var galt. De valgte å shorte kobber.

Veddemålet slo ikke til med det første. Tvert i mot fortsatte prisene å øke. I ettertid viste det seg at på motsatt side var en av de største finansskandalene på 1990-tallet i ferd med å utspille seg.

Japaneren Yasuo Hamanaka var ansvarlig for kobberhandel i Sumitomo Corporation, og var så stor at han nærmest eide markedet. Han var kjent for en ekstrem aggressiv stil. Hamanaka greide å holde prisen på kobber kunstig høy. Helt til han en dag ikke greide det lengre. I juni 1996 meldte Sumitomo Corporation at de hadde tapt nesten 2 milliarder dollar på tradingen til Hamanaka. Kobberstjernen endte med å bli stilt for retten, og tilbragte til slutt syv år i fengsel.

Underveis i kobber-rallyet hadde selveste George Soros kastet kortene. Halvorsen, Robertson og Tiger hadde derimot holdt hodet kaldt. Og cashet inn. I 1997 var fondet opp 70 prosent, mens S&P 500 var opp 33 prosent.

Senere skulle det vise seg at verden var iferd med å løpe fra Robertson, som var født i 1934. Han og Tiger ble grillet i det moderne teknologirallyet. Investorene dumpet Gillette, Coca-Cola og General Motors, og kjøpte istedet Netscape, America Online og Cisco Systems. I tillegg hadde en dollar-yen-trade gått skikkelig galt for Tiger.

Julian Robertson var sur, frustrert og ydmyket, ifølge biografien ved navn «A Tiger in the land of Bulls and Bears». Avkastningen i 1999 lå an til å bli katastrofal.

Robertsons mismot ble til Halvorsens mot. På dette tidspunktet skal Halvorsen ha vist seg som en strateg av de sjeldne. Han hoppet over bord på nøyaktig rett tidspunkt. I 1999 var tiden var inne for å starte sitt eget: Viking Global Investors.

Han tok med seg flere av sine nærmeste kolleger i Tiger, og var raskt igang med et nytt fond. På kort tid greide han å skrape sammen én milliard dollar – eller nær åtte milliarder kroner til investeringer. 1. oktober 1999 var han igang.

Halvorsen har trolig lært mer i sine syv år i Tiger enn mange gjør gjennom et helt liv. Men var det denne tiden som formet ham? I møte med en gjeng norske studenter i New York for noen år siden nevnte ikke Halvorsen Tiger med ett ord. Derimot pekte han på noe helt annet som avgjørende for karrieren: Militærbakgrunnen.

Herjet i Norge

På 1990-tallet brukte Halvorsen sitt nettverk i Norge til å tjene penger, både for Tiger og seg selv. Den første store investeringen skal ha vært ved refinansieringen av Storebrand i 1993, etter fiaskoen rundt oppkjøpet av Skandia.

Tiger skal ha betalt ti kroner per aksje, og solgte seks år senere for 55 kroner per aksje. I 1999 spekulerte avisene i en gevinst på 1,2 milliarder kroner.

I det norske aksjemarkedet på det glade 90-tallet dukket også Tiger opp i selskaper som Helicopter Services, First Olsen Tankers, Western Bulk, Norway Seafoods, Transocean og PGS. Felles for alle: Det var aktive investeringer der Halvorsen kunne påvirke.

Til krig mot Økokrim

På slutten av 1990-tallet var alt mulig i hovedstaden. Norge slo Brasil 2-1 i gruppespillet, etter scoringer fra Tore André Flo og Kjetil Rekdal. Her hjemme galopperte børsen avgårde, og optimismen rundt internett skapte mange nye millionærer.

Alt var mulig, og mot julen 1998 kom det en rekke heftige handler i den gang børsnoterte Finansbanken. Mange kastet seg på og handlet, men de fleste holdt seg skjult bak nominee-kontoer.

Den mest aktive het Ole Andreas Halvorsen og hans familieselskap MacDuff. En av de første dagene i januar skrev Aftenposten at MacDuff kontrollerte hele 14 prosent av banken. Samme dag sendte MacDuff en flaggemelding til Oslo Børs.

Børsens informasjonsdirektør, Bernt Bangstad, var krass i kritikken, mens Halvorsens norske våpendrager, Knut Brundtland, klaget på at børsreglene ikke var oversatt til engelsk og lett tilgjengelig.

Oslo Børs valgte å anmelde forholdet, og i mai samme år utstedte Økokrim en rekordbot på 2,5 millioner kroner for å ha unnlatt å flagge en eierandel på over ti prosent i Finansbanken. Men den USA-utflyttede nordmannen nektet å vedta boten, og saken havnet i retten.

«Til krig mot Økokrim» skrev Kapital, og det ble en kamp som gikk helt til Høyesterett. Det var første gang den skulle avgjøre en sak som handler om brudd på børsens flaggeregler. Høyesterett kom til at Ole Andreas Halvorsen måtte ut med en bot på 400.000 kroner.

Norgesvenn

Han har på ingen måte snudd ryggen til Norge. Halvorsen eier en leilighet i Jacob Aalls gate 2. I Gimle Terrasse 12 kjøpte han i 2016 en leilighet for 90 millioner kroner. Og i Kvitfjell kan det se ut som Halvorsen fortsatt bærer på en hyttedrøm. Helt tilbake i 2003 kjøpte han en hyttetomt på hele 7 mål midt i det gjeveste strøket på Vestsiden. Den står fortsatt ubebygget.

Han har gode venner i Norge. Ole Fr. Anker Rasch og Ragnar Horn er blant de nærmeste. Ingen av de to ønsker å si noe til Finansavisen. Men de tre har alltid hatt en felles lidenskap i skisporten. Alle tre er raske langrennsløpere, med gode plasseringer i Vasaloppet og Marcialonga.

Halvorsen er kjent for å ha kjøpt mye kunst, men i sommer kunne Finansavisen avsløre hvor omfattende også bilsamlingen er. I det stille har han bygget opp en samling av svært høy internasjonal standard.

Ifølge en oversikt fra bilregisteret Exclusive Car Registry, skal forvalteren ha minst 16 superbiler i garasjen sin – til en samlet verdi av nesten 800 millioner kroner. Luksusmerker som Ferrari, Aston Martin, McLaren og Bugatti er alle representert, og over halvparten er anskaffet de seneste fem årene.

Filantropi

Siste steg for å bli den komplette spilleren på Wall Street handler om å gi noe tilbake. Viking Foundation er blitt en aktiv bidragsyter til veldedige formål.

– Julian Robertson oppmuntret hele veien til å gi tilbake til samfunnet gjennom filantropi. Det virker som Halvorsen har lært av sin læremester. Det er flott. Robertson sa da jeg traff han for en del år siden at han ikke bare ansatte dyktige folk, men folk som ville noe mer enn bare å tjene penger, som var opptatt av å gi noe tilbake til samfunnet. Det kan virke som Halvorsen har noe av dette, sier en kilde til Finansavisen.