Under covid-19-pandemien pøste investorene milliarder av euro inn i tema- og bransjefond. Den grønne euforien var på topp, og verdensøkonomien var rigget for nye teknologiske trender.

Tema- og bransjefond slo også an i Norge, og de fleste norske forvaltere har slike fond i sitt produktutvalg.

For kundene kan et bredere produktutvalg fremstå som attraktivt. Likevel har denne type fond flere underliggende svakheter, og mange som har andeler i slike fond sitter i dag med urealiserte tap.

Kenneth Lamont, senioranalytiker og spesialist på tematiske fond i Morningstar, sier han er overrasket over populariteten til tema- og bransjefond:

Det mest oppsiktsvekkende er egentlig ikke hvor mye som har blitt investert i slike fond, men at ikke mer penger har blitt tatt ut etter år med svak avkastning.

Kenneth Lamont, senioranalytiker i Morningstar

– Hvis vi ser bort fra the Magnificent Seven-aksjene, så har aksjemarkedene slitt siden covid-19- utbruddet. Problemet er at de fleste tema- og bransjefond har gjort det enda svakere, og det mest oppsiktsvekkende er egentlig ikke hvor mye som har blitt investert i slike fond, men at ikke mer penger har blitt tatt ut etter år med svak avkastning.

– Hva mener du lojaliteten bunner i?

Tematiske fond er en god måte for forvalterne å differensiere seg på, og som regel gir de høyere forvaltningshonorar enn andre typer fond.

Kenneth Lamont, senioranalytiker i Morningstar

– Endel fond er teknologitunge, og har hatt god absolutt avkastning. Like viktig er nok det at vi mennesker liker “stories” og lar oss fascinere av trender. Det er egenskaper som kan arbeide mot oss. Samtidig skal vi ikke glemme at tematiske fond er en god måte for forvalterne å differensiere seg på, og som regel gir de høyere forvaltningshonorar enn andre typer fond, sier Lamont.

Skeptisk: Kenneth Lamont, senioranalytiker i Morningstar, sier tema- og bransjefond har svakheter, men at de likevel kan bidra til meravkastning. Foto: Chris Renton

– Trendy, spekulative og risikofylte

Interessen for grønne fond toppet seg i januar 2021 med nettotegninger på hele åtte milliarder euro i europeiske energiomstillingsfond.

For de som kjøpte andelene da var tidspunktet imidlertid elendig, for samme måned nådde grønne aksjer all-time high på børsene.

Ifølge Lamont er hendelsesforløpet ikke unikt:

– Energiomstillingsfond var lenge de mest populære bransjefondene, men veldig mange investorer kom inn på toppen. En stor utfordring med tema- og bransjefond er at investorene kaster seg på det som er på moten. Resultatet er ofte en ketchupeffekt hvor mange investorer kommer sent inn i markedet, og til høye priser, for deretter å selge seg ut på feil tidspunkt.

– Betyr det at tema- og bransjefond er risikofylte?

– Mange av temaene som adresseres kan ha mye for seg, men de spiller seg aldri ut slik man opprinnelig så det for seg. Derfor blir tematiske fond gjerne spekulative. Det at fondene ofte er trendy, bidrar dessuten til at de blir sykliske, hvilket også skaper utfordringer, legger Lamont til.

Ifølge Morningstar har rundt tre fjerdedeler av bransjefondene vekstorienterte investeringsstrategier. Dermed var de sårbare da rentene begynte å stige for noen år siden, men det var også referanseindeksene. Lamont sier fokuseringen på vekst bidrar til at dagens tema- og bransjefond ofte har mer risiko enn tradisjonelle aksjefond, uten at det i seg selv trenger være negativt.

Det som imidlertid er en utfordring med bransjefond, er at mandatene ofte er for snevre:

– Snevre mandater bidrar til at bransjefond sjelden gjør det spesielt godt over tid. Mange investorer har brent seg på smale fond, og kanskje er dette grunnen til at fond med bredere mandater, såkalte broad thematic-fond, det siste året har seilt opp som den største kategorien blant europeiske tema- og bransjefond, utdyper Lamont.

Kan gi meravkastning

Men tema- og bransjefond er ikke bare sorgen. Til tross for svakhetene mener Lamont slike fond kan bidra til meravkastning:

– Fundamentalt er det ingenting galt med tema- og bransjefond, men de bør utgjøre en liten del av porteføljen din, temaet de adresserer bør gi mening og være forholdsvis tidløst, og kostnaden bør være akseptabel. Bruker du dem fornuftig, uten å forsøke å “time” markedet, kan tema- og bransjefond skape meravkastning, sier Lamont.

Anbefalinger

Enkelte tema- og bransjefond har imidlertid gjort det uvanlig skarpt. Siden det første fondet ble lansert i 2018, har “AI & big data”-fond gitt investorene fantastisk avkastning, og investerte man i dette da ChatGPT ble lansert for snaue to år siden, ville man i dag sittet med over 100 prosent avkastning.

Lamont vil imidlertid ikke anbefale investorer å gå inn i denne type fond:

– AI som konsept har eksistert i mange tiår, og dermed bør slike fond være tuftet på et solid tema som vil tåle tidens tann. Når det er sagt, er det fornuftig å vurdere “AI & big data”-fond med en viss skepsis fordi fond som har steget mye, før eller senere korrigerer ned. Spesielt tematiske fond.

– Er det noen typer tema- eller bransjefond du kan anbefale?

– Klimaproblemene og energiomstillingen er vedvarende utfordringer som ikke blir borte. I tillegg har prisingen av grønne aksjer kommet betraktelig ned, og fond som investerer i energiomstillingen er derfor mer interessante enn på lenge.

Listen med tema- og bransjefond er lang, og noen av dem vil med sikkerhet være tidlig ute med å identifisere viktige trender som igjen kan blir gullgruver for andelseierne. Når Lamont blir spurt om han tør trekke frem noen eksempler på nye og lovende bransjefond, humrer han:

– Det er favorittspørsmålet mitt, for det viser en grunnleggende feil tankegang. Selv om man skulle klare å identifisere kategorier som på ett eller annet tidspunkt får sitt gjennombrudd, slik som “AI & big data”, så vet man nemlig ikke når det skjer, og like viktig når dette oppfattes i finansmarkedene. Derfor blir dette en strategi med skyhøy risiko.

Heftig avkastning: “AI & big data”-fond har hatt en avkastning på over 100 prosent siden Chat GPT ble lansert for rundt to år siden. Bildet viser Jensen Huang, konsernsjef i Nvidia Corp. Foto: Annabelle Chih/Bloomberg

Uheldige nedstengninger

Endel tema- og bransjefond stenges, eventuelt fusjoneres de med andre fond. En nedstengning kan bunne i forhold som utilstrekkelig avkastning, eventuelt vekker ikke fondets tema interessen til investorene.

En annen måte å se det på, er at fond som ikke gir forvalteren tilfredsstillende inntekter sjelden overlever.

På sett og vis kan det virke som fondene som stenges ikke har livets rett. Lamont mener det imidlertid er ett viktig unntak fra denne regelen:

– Det er nok av eksempler på bransjefond som stenger, og at investorene taper på det. Eksempelvis ble det på 90-tallet lansert en rekke fond som investerte i den nye internettøkonomien. Etter at dotcom-boblen sprakk, ble de fleste av disse lagt ned eller fusjonert med andre fond. Likevel endret jo internett verden, og noen av selskapene som fondene investerte i, slik som Amazon, har blitt suksesshistorier uten like. Mye taler altså for at disse fondene burde fått overleve.

– Hva blir implikasjonene for investorene?

– Dette er eksempler på at man kan ha gjort det meste riktig, men så blir man presset ut og det til en lite gunstig kurs. Det viser at det er krevende å investere i tematiske fond.