USA blir stadig mer proteksjonistisk, og historien viser at det utenkelige kan skje. Donald Trumps kaotiske handelspolitikk beviser at Washington er villig til å bruke økonomiske virkemidler strategisk. Hva om USA i en krisesituasjon innfører restriksjoner eller beslaglegger utenlandske midler?
Oljefondet har tjent godt på sin USA-eksponering, men dette har gjort norsk økonomi ekstremt sårbar for politiske og økonomiske svingninger i verdens største økonomi. Ved utgangen av 2024 var 57 prosent av fondets aksjeportefølje plassert i USA. Fondets investeringer i selskaper som Apple, Microsoft og Nvidia betyr at norske verdier umiddelbart kan påvirkes av nye tollsatser, eksportrestriksjoner eller handelskonflikter.
Kun 27 prosent av fondet er investert i Europa, til tross for at over 65 prosent av Norges eksport går til EU/EØS
Vesten har allerede frosset 300 milliarder euro av Russlands statlige midler etter Ukraina-invasjonen (ref. EU-kommisjonen, 2023). Med et stadig mer uforutsigbart USA, kan vi stole på at det samme ikke skjer med oss i en fremtidig konflikt? Ekstreme scenarier som beslagleggelse er usannsynlige, men vi har plassert en enorm andel av nasjonalformuen i en økonomi som kan snu seg mot utenlandske investorer dersom proteksjonismen vokser.
Trumps handelstoll mot Kina i 2018 utløste en global handelskrig som førte til store verdifall på børsene. Dersom USA i fremtiden innfører lignende tiltak mot Europa, vil norske investeringer være direkte utsatt. Så lenge vi fortsetter denne ubalanserte eksponeringen, står vi i fare for å finansiere vår egen økonomiske ustabilitet.
I tillegg vil en forverret relasjon mellom USA og Kina kunne skape en dominoeffekt som påvirker globale forsyningskjeder og dermed svekker Oljefondets verdi. Et USA i proteksjonistisk modus kan velge å favorisere amerikanske aktører på bekostning av utenlandske investeringer, og det er ikke utenkelig at utenlandske fond vil kunne møte økte regulatoriske krav eller begrensninger.
Kun 27 prosent av fondet er investert i Europa, til tross for at over 65 prosent av Norges eksport går til EU/EØS. Europas økonomi er avgjørende for norsk verdiskaping, og likevel har vi valgt å overse dette til fordel for USA. En sterk europeisk økonomi er nøkkelen til stabil etterspørsel etter norske varer og tjenester. Samtidig er EU en mer pålitelig alliert, hvor vi deler verdier, regelverk og markedsadgang.
Europa har også betydelige vekstmuligheter. Tyskland satser 12 milliarder euro på teknologiske oppstartsbedrifter, og Italia investerer 1 milliard euro i kunstig intelligens. Europas konkurransekraft avhenger av økt kapitaltilgang, men Norges kapital flyter heller til USA enn til vårt eget kontinent. Dette er ikke bare en finansiell skjevfordeling – det er en strategisk feilprioritering.
Mangelen på investeringer i Europa svekker Norges langsiktige interesser. Europas industri skaper etterspørsel etter norsk energi, transport og teknologi. Ved å investere mer i europeiske selskaper og prosjekter, kan Norge sikre et tettere samarbeid med sine viktigste handelspartnere. Dette vil også gi norske selskaper større muligheter for vekst i en økonomisk sfære der vi allerede er sterkt integrert.
Det er også et spørsmål om å bidra til et mer robust europeisk kapitalmarked. Europas teknologiselskaper trenger kapital for å vokse, og hvis Norge investerer mer i europeiske vekstbedrifter, kan vi være med på å forme en fremtid hvor Europa er en sterkere økonomisk aktør på verdensbasis. En mer diversifisert forvaltning av Oljefondet vil dermed ikke bare beskytte Norges verdier, men også styrke vår økonomiske og strategiske posisjon.
Norge har en unik mulighet til å lede an i en smartere fordeling av investeringene. Dersom vi dirigerer en større andel av Oljefondet mot strategiske europeiske prosjekter – innen grønn energi, teknologi og infrastruktur – vil vi redusere risikoen og sikre vekst der den trengs mest.
Vi har bygget vår velstand på kloke investeringer før. Det er tid for neste strategiske valg: å redusere avhengigheten til USA og styrke investeringene i Europa.
Glenn Agung Hole
Førsteamanuensis i entreprenørskap, økonomi og ledelse ved Universitetet i Sørøst-Norge
