– På den tiden var aksjemarkedet ekstremt dyrt. Så kom finanskrisen og alt kollapset. Da kunne man kjøpe én krone for 80 øre, så jeg dyttet alt tilbake i aksjefond.

En timing som viste seg å være riktig. I forkant hadde han nemlig flyttet sine forvaltningskunder over til rentemarkedet som en del av den økonomiske butlertjenesten i Finansco.

En måned før Jonas presenterte Jens som ny finansminister, gikk også Furuseth offentlig ut og sa at Jens er den eneste som kan redde Arbeiderpartiet. Men han trodde ikke Jens ville takke ja hvis han ble spurt.

– Du er treffsikker…

– Jeg har ingen spåkule, men har sett på og analysert finansielle markeder i 25 år. Da får jeg en følelse av hvor vi er i en syklus.

Furuseth lirker en snus under leppen og tar nok en slurk nybrygget kaffe for å kjøpe seg tid.

– Alt handler om timing. Du er for sent ute hvis du skal vente til ting ser bedre ut. Den høyeste avkastningen i aksjemarkedet får du når alt går fra å være fullstendig ravnsvart til litt mindre natta.

– Hva skal investorer gjøre nå?

– Kjøp under panikk. Det var panikk for noen uker siden, og den kan komme igjen, sier Furuseth – uten tegn til snev av bekymring:

– I aksjemarkedet er det slik at når den opplevde risikoen er lav, er den faktiske risikoen høy. Og når du opplever at risikoen er høy, da er den faktiske risikoen lav. Det farlige aksjemarkedet er ikke det vi ser, for det er allerede priset inn. Svært få klarte å forutse finanskrisen, det var en «sort svane». Men det som skjer med Trump nå har jeg aldri vært med på tidligere, sier den autoriserte finansrådgiveren, som er blitt omtalt som både samfunnsdebattant, finansmann og rikingenes forsvarer.

– Usikkerheten er større enn på lenge. Vi har en politikerskapt nedtur som er én manns verk. Han går inn med åpne øyne for å lage en politikk som skader verdensøkonomien, og det er jo litt spesielt.

– Forstår han konsekvensene?

– Trump har noen flinke folk rundt seg, men det er vanskelig å forstå motivasjonen hans. Det blir heftige skatteøkninger for forbrukerne; en slags omvendt Robin Hood-politikk. Bedriftseierne får skattekutt, mens forbrukerne får det enda vanskeligere. Og forskjellene vil øke. Du får ingen kompetente økonomer med på at dette er en god idé, hevder 47-åringen.

Et eple milevis unna stammen

At Eirik Furuseth skulle havne i finansmiljøet var like sannsynlig som at en kjøttelsker vil bli tatt imot med kjærlighet på et møte i Natur og Ungdom. Han vokste opp i den lille bygda Greipstad utenfor Kristiansand. Foreldrene var AKP-ml’ere og faren politisk aktiv i Rødt. Selv stemte Furuseth SV ved skolevalgene, fordi han synes de fremsto som det snilleste partiet. I mangel av så mye annet å finne på spilte han håndball og ble god. Full av ungdommelig selvtillit og komplett mangel på bakkekontakt, trodde han at han skulle bli proffspiller. Da det gikk opp for ham at det ikke kom til å skje, pakket en nedbrutt ung mann med identitetskrise sekken og reiste nordover for å gjennomføre førstegangstjenesten. I en stille stund leste han HegnarOnline og så at Kapital Data søkte en annonseselger. Med erfaring både som tømmerhugger og fra telefonsalg, fikk Furuseth jobben.

– Jeg kommer jo fra en liten bygd, og trodde arbeidsantrekket hos Trygve Hegnar var dress. Så jeg møtte opp første arbeidsdag i Bygdøy Allé i en konfirmasjonsdress som var 25 centimeter for kort på bena og en skjorte med kinakrave. Jeg hadde sovet på parkeringsplassen i bilen, en Rent-A-Wreck, og allerede klokken syv sto jeg klar utenfor hovedinngangen for å tjene nok penger til å kunne ta en utdanning. Jeg vet ikke om han husker det, men jeg ble møtt med «Hei, du må være Eirik», av Hegnar. Det gjorde inntrykk.

Han flyttet fra bilen og inn i et kollektiv i Vika, solgte vanvittig bra, og i stedet for lønnsøkning fikk han arbeidsgiver til å betale BI-studier på kveldstid. Da kunne han fortsette å tjene mye penger på dagtid, studere på kveldstid, jobbe som dørvakt i helgene og fortsette med håndballen. Det er 25 år siden og alle piler pekte mot nordøst. Hodejegerne hadde fått med seg salgstalentet fra Kapital Data, og da de ringte fra MCI Worldcom og lokket Furuseth til å reise Europa rundt å selge lukkede nettverk, lot han seg friste. Men det gikk galt. Boblen sprakk, og da selskapet kunne tilby sluttpakke uten arbeidsplikt, var unge Furuseth den første til ivrig å rekke opp hånden.

– Så viste det seg at det ikke var lett å få ny jobb, for de var jo borte, men til slutt fikk jeg napp hos Postbanken i Akersgaten. Det ledet meg inn i finansbransjen. Jeg solgte spareprodukter på den tiden da alle kalte seg uavhengige rådgivere, men ingen i realiteten var det. Det handlet mest om å lure gamlinger til å kjøpe spareprodukter med trebokstavsforkortelser som ingen skjønte noe av, i et marked preget av cowboytilstander hvor alle kunne starte opp.

Startet forløperen til Finansco

Så også han. Sammen med en kamerat startet Furuseth opp rådgivningsselskapet Totalvekst i 2004. I 2007 syntes Finanstilsynet det var en god idé å rydde opp i en bransje hvor gebyrene var skyhøye, og forbrukerne i flere tilfeller ble lurt trill rundt til å kjøpe produkter de ikke trengte. På samme tid fikk Totalvekst en telefon fra Acta i Stavanger. De ville kjøpe den lille, brysomme konkurrenten for 50 millioner kroner.

– Vi var skyhøye på oss selv, og sa nei. Et halvt år etterpå fikk vi varsel om at de ville frata oss konsesjonen fordi produktene var for dyre. Men vi solgte jo produkter for Pareto og DNB til fastsatte priser! Det var helt høl i huet, og et bevis på hvor galt det kan gå når en tilsynsmyndighet skal rydde opp i en hel bransje ved å gå løs på noen mindre aktører. Flere advokater har brukt oss som et eksempel på akkurat dette, sier Furuseth og nærmest trøster seg selv:

– Men det var kanskje bra at jeg ikke fikk 25 millioner kroner som noen- og tyveåring.

Med en blanding av skuffelse, sinne, aggresjon og fandenivolskhet, ispedd et ønske om å rydde opp i en ikke-uavhengig rådgivningsbransje med returprovisjoner, startet Furuseth opp Finansco sammen med Pål Tverdal og Thomas Nordby i 2008. Finansco skulle ikke tjene penger på returprovisjoner, men være blant de første uavhengige finansrådgiverne i landet.

– Den forretningsmodellen vi fikk spikret i 2012 er fortsatt den vi bruker. Men det tok oss tolv år før vi begynte å tjene penger. Spesielt under pandemien, hvor rentene var null, fikk vi flere titalls millioner kroner i resultatathonorar, sier en synlig stolt partner. Kundene har alt fra noen millioner til et par med over 1 milliard kroner i investerbar formue.

– Nå har vi to av dem på vei inn, og det er en helt annen liga for oss, innrømmer Furuseth, som eier rundt en fjerdedel av selskapet.

Nå har Finansco 22 ansatte som omsatte for 61,2 millioner kroner i fjor, med 11,1 millioner igjen på bunnlinjen. Samlet omsetning de fem seneste årene er på 277,8 millioner kroner og 50,4 millioner kroner i plussresultat på driften. Personlig har Furuseth kjøpt et enormt hus i Holmenkollen, og nylig byttet han ut Porschen med en Maserati Grecale Folgore.

– Denne er elektrisk, og jeg kjører den for å redde verden, sier han uten snev av troverdighet. Sannheten er at han liker statussymboler.

– Apropos miljø – er ESG et sted du plasserer penger nå?

– Blant private investorer var det større fokus på ESG i perioden 2020–2022. Det ble blåst opp en grønn boble, og da den sprakk viste det seg at investorene er mer opptatt av avkastning enn miljø. Men når det er sagt, liker jeg at verden går i en mer bærekraftig retning.

– Ser du andre bobler nå?

– Jeg tror at det norske og nordiske high yield-markedet er høyt priset, og at en del eiendomssyndikater feilrapporterer verdier. Der er det mye rart. Kjøp heller aksjer i Olav Thon Eiendomsselskap enn illikvide papirer, sier mannen som konsekvent mener det er feil å råde folk til å sitte stille i båten når hele verden endrer seg.

Stille ble det heller ikke da Furuseth mer eller mindre frivillig havnet i rampelyset i 2022, i etterkant av skytingen mot London Pub og Per på Hjørnet under pridefeiringen.

– Sikkert litt sleivete, men jeg reagerte på TV2 sin påfallende passive dekning av saken. Det er soleklart at TV2 nyhetsredaktør Karianne Solbrække er inhabil i saker om islamisten og hennes tidligere kjæreste Arfan Bhatti, som hadde kontakt med siktede Zaniar Matapour i forkant av angrepet. Dette la jeg ut til mine venner på Facebook, og Fredrik Græsvig var av en eller annen grunn blant dem, sier han og rister nesten umerkelig på hodet.

Græsvig fyrte seg opp og sendte melding til Furuseth der det sto noe slikt som at det ville vært interessant å lage en sak på hva idrettsklubben Njård, hvor Furuseth er håndballtrener, og hva Finansco synes om hans hatytringer om skeive og muslimer.

Det ble en voldsom baluba, for Furuseth har aldri sagt et nedsettende ord om noen av gruppene, snarere tvert i mot. TV2 ble felt av PFU, og Gresvig la seg flat. Gjennom TV2 skrev han at han selvfølgelig ikke skulle ha sendt henvendelsen, og forstår at dette kan svekke tilliten til ham som journalist. Noen direkte beklagelse har Furuseth aldri fått, og han har ikke hørt fra Gresvig siden.

– Gresvig var ikke lenge i fryseboksen før han ble tatt inn i varmen igjen av sine bransjekolleger. Hadde dette vært i finansbransjen, ville det ikke vært lett å komme tilbake etter å ha gjort noe slikt.

Slik reduseres formuesskatten

– Garanterer du at dere kan gi privatpersoner høyere avkastning enn om de selv handler andeler i globale indeksfond på månedlig basis?

– Nei, jeg er langt fra sikker på at du vil få høyere avkastning med oss sammenlignet med globale indeksfond. Men når det skjer endringer i for eksempel skattereglene eller det skjer noe med familien, sørger vi for at fremtidsfullmakten og testamentet er på plass, slik at vi passer på fremtidig avkastning. Kundene må også ha en riktig risikoprofil og en plan for fremtidig generasjonsskifte. Vi har også et eksempel på en kunde som skulle by på en hytte på en rød dag. Da ringte hun til oss, slik at vi kunne forsikre om at finansieringen var i orden. Banken var stengt.

Det er flere internasjonale PE-fond som har beilet rundt Finansco, men selv om Furuseth hadde et papirtap på rundt 25 millioner kroner ved å si nei til Actas tilbud om å kjøpe Totalvekst i sin tid, står både han og medgründer Pål Tverdal på sitt. Finansco er ikke til salgs.

– De to største konkurrentene våre, Formue og Söderberg & Partners, eies av internasjonale PE-fond. De tenker jo kortsiktig og pynter bruden for å selge igjen. Vi vil se hvor bra selskap vi kan klare å bygge, og vi har et evighetsperspektiv. Da blir det også en sunnere bedriftskultur. Når konkurrentene våre, som er kjøpt opp av PE-selskaper, får inn konsulenter fra McKinsey som kapper hoder for å kutte kostnader, skal vi være der og plukke opp de beste folkene. Når vi har et langt tidsperspektiv for våre formuende kunder, synes jeg personlig det ville være rart å ha en eier som skal selge selskapet om noen år, sier han retorisk.

– Noen tips til hvordan man kan redusere formuesskatten?

– Bortsett fra å kjøpe en primærbolig som viser seg å være et totalt oppussingsobjekt hvor det går med et titalls millioner ekstra, spør han, og tenker på egen situasjon.

– Det er ingen måter å komme seg unna på, men det er jo noe rabatt på hus, hytte, aksjer og aksjefond. Skal du slippe helt unna må du flytte til Sveits, Sverige eller nesten hvilket som helst annet europeisk land. Formuesskatt er det nesten bare vi som har, og tidligere denne uken varslet finansministeren at han ikke ville fjerne den. Det blir som at norske bedriftseiere skal løpe hundre meter med en hekk hver tiende meter, mens utenlandske eiere kan løpe hundre meter rett frem. I stedet for å heie frem eget næringsliv, diskriminerer de norske myndighetene nordmenn. Det er helt forståelig at bedriftseiere, gründere og formuende flytter til Sveits.