De siste årene har indeksfond blitt stadig mer populære. Ifølge Apollo Global Management utgjør passive investeringsstrategier nå over 50 prosent av det globale markedet for aksjefond og ETFer – mer enn en dobling siden 2014.

Et passivt forvaltet aksjefond (indeksfond) som bare har som ambisjon å matche en indeks, høres kanskje kjedelig ut. For mange kan det derfor være forlokkende å betale litt ekstra for et dedikert forvalterteam som kontinuerlig jobber med å slå markedet, altså et aktivt forvaltet aksjefond.

Merkostnaden aktiv forvaltning representerer kan dessuten fremstå som moderat, og er ofte under ett prosentpoeng pr. år. Men selv om kostnaden virker beskjeden, bidrar den til at svært få aktive forvaltere – etter kostnader – klarer å slå referanseindeksen over tid. Trolig forklarer dette mye av den økende interessen for indeksfond og ETFer.

Det er først og fremst i de likvide markedene at aktive forvaltere sliter. Ifølge Morningstar har 87 prosent av aktive amerikanske aksjefond underprestert referanseindeksen det siste tiåret. Tallenes tale er enda klarere for europeiske fond, hvor hele 92 prosent av de aktive fondene har underprestert indeksen i samme periode.

Kenneth Lamont, principal i Morningstar, peker på store fordeler ved indeksfond.

– Det er flere tungtveiende fordeler ved indeksfond, og for langsiktig sparing – eksempelvis til pensjon og barn – er det nesten en no-brainer å investere i denne typen fond, sier fondseksperten.

Tre fordeler

Ifølge Lamont er det tre store fordeler med indeksfond.

– Gode indeksfond gir deg solid diversifisering, lave kostnader – og du drar nytte av wisdom of the crowds (flertallets visdom).

Han understreker at sistnevnte primært er relevant i likvide og effisiente markeder.

– Høy likviditet bidrar til riktigere prising, og det kan passive investorer dra nytte av. Satt på spissen er de gratispassasjerer som kan ta prisingen for gitt, uten å betale for dyre forvaltere. I USA har passive investorer faktisk blitt kalt unamerican, nettopp fordi de – i motsetning til aktive forvaltere – tar prisingen for gitt og ikke gjør selvstendige investeringsanalyser.

Norske indeksfond

Norge er blant markedene hvor aktivt forvaltede aksjefond har gjort det best. Ifølge Morningstar har snaut 47 prosent av de aktivt forvaltede aksjefondene slått referanseindeksen etter kostnader det siste tiåret. Ser man fem år tilbake, har 54 prosent av forvalterne slått indeksen etter kostnader.

De relativt gode tallene for norske aktive fond går på bekostning av Morningstar-stjernene passive fond har oppnådd. De er, som tabellen viser, moderate – altså en indikasjon på historisk middelmådig risikojustert avkastning.

Lamont ser flere grunner til at aktiv forvaltning kan gi mer mening i det norske markedet.

Norge er et marked som skiller seg ut, og resultatene til de aktive forvalterne er oppsiktsvekkende gode.

Kenneth Lamont, principal i Morningstar

– Norge er et marked som skiller seg ut, og resultatene til de aktive forvalterne er oppsiktsvekkende gode. Muligens fokuserer de passive fondene for mye på de største selskapene, mens aktive forvaltere klarer å skape merverdi ved å ta posisjoner i mindre selskaper som får lite oppmerksomhet og kanskje ikke er en del av OBX-indeksen i det hele tatt. Trolig skyldes dette at færre investorer vurderer norske selskaper, noe som igjen gir aktive forvaltere flere muligheter til å finne feilprisede aksjer.

Hva ser man etter?

Aktive og passive fond evalueres på samme måte når Morningstar deler ut stjerner, og dermed er de i direkte konkurranse. Passive fond belønnes altså ikke for hvor godt de har “matchet” referanseindeksen – kun den risikojusterte avkastningen vurderes.

Morningstar-stjernene får mye oppmerksomhet, men Lamont mener man bør være forsiktig med å velge fond på bakgrunn av dem.

– Tildelingen av stjerner er utelukkende en kvantitativ vurdering basert på historiske data, og de forteller lite om hvilke fond som kommer til å gjøre det best fremover. Jeg vil heller anbefale at man lener seg på Morningstars medaljerating, som er fremoverskuende. Her evaluerer vi blant annet forvalterteamet, fondets strategi, graden av diversifisering, investeringsrasjonalet og kostnadene.

– Hvor godt treffer dere med dette?

– Vi gir ingen garanti, men statistikken viser at fond med gull-, sølv- og bronse­rating gir bedre risikojustert avkastning enn gjennomsnittet. Det gjelder også aktivt forvaltede fond.

Oppoverbakke for aktive fond

En betydelig del av den globale børsoppgangen det siste tiåret kan tilskrives The Magnificent Seven-aksjene. Lamont mener himmelferden til disse aksjene har skapt hodebry for mange aktive forvaltere.

– I praksis har det vært krevende for aktive forvaltere å være overvekt i The Magnificent Seven-aksjer. Dette har bidratt til at mange globale og amerikanske aktive fond gjennom flere år har hatt svakere avkastning enn indeksfondene. Når det er sagt, er det enkelt å gjennomføre slike analyser i ettertid, og som regel vil man kunne finne drivere som forklarer svake avkastningstall.

– Når gjør aktivt forvaltede fond det bra?

– Typisk må man se på kortere perioder – som for eksempel da aktive forvaltere gikk tungt inn i de “riktige” sektorene under gjenåpningen etter covid-19. Samtidig skal man ha i bakhodet at når man ser på så korte perioder, er det mer krevende å skille flaks fra dyktighet, avslutter Lamont.