De siste fire kvartalene på rad har DNB levert negativ utvikling på bankens viktigste nøkkeltall, nærmere bestemt netto renteinntekter.

I tredje kvartal la DNB frem en rentenetto på 15,99 milliarder kroner, noe som var litt svakere enn analytikernes forventninger. I andre kvartal var rentenettoen på 16,15 milliarder kroner, mens kvartalet før utgjorde nøkkeltallet 16,41 milliarder kroner.

Tredjekvartalsrapporten til DNB viser at innskuddsmarginen, som har vært en skikkelig gullgruve, er under kraftig press. 

Innskuddsmargin er differansen mellom referanserenten og den renten banken betaler på innskudd, altså hvor mye billigere innskudd er enn å finansiere seg i markedet. En fallende margin slår negativt på rentenettoen.

Rentenettoen styres i stor grad av to ting: hvor bred utlånsmarginen er på lånene, og hvor bred innskuddsmarginen er på innskuddene, vektet med hvor store volum banken har av hver.

Fallende margin

Tilbake til innskuddsmarginen er det personmarkedet som trekker mest ned. Her falt innskuddsmarginen fra 1,53 til 1,30 prosent i kvartalet, og ned fra 1,82 prosent for ett år siden. Samtidig økte utlånsmarginen fra 1,04 til 1,20 prosent, noe som bidro til at rentenettoen steg.

I bedriftsmarkedet i Norge falt innskuddsmarginen fra 1,01 til 0,92 prosent gjennom kvartalet, mens utlånsmarginen var tilnærmet uendret på 2,18 prosent. Netto renteinntekter var i praksis stabile her, hjulpet av volum.

I segmentet for store og internasjonale kunder var innskuddsmarginen stabil på 0,12 prosent, mens utlånsmarginen ble noe smalere, fra 2,30 til 2,25 prosent. Rentenettoen holdt seg omtrent uendret.

Samlet for konsernet falt innskuddsmarginen med 11 basispunkter, mens utlånsmarginen økte med 7 basispunkter i tredje kvartal. Med utlån opp 1,2 prosent og innskudd ned 0,3 prosent, ble den samlede kundespreaden svakt svakere, i tråd med at rentenettoen falt til 15,99 milliarder kroner.

– Styrer etter volumvektede marginer

– Innskuddsmarginene faller. Hva er de store driverne bak det?

– Vi styrer etter volumvektede marginer. Marginer pr. kundebestand er vanskelige å lese nå fordi pengemarkedsrenten beveger seg i forkant av rentekutt, og reprising tar om lag åtte uker å slå inn, sier konsernsjef Kjerstin Braathen, og fortsetter:

– Volumvektede marginer ligger flatt i personmarkedet, litt ned i bedriftsmarkedet i Norge og flatt for de største kundene. Det er ingen store marginbevegelser, selv om vi ser noe underliggende press fra pågående reprising. Vi har også en viss dreining fra høymargin- til lavmarginvolumer for de største bedriftene, men volumene er fortsatt lønnsomme.

– Hvordan ligger dere an i reprising av innskudd, foran eller bak markedet?

– Vi har mange prispunkter på innskudd, særlig for personkunder. Tredje kvartal gir normalt fall i innskudd fordi folk bruker penger i ferien. I år var fallet mindre enn vanlig. Midler som ble tatt ut i vår etter uroen, er i stor grad investert igjen og står ikke på konto. Alt i alt ser vi ingen tegn til at vi ikke er konkurransedyktige på innskudd, sier Braathen.

– Hvor er konkurransen sterkest nå, i personmarkedet eller bedriftsmarkedet?

– Det er sterk konkurranse over hele linjen. Mange banker har god kapitaltilgang, og vi opplever størst fokus på utlånssiden. Det er ikke uvanlig, og det treffer bredt i markedet. Det er positivt for kundene, så lenge konkurransen er rasjonell, sier hun.

Høy sparing

Onsdag la DNB frem et resultat før skatt på 13,3 milliarder kroner i tredje kvartal, mot en forventning på 13,3 milliarder kroner, ifølge estimater innhentet av selskapet selv.

Egenkapitalavkastningen endte på 15,8 prosent, mot 18,9 prosent i samme periode i fjor.

Banken tok tapsavsetninger på 862 millioner kroner i kvartalet, mot forventede tapsavsetninger på 630 millioner kroner. 

– Dette er et godt tredje kvartal, som også reflekterer at det går bra i norsk økonomi og at kundeaktiviteten er høy. Det er som vanlig litt roligere i feriemånedene, men aktiviteten tok seg kraftig opp i september, sier Braathen.

Hun trekker frem at mange av kundene setter pengene sine i fond og andre spareprodukter.

– Vi har rekordvolumer på spareavtaler, og kundene våre sparer nå mer enn 1 milliard kroner i måneden. På bedriftsmarkedet ser det litt roligere ut, men underliggende aktivitet er høy, og den økte mot slutten av kvartalet, sier Braathen.

Onsdag klokken 11.30 var DNB-aksjen ned 4,8 prosent til 260 kroner.