Enorm lønnspakke gjeninnføres
Tesla-sjef Elon Musk har vunnet en syv år lang kamp og får gjeninnført lønnspakken på 140 milliarder dollar.


Elon Musk får gjeninnført sin aksjebaserte lønnspakke fra 2018, som stammer fra hans rolle som Tesla-sjef og som i dag er verdt 140 milliarder dollar. Det skriver Bloomberg.
«Jeg prøver å ikke starte kamper, men jeg fullfører dem», skriver Musk i en kryptisk melding på X.
Høyesteretten i Delaware har konkludert med at den forrige beslutningen må reverseres, etter at anklager om at Musk påvirket styremedlemmer under utformingen av pakken ble tilbaketrukket.
«En total heving etterlater Musk ukompensert for hans tid og innsats over en periode på seks år», heter det i rettspapirene.
Planen på 140 milliarder dollar faller riktignok i skyggen av Tesla-sjefens seneste lønnspakke, som er på hele 1.000 milliarder dollar. Den innfris dersom Tesla møter en rekke mål over de neste ti årene.
Oljefondet stemte nei
Tesla-investorene stemte to ganger i favør av planen, men Delaware, der selskapet den gang hadde hovedkvarter, satte foten ned etter at en enkelt aksjonær med kun ni aksjer saksøkte for å få domstolen til å blokkere planen.
Rettsavgjørelsen ble fattet av dommer Kathaleen McCormick, som slo fast at lønnspakken var fremforhandlet under uryddige forhold. Ifølge dommen hadde Musk for tette bånd til dem som forhandlet frem pakken, samtidig som det manglet tilstrekkelig åpenhet. Dette mente dommeren var i strid med Delawares forretningslover.
Musk var som forventet klin uenig, og gikk knallhardt ut mot McCormick og Delaware. Tesla endte med å sette opp nytt hovedkontor i Texas, og forlot dermed delstaten som er hjem til over 60 prosent av Fortune 500-selskapene. De seneste årene har flere lover blitt innført for å gjøre det vanskeligere å saksøke ledelsene i selskaper, nettopp for å hindre ytterligere flukt.
Tesla-styret godkjente lønnspakken i fjor, og den har vært den mest verdifulle noensinne for en toppsjef i et børsnotert amerikansk selskap. Likevel har den møtt betydelig motstand. Blant kritikerne var det norske Oljefondet, som stemte «nei» til pakken da aksjonærene skulle ta stilling til den.