Hjemmeroboten Neo er nå til salgs i USA for 200.000 kroner. Gründer Bernt Børnich og resten av selskapet ligger med det i front av konkurransefeltet om å lansere en humanoid til privatmarkedet. Det kan bety massivt salg og økende verdier om de lykkes.
I fjor høst ble det mye oppmerksomhet rundt en forestående emisjon i 1X, og at Goldman Sachs var en av tilretteleggerne. Angivelig skulle det hentes 1 milliard dollar med en verdsettelse av selskapet på 10 milliarder dollar, eller 100 milliarder norske kroner.
Finansavisen har vært i kontakt med flere av aksjonærene i det norske selskapet 1X Holding, som eier 46 prosent av 1X Inc., og de forteller at det er lite informasjon å få fra selskapet rundt pengeinnhentingen.
– Jeg har forsøkt å sondere litt rundt, men det er lite informasjon å finne, sier en aksjonær.
Mulig markedsleder
Det som kan dokumenteres er at mange nåværende og tidligere ansatte i løpet av høsten har utøvd opsjonene de sitter på i 1X Holding. I offentlige kunngjøringer i Brønnøysundregisteret kommer det frem at styret i selskapet ga ledelsen rett til å øke aksjekapitalen med 32.000 kroner, og at det skulle kunne utstedes like mange aksjer. Fullmakten er gyldig frem til april 2026. På et styremøte i starten av desember kjøpte en tidligere ansatt 75 aksjer i 1X Holding. På det tidspunktet var det totalt utøvd 5.426 opsjoner, og det gjensto drøyt 26.000.
Vedkommende fikk kjøpe aksjene til den forhåndsavtalte prisen på 1.190 kroner. En annen tidligere ansatt snakker med Finansavisen, men ønsker å være anonym. Vedkommende utøvde sine opsjoner i løpet av 2025, og aksjene ble tildelt i 2021. Prisen på vedkommendes aksjer var 1.190 kroner for de fleste aksjene, men 1.700 kroner for en liten del. Den høyeste avtalte innløsningsprisen som kommer frem i dokumentene er 4.380 kroner.
– 1X vil bli markedsledende om de klarer å være det første selskapet som kommer med roboter til markedet. Aksjene kan bli verdt en formue om jeg beholder dem, sier den tidligere ansatte til Finansavisen.
Personen solgte aksjer i 2023 til en kurs på 417 dollar, men at vedkommende ikke angrer. Det ble også solgt noen aksjer i starten av 2025. Nå er målet å beholde resten.
– Jeg ble tilbudt 5.000 dollar for hver aksje, men jeg vil holde på dem, sier vedkommende.
Vil sikre seg
En tidligere ansatt, som også ønsker å være anonym, løste inn aksjer i forbindelse med de første finansieringsrundene.
– Det var veldig stas fordi jeg ikke hadde vært borti noe sånt før, men nå er verdien så høy at jeg holder på dem, sier vedkommende.
De som sitter med aksjer opplever nemlig stor interesse for aksjene sine. Meglerhusene snuser opp eiere, og det er blitt en populær markedsplass der man kan kjøpe unoterte aksjer. Men det er tungrodde prosesser. Mange legger ut aksjene sine for å få bekreftet verdien på grunn av spekulasjoner.
– Mange tenker nok at det er bedre å få ut verdier nå. Det er vanlige folk med hus og hjem og bil og båt, som kan tenke seg en romsligere hverdag. Det er ikke mye informasjon å få om priser og progresjon. Da blir det å sikre seg nå, sier vedkommende.
Det kan være mange ulike grunner til at nåværende og tidligere ansatte ønsker å utøve opsjonene sine. En viktig grunn kan være skatt. Så lenge man kun sitter på opsjonen har det ingen skatteeffekt for personen, men så fort de blir konvertert til aksjer kommer skatteetaten på banen. Da må det betales inntektsskatt av differansen mellom innløsningskursen, og markedsverdien av aksjene.
Når selskapet ikke er børsnotert, må man finne andre måter å fastsette markedsprisen på. Det kan være en emisjonskurs som setter verdien, eller prisen på aksjer som er omsatt fritt.
Det seneste året har prisene på omsatte 1X Holding-aksjer skutt i været. Finansavisen omtalte i fjor fotograf Arthur Halseid som har sittet på aksjer i selskapet i en årrekke. I fjor solgte han rundt 5.600 aksjer. De første aksjene ble solgt til kurser mellom 600 og 700 dollar på vårparten, og så flere aksjer i fjor sommer for mellom 1.000 og 1.300 dollar.
Skattespørsmål
På nettstedet Hiive.com, som forsøksvis holder oversikt over transaksjoner i det private markedet, er aksjene i 1X Holding listet på 3.700 dollar.
Det er lite sannsynlig at det blir markedsprisen som aksjeeierne må betale skatt av, men den blir helt sikkert langt høyere enn den drøye tusenlappen de betaler for aksjen.
Like fullt kan det være lønnsomt å ta skatteregningen så raskt som mulig. Dersom de beholder aksjen, og verdien stiger til 10.000 dollar pr. stykk, vil de få kapitalskatt på økningen. Skulle de flytte aksjene over i et eget holdingselskap vil de slippe skatt helt til verdiene eventuelt tas ut av selskapet.
Dersom alle de 32.000 opsjonene blir utøvd, er det snakk om massive verdier for de som sitter på dem.
Skulle prisingen på 10.000 dollar pr. aksje materialisere seg, vil det innebære aksjeverdier på 3,2 milliarder kroner.
Da snakker vi om den ene runden fra 2024. Det er sannsynlig at det har vært delt ut opsjoner i selskapet før dette. Både store og små aksjonærer håper nå på tidenes gevinst i 1x. Selskapsstrukturen er litt komplisert og det er både et norsk og et amerikansk holdingselskap. I det norske eier vindkraftmilliardær Lars Helge Helvigs Valinor snaut 10 prosent av aksjene og sitter altså på verdier på svimlende 4,6 milliarder kroner dersom den varslede finansieringsrunden landes. Seriegründer Jakob Hatteland har en egen evne til å havne på eiersiden i oppstartsvinnere, men 1x kan være én av hans beste investeringer med 2,6 prosent av aksjene.
Kjente investorer
1x har vekket oppmerksomheten hos store investorer med dype lommer. I 2023 gikk AI-giganten OpenAI tungt inn i 1X med sitt investeringsfond, i en finansieringsrunde sammen med blant andre Tiger Global og norske investorer. Året etter styrte EQT Ventures en runde hvor 100 millioner dollar ble hentet til en verdsettelse på 850 millioner dollar. Sandwater, Skagerak Capital og Nistadgruppen tegnet seg for aksjer.
Store deler av driften er flyttet fra Moss til USA for å kunne hente penger på høyere verdsettelse, og det er lettere å få tak i kapitalen i Silicon Valley. En kilde forteller om helt andre muligheter innen robotikk nå som AI er kommet på banen. Nå er det mulig å koble det digitale over i fysisk bevegelighet.
– Man ser en helt annen mulighet i robotikk nå som AI er kommet på banen. Du hører snakken om AGI og kunstig intelligens, og hvordan man kobler det som skjer i det digitale over til manipulasjon, å flytte noe i den fysiske verden. Det er en enkel business case, sier den tidligere ansatte.
1X-gründer Bernt Børnich har ikke besvart Finansavisens henveldelse til denne saken.
