– Vi så egentlig for oss dette for bilindustrien, møbler og lignende. Men nå produserer vi for det svenske forsvaret, sier Ragnhild Wiborg som er styreleder og medeier i Papershell.
Produktet er en fiberkompositt basert på cellulose. Papp prepareres med et bindemiddel og presses med høyt trykk og varme, og kan dermed erstatte materialer som hard plast, aluminium, karbonfiber og glassfiber.
Selskapet ble startet i 2021, og fabrikken sto klar først i slutten av 2024. Likevel har forsvarssektoren på kort tid blitt selskapets viktigste kunde.
– Det siste året har nesten to tredjedeler av det vi har solgt, gått til forsvarsformål, sier Wiborg.
Nøyaktig hva selskapet leverer til forsvaret er Wiborg tilbakeholden med å gå i detalj om. Fra hjemmesiden til selskapet fremkommer det at komponentene blant annet knytter seg til droner, i tillegg til kretskort.
Uavhengighet fra Kina
Ifølge Wiborg kommer over 95 prosent av verdens kretskort fra Kina eller andre asiatiske land, og mye av materialet som brukes i droner har opprinnelig kinesisk opphav. Det samme gjelder langt på vei karbonfiber og glassfiber.
– Det Papershell har lært, er å være ekstremt agile og raske. Vi kan produsere i volum, med innsatsfaktorer som har korte reiser og kommer fra Europa. Det finnes uendelig mye papp i Skandinavia. Også er det en fordel at vi ikke er avhengige av Kina.
– Vi er kompatible i styrke og ytelse med både karbonfiber og glassfiber. I tillegg er vi priskonkurransedyktige. Vi kan raskt stille om produksjonen fra en komponent til en annen, som gjør oss agile, sier Wiborg.
Sikter mot børs
Papershell har fått tildelt over 40 millioner euro fra EU Innovation Fund til å bygge opp selskapets neste, større fabrikk. Tilskuddet dekker halvparten av et prosjekt på rundt 900 millioner kroner – den resterende summen må selskapet hente inn selv, gjennom egenkapital eller gjeld.
– At vi henter inn kapitalen er et krav for å få tildelt pengene. Det er lettere å hente kapital i takt med byggingen hvis vi er børsnotert, sier Wiborg.
– Et naturlig neste steg er en børsnotering. Planen er notering i slutten av året eller starten av neste år. Vi har ikke bestemt oss helt for i hvilket tempo vi henter inn kapitalen, ettersom det kan gjøres i flere steg.
– Hva tror du selskapet vil verdsettes til ved en børsnotering?
– Det er for tidlig å si noe om verdi. Vi jobber med flere større kontrakter – både innen forsvar, men også andre områder, som byggeindustrien, der vi kan erstatte store volumer. Basert på kontraktene vi forhandler om nå, har vi et godt grunnlag for en børsnotering.
I selskapets siste kapitalrunde, en mindre bridgefinansiering knyttet til utstyrsinvesteringer for leveransen til Forsvaret, ble Papershell verdsatt til 1,2 milliarder kroner.
– Det var et mindre beløp, men emisjonen ble kraftig overtegnet. Veldig positivt, sier hun.
Invitert til toppmøte
Papershell var nylig representert på et forsvarsindustriforum i forbindelse med Nato-toppmøtet i Ankara, sammen med de fire svenske tungvekterne innen forsvar: Saab, Aimpoint, BAE System Bofors og GKN Aerospace
– Bare fem selskaper fra Sverige var invitert. Det er et ekstremt tydelig signal at det svenske Forsvarsdepartementet inviterte oss til å være med der, sier Wiborg.
Hun tolker invitasjonen som et positivt tegn på flere kommende kontrakter, og peker på et bredere europeisk ønske om økt selvforsyning innen forsvarsmateriell.
– Signalet fra invitasjonen var at det er viktig å reindustrialisere Europa, bygge motstandskraft og industriell kapasitet, sier hun.
Valgte bort Norge
At fabrikken endte opp i Sverige, er ikke tilfeldig. Da Papershell for fire år siden skulle bestemme hvor produksjonen skulle ligge, sto valget mellom Norge, Sverige og Finland. Landene ble vurdert på tre områder: ressurstilgang, finansielle forhold og generelle rammevilkår, inkludert reguleringer og skattesystem.
«På de to første var det ganske likt mellom Norge, Sverige og Finland. Men på den siste falt Norge helt ut», sa Wiborg i et intervju med Finansavisen i august 2025.
På en skala fra 1 til 10 fikk Sverige en score på 7, Finland endte på 6,5. Norge ble vurdert til 3,75. Wiborg peker særlig på tilgangen til kvalifisert arbeidskraft som en utfordring i Norge, og trekker frem Sveriges opsjonsordning, der ansatte i oppstartsselskaper kan motta opsjoner uten at det beskattes som lønnsinntekt før aksjene selges.
«Det gjør at man kan ansette folk som er høyt kvalifiserte til relativt lav lønn, slik oppstartsselskaper trenger. Vi har arbeidskraft med seks nasjonaliteter, og de ansatte kan få opsjoner uten at man skattelegger hverken personene eller selskapet. Finland har også et slags system. Norge har ingenting», sa hun den gang.
Mange nordmenn
Christen Sveaas' Kistefos er tredje største aksjonær i selskapet, med en eierandel på 11 prosent, tilsvarende aksjeverdier for 130 millioner kroner.
I tillegg er både DNB og Wilhelmsen på eiersiden. Totalt eier norske aksjonærer cirka 30-40 prosent av aksjene i Papershell, som ikke er eid av gründerne selv.
Aktørene i Papershell sitter selv tungt lastet med aksjer i selskapet. Styret eier til sammen over 40 prosent, og Ragnhild Wiborg eier via Cerembrum Invest AS, samt opsjoner, til sammen omtrent 9 prosent.
Dermed sitter Wiborg med potensielle verdier for litt over 100 millioner kroner.
