– Aldri i historien, og da mener jeg aldri noensinne, har vi sett så sterke resultater i forsikring. Jeg begynte å jobbe i Storebrand den 1. juni 1984, men de tallene du ser nå, har aldri noen tenkt tanken på i denne perioden. De rapporterer combined ratio (måler forholdet mellom kostnader og erstatninger på den ene siden og premieinntekter på den andre, red. anm.) langt ned på 80-tallet, og også under 70. Det er helt spinnvilt.
Ordene tilhører tidligere Protector-sjef Sverre Bjerkeli, som selv ble rammet av prisgaloppen, men som klarte å forhandle ned prisene med 20 prosent via en ny forsikringsaktør.
KJEMPERESULTATER: Geir Holmgren, konsernsjef i Gjensidige. Foto: Andreas Klemsdal
– Bankene får mye juling fordi de skviser folk med høye renter, men bankene er bare barnemat i forhold til forsikringsselskapene, sier Bjerkeli.
– De neste årene vil bli vanvittig lønnsomme for alle forsikringsselskapene. Vi vil ha en superlønnsom syklus i fem til ti år, eller kanskje lenger, og deretter kanskje noe svakere, men da fra et ekstremt sterkt nivå.
– Ligner ikke grisen
Så til fakta. Sist uke rapporterte Gjensidige Forsikring fantastiske resultater takket være høye priser og lite skader. Nøyaktig samme bilde vises for If, Tryg og Storebrand, med skadeprosenter så lave som 60 prosent, og også lavere.
– Hva bør prosentene ligge på?
– Skadeprosenten bør ligge rundt 80 prosent og combined ratio på 92 prosent. Dette gir i kombinasjon med en normalisert investeringsavkastning minst 20 prosent egenkapitalavkastning, hvilket nesten alle bransjer i verden ville vært svært godt fornøyd med, sier Bjerkeli.
KJEMPELØNNSOM: Konsernsjef i Storebrand, Odd Arild Grefstad. Foto: Thomas Bjørnflaten
Samtidig betaler kundene mer enn noen gang. Virke rapporterte nylig om prishopp på forsikring på mer enn det dobbelte av andre deler av konsumprisindeksen.
– Ligner ikke grisen, sa Espen Swartling til Finansavisen i juni.
Som forsikringsaktør i Allianz Trade måtte han selv gjøre en stor prutejobb for å demme opp for galopperende priser på privatforsikring i Norge.
«Ekstremt sterkt skaderesultat», konkluderte SEB-analytiker Thomas Svendsen etter Gjensidiges kvartalstall sist uke.
– Det er helt koko
Gjensidige rapporterte en skadeprosent på bare 56,2 prosent i privatmarkedet i Norge, omtrent like sterkt som et år tidligere. På bedriftsmarkedet stupte skadeprosenten fra 68,2 til 57 prosent.
Legg til en kostnadsprosent på 10, så hadde Gjensidige 66,8 i såkalt combined ratio.
– Det er jo koko når combined ratio er 66,7 prosent i Norge i privatmarkedet og 65 prosent i bedriftsmarkedet, mens den ligger på 90 prosent i Danmark og 91,6 prosent i Sverige, sier en forsikringskjøper til Finansavisen.
Han viser til oppsummeringen fra SEB-analytiker Svendsen, som viser til at godt vær har styrket inntjeningen innen motorkjøretøyer.
Skadeprosent på 56–57
Swartling viste til at bedriftsmarkedet har egne forsikringsmeglere som kriger ned prisene, mens fravær av dette, samt svak konkurranse, har sendt prisene til værs i privatmarkedet.
Det er ikke bare i Gjensidige det er klondyke. Det samme gjelder If, som eies av finske Sampo. If rapporterte en skadeprosent i Norge på 57,5 prosent i første kvartal 2026, men har en kostnadsprosent på 21, slik at selskapet har en combined ratio på 78,5 prosent.
Det er uansett et svært sterkt tall, drevet både av lav skadeprosent og god kostnadskontroll.
Forsikringsselskapenes lønnsomhet
| Selskap |
Segment |
Skadeprosent |
Combined ratio |
Kommentar |
| Gjensidige |
Privat Norge |
56,2 % |
66,8 % |
Svært sterk lønnsomhet |
| If (Sampo) |
Norge (privat + bedrift) |
57,5 % |
78,5 % |
Ikke rapportert separat for privat |
| Fremtind |
Privatmarked |
Ca. 53,9 %* |
76,5 % |
Sterk forbedring fra året før |
| Storebrand |
Retail insurance |
57,0 % |
80,0 % |
Betydelig forbedret |
Danske Tryg rapporterte et fall i skadeprosenten på 2,8 prosent til 73,5 prosent i første halvår 2026, og et fall i combined ratio på 3,2 prosent til 85,3 prosent. Tryg forklarte utviklingen med lønnsomhetstiltak særlig rettet mot motorforsikring. Det ble samtidig understreket at forbedringen i underliggende skadeprosent i privatsegmentet hovedsakelig kom fra Norge.
Også i Storebrand faller skadeprosenten kraftig, til 68 prosent i andre kvartal i år, mot 74 prosent i samme periode i fjor. Legg til kostnadsprosenten på 18, og combined ratio var ned fra 91 til 87 prosent.
Den mest relevante sammenligningen er dog å bare se på privat skadeforsikring, og her stupte skadeprosenten hos Storebrand fra 69 til 57 prosent, mens combined ratio falt fra 90 til 80 prosent.
Bjerkeli: – Det er helt spinnvilt
– Det er et misforhold mellom skadeselskapenes kommunikasjon til markedet og de reelle resultatene de rapporterer. De sier skadeinflasjonen er forferdelig, og at de må øke prisene, men så viser de helt ekstrem lønnsomhet, sier Sverre Bjerkeli.
– Det betyr bare at selskapene overkommuniserer problemstillingene som skal drive prisene opp, mens de underkommuniserer alt annet. Det er underlig at de kommer så lett unna, sier han.
Bjerkeli startet karrieren i forsikring 1. juni 1984 i Storebrand.
– Aldri i historien, og da mener jeg aldri noensinne, har vi sett så sterke resultater i forsikring. De tallene du ser nå, har aldri noen tenkt tanken på i denne perioden. Forsikringsselskapene rapporterer combined ratio langt ned på 80-tallet, og også under 70. Det er helt spinnvilt, sier Bjerkeli.
Gir Gjensidige skylden
Den tidligere forsikringstoppen gir Gjensidige mye av skylden, eller æren, for den høye lønnsomheten i forsikringsbransjen.
– Gjensidige meldte om vanvittige resultater i Norge, samtidig som stiftelsen driver kundeutbetalinger som limer kundene fast til selskapet. Det gir Gjensidige en utrolig sterk posisjon som gjør at de kan tillate seg å øke prisene med 10–15 prosent, mens skadeinflasjonen er langt lavere.
– Men hvorfor skjer denne ekstreme lønnsomheten nå?
– Fordi oligopolet har levd i beste velgående siden Gjensidige gikk på børs. De var semikommersielle før det også, men da Gjensidige ble børsnotert, økte disiplinen i hele markedet.
Race to the bottom
Bjerkeli mener forsikringsbransjen opptrer likt, og at det er et race mot stadig høyere lønnsomhet på bekostning av kundene.
– Oligopolet i Norge er så sterkt. Alle kommuniserer at de skal ha en combined ratio på 85 prosent eller kanskje 83. Hvis de sier 85, så kjører de mot 80 og ender opp på 81 eller 82. Det er et sterkt oligopol som styrer markedet. Alle er enige om å prise opp eksisterende kundemasse hele tiden.
– Gir ikke det muligheter for nye selskaper?
– Jo, nå er det muligheter. Jeg skiftet forsikringsselskap for noen uker siden og sparte 20 prosent. Det kostet meg én times arbeid, ettersom forenklingen i byttesystemene er blitt bedre.
– If og Tryg er de to andre som styrer, samt Fremtind. De har felles interesse av å kjøre dette. Man har brukt 15 år på å skjerpe egne lønnsomhetskrav slik at avkastningen skal være høyere enn tidligere, og at combined ratio skal sydover.
– For hver kapitalmarkedsdag sier selskapene at de skal gjøre det 2 prosent bedre enn tidligere, og deretter nye 2 prosent og enda 2 prosent. Og det skjer som «boiling frog»-systemet. Man legger ikke ordentlig merke til prisøkningene, samtidig som alle er fornøyde med skadeoppgjørene. For hver skade blir man enda litt mer glad i selskapet sitt.
– Gått til helvete
Samtidig retter Bjerkeli en pekefinger mot kunder som lar seg lure av hyggelige skadeoppgjør.
– Jeg er helt sikker på at de skadelidte i Krokstadelva vil få flotte oppgjør, og at de vil fortelle om det til alle de kjenner, slik at lojaliteten styrkes.
– Ville man hatt godt av en opprører i denne bransjen?
– Det er helt åpenbart. Men de som har forsøkt seg i privatmarkedet har ikke lyktes. Lille Kolibri, med to tidligere Protector-ansatte, skal ta opp kampen med de store, med Nordens største meglerhus, Söderberg, og det tyske skadeforsikringsselskapet HDI bak. Jeg ønsker dem lykke til, og jeg er allerede kunde der, sier Bjerkeli.
– Men det har stort sett gått til helvete med de andre som har forsøkt. Det er fordi det er en krevende situasjon der man må underprise for å få kunder, og det går det an å gjøre nå. Men det store problemet er risikoen for at du får utvalget mot deg, og at de eksisterende selskapenes gode databaser hjelper dem med å etablere en forsvarsmur.
Bjerkeli snakker av erfaring etter at Protector så vidt gjorde en liten test i skademarkedet for 15 år siden.
– Det var så smått at det ikke telles. Vi hadde ikke distribusjon, samtidig som vi var redde for antiseleksjon, slik at vi ikke klarte å matche prissettingsmodellen til de eksisterende aktørene, sier Bjerkeli.
– Det er vanskelig å utfordre de etablerte, men timingen er nå. Vi må sette vår lit til Storebrand, som er skarpere på pris enn de andre store, og flinke nok til å gjøre en forskjell. Kolibri er små, så det er Storebrand som har kraft nok til å gjøre noe.