Roy H. Larsen sto bak Algeta, som ble solgt til Bayer for 17,6 milliarder kroner. Og han sto bak Nordic Nanovector. Så var det Oncoinvent som på rekordtid har fått godkjent Fase 2-studier i USA. Og han står bak enda et selskap i samme gate, ArtBio.
Ingrid Teigland Akay er sjef for Hadean Venture, «medical doctor» fra Hannover og MBA fra London Business School.
Larsen er styreleder og største eier i Oncoinvent. Teigland Akay var styremedlem og tredje største aksjonær. Hun mente Larsen ikke egnet seg som styreleder, at han var inhabil og måtte utestenges. Og hun ville ha styrelederjobben selv.
Det handler om et selskap som gjennom injisering av radioaktiv bestråling i bukhulen hindrer tilbakefall av kreft i tykktarm og eggstokker.
– Hun var uforskammet
Larsen mente Teigland Akay var uforskammet og respektløs. Det mener også hennes støttespillere.
– Hun er uforskammet. Hun er hissig. Og hun er kvinne og nordlending, sier én av dem.
Også Larsen får sitt pass påskrevet:
– En genial forsker, men umulig relasjonsmessig hvis man var uenig. Helt jævlig. Men forskeren Roy er rå.
Her er striden der der mangemilliardærer valgte hver sin side, og som endte med at Ingrid Teigland Akay ble kastet på dør, og der sjefen, John Alfheim, umiddelbart valgte å gå av da han skulle redegjøre for selskapets situasjon.
Kabinettspørsmålet
Ingrid Teigland Akay har fosset frem som en tornado i norsk finans. Hun har fått med seg eliten av investorer. Blant dem er Investinor, Argentum, KLP, Stein Erik Hagen, Sundt-familien, Odfjell- Rieber-, Stabell-Erichsen-, Varner-familien og Magnus Halvorsen.
«Hun er usedvanlig dyktig, energisk, dedikert og utstråler stor tillit», sa den mektige oppkjøpstoppen Frode Strand Nielsen, som også har plassert sine penger hos henne.
Teigland Akay rykket inn i styret i 2020. Ikke uten grunn, for Hadean investerer aldri i selskaper uten å få styreplass. Det varte i tre år.
Det fortelles om stadige konfrontasjoner mellom Teigland Akay og Larsen. Da nominasjonskomitéen innstilte ny styresammensetning var ikke Teigland Akay lenger med. Ikke uten grunn. Roy Larsen hadde fått nok og ville ikke lenger sittet i styret sammen med Teigland Akay. Det var som et kabinettspørsmål. Komitéen, som bestod av Larsens bror, Trond, Erik Must-mannen Hans Peter Bøhn og Bente-Lill B. Romøren.
Gikk til motangrep
Teigland Akay er imidlertid mektig. Ikke bare er Hadean tredje største eier i Oncoinvent, men flere av de øvrige eierne er også investorer i Hadean. Som Stein Erik Hagen og Sundt.
Hun samlet støtte for å kjempe ned Larsen. I tillegg til Hadean valgte Sundt, Canica, Watrium, MP Pensjon, Odfjell, GC Rieber og Magnus Halvorsen hennes side. I tillegg Oncoinvent-sjefen John A. Alfheim. Leiv Askvig la til og med hodet sitt på blokken ved å trekke seg fra styret hvis Teigland Akay måtte ut.
Akay og Askvig gikk til motangrep, og i et brev til aksjonærene skrev de:
«Gründer Roy Larsen er etter vår mening ikke egnet til å lede selskapet videre.»
Og: «Én av grunnene er hans mange roller i delvis direkte konkurrerende radiofarmasøytiske selskaper og prosjekter».
Videre mente de dette hadde skapt interessekonflikter for Oncoinvent, og at selskapet sto i fare for å bli skadelidende. Dessuten fremholdt de at valgkomiteens forslag var uten representasjon fra investorsiden. De beskyldte Larsen for å ha instruert sin bror, Trond Larsen, som var valgkomiteens leder.
I stedet lanserte de Akay som ny styreleder, og la frem et nytt styreforslag uten Roy Larsen, som hadde nektet å sitte i styre med Akay.
Larsens syrlige brev
Da Roy Larsen ble kjent med Akay og Askvigs brev svarte han kraftig tilbake. Han redegjorde for at Akay og Askvig, som han kalte «fraksjonen», ønsket å presse gjennom en stor emisjon til dårlig aksjekurs. Selv ville han heller spare penger, og heller bruke andre finansieringsløsninger som børsnotering, fusjon, lisensavtale, industrielle partnerskap og utenlandsk venturefinansiering til bedre vilkår.
I et syrlig brev understreker han at gründere i 13 år hadde investert utallige timer ulønnet, samt satset egne penger, mens «fraksjonen» kun forvaltet andres penger til gode honorarer uten egen risiko.
Han peker på at «fraksjonen» vil umyndiggjøre ham ved å gjøre ham inhabil så han ikke kunne stjele ideer og gi til andre.
Larsen viser til en rekke konkrete eksempler der Akay skal ha havnet i konflikt med Larsen i styret, og blant annet i egeninteresse å ha gått bak styrets rygg i forbindelse med et fusjonsforslag med Nordic Nanovector. Alle eksemplene bidro til at han ikke ønsket å sitte i samme styre som Teigland Akay. Dog kunne Askvig sitte, mente han før han konkluderte at han allerede hadde svart at han ikke ville det uten Teigland Akay.
Larsen oppfordret derfor aksjonærene til å stemme for nominasjonskomiteens enstemmige forslag.
Stjålet teknologi
Akay og Askvig rykket ut igjen, og hevdet Larsens brev var fullt av feil før de la problemene med Larsens habilitet frem på bordet. Det ble senere tolket som at de anklaget Larsen for å ha stjålet teknologi fra Oncoinvent.
De sikter til selskapet ArtBio, tidligere Nucligen, der de hevder forskere ansatt hos Oncoinvent hadde jobbet med teknologien som ArtBio fikk lisens til. Det pekes på at Larsen aldri la frem denne teknologien for Oncoinvents styre, og de hevder ArtBio nå er en konkurrent til Oncoinvent.
I tillegg forsøkte de å diskreditere Larsens betydning for Algeta, som ble solgt til Bayer for 17,6 milliarder. «Det er verdt å huske at Algeta ble kjøpt opp av Bayer etter at profesjonelle aktører hadde ledet selskapet i flere år», skrev de. De viser også til at de likevel har tilbudt Larsen styreplass, men at Teigland Akay skulle ha styrelederplassen.
– Uten målbar merittering
Det stoppet imidlertid ikke Roy Larsen, som avviste feil, og fremholdt at det var Teigland Akay og Askvig som forvrengte fakta og kom med løse påstander. Om ArtBio skrev han at Askvig og Akay ønsket å være med i emisjonen i Nucligen høsten 2021, men ble nektet. Derfor ble det viktig for dem å kritisere kontakten med dette selskapet, ifølge Larsen. Personen i ArtBio hevdet han ikke gjorde annet enn å søke på en jobbannonse og få jobben.
Larsen radbrekker så Teigland Akays opptreden i styret ved flere anledninger. «Fullstendig framfusende og amatørmessig», er hans dom over Teigland Akay.Han viste til at hun bak ryggen på styret skal ha diskutert bytteforhold i fusjon mellom Oncoinvent og Nordic Nanovector. Han hevder å ha hindret Oncoinvent med på Teigland Akays initiativ å drive samarbeid med det han kalte et luftslott.
Han viste så til at Akay skal ha argumentert høylydt for å endre dosering til det Larsen mente var gammeldags tenkning rundt cellegiftbehandling. Han viste til at han hindret at patentmulighet ble ødelagt etter mistenkeliggjøring i e-poster fra fraksjonsmedlermmer. Så avsluttet han:
«Men jeg forventer ikke at to personer uten målbar merittering hverken i vitenskap, patentering, eller klinikk skal forstå disse tingene»
Etter å ha blitt beskyldt for å ha blitt diktert av Roy Larsen rykket nominasjonskomiteens ut med et aksjonærbrev der de skrev at de hadde jobbet uavhengig. Den eneste instruksen de hadde fått var ifølge brevet nettopp at Roy Larsen hadde uttrykt at han ikke ville inkluderes i et styre sammen med Ingrid Teigland Akay.
Fredriksen og Must avgjorde
Også Larsens kompanjong gjennom 20 år, Øyvind Bruland, rykket ut mot Akay og Askvig. Han beskyldte dem for å fare med mange feil. Han kalte det et skjebnevalg for Oncoinvent og stilte spørsmålet: "Ønsker dere et nytt Algeta eller et nytt Nordic Nanovector?"
Bruland fremholdt at han og Larsen sto bak Algeta tilstrekkelig lenge i den kliniske utviklingsplanen, selv om det også da var en investorfraksjon som jobbet for en planlagt konkurs. Han skrev at Larsen og ham selv designet fase 2-studien som ble videreutviklet til fase 3.
I Nordic Nanovector, derimot mente han Larsen og ham selv ble presset ut, og at det derfra gikk fra vondt til verre før han tilføyde «dog ikke for den overbetalte ledelsen i selskapet».
Så angrep han Akay etter at flere av aksjonærene sa hun hadde fremstilt det som hun hadde bred klinisk erfaring. Han skriver at han har lært henne opp med timelange forelesninger både individuelt og i styret, og at «etterhvert relevant kunnskap selvfølgelig i noen grad har sunket inn».
– Det ender som det ofte gjør. At gründer og største aksjonær vinner frem.
Roy Larsen vant kampen om Oncoinvent med over 20 prosent av aksjene. Han hadde med seg nest største eier, John Fredriksen med over 9 prosent, og fjerde største eier, Erik Must med over 4 prosent. Radforsk Investeringsstiftelse med drøyt 3,5 prosent skal ha avholdt seg fra å stemme i den innbitte styrefighten.
Nå skal Oncoinvent ut for å hente over 500 millioner kroner til Fase 2-studier i USA. Teigland Akays dilemma er at hun ikke vil investere der hun ikke får plass i styret.
«Vi håper finansieringen og videre planer går fint for Oncoinvent. Kan dessverre ikke gi noen ytterligere kommentarer», skriver Teigland Akay til Finansavisen.
Roy Larsen har ikke besvart Finansavisens henvendelse om saken.
