Riulf Rustad er mest kjent fra finansmarkedet som investeringsdirektør i Storebrand og senere Kistefos og som storeier og styreleder i Noreco. Sjelden har han timet investeringene sine bedre enn da han i desember i fjor inngikk sponsoravtale med tikjemperen Markus Rooth.

Åtte måneder senere materialiserte satsingen seg i OL-gull på Stade de France.

– Jeg ser etter slike situasjoner hele tiden. Jeg har gjort idrettsinvesteringer tidligere også, allerede i Kistefos da vi satset på damelandslaget i alpint. Vi fikk posisjonen rimelig, men jeg så at de leverte godt i enkeltomganger og jeg så potensialet. Og jeg gjorde det samme i Start i sin tid, sier Riulf Rustad, som kaller satsingen «Rever Sport».

– Jeg følger med på enkeltutøvere om det er interessant å engasjere seg. Vi er interessert i å se på nye utøvere og nye situasjoner.

STJERNE ÉN GANG I ÅRET: Markus Rooth kom fra det ukjente til OL-gull i friidrett i Paris, men må som tikjemper vente et helt år før han igjen er i fokus igjen, under VM i Tokyo neste år. Foto: NTB

– Det er snakk om seks siffer

Rustad vil ikke avsløre hvor mye han har investert i Rooth.

– Det er penger, og det er rene penger. Det er snakk om seks siffer.

– Hva får du igjen for det?

– Det er ikke bare veldedighet. Jeg engasjerer meg med dem og har fulgt opp på treninger flere ganger i uken. Jeg trodde han skulle gjøre det bra, og jeg trodde også på medalje, om ikke gull. Det tenkte jeg for VM i Tokyo neste år. Vi har en toårsavtale, sier Rustad.

– De har en filosofi som stemmer med min. Det handler om risikostyring. Tikamp er risikostyring. Du må skjønne at selv om det er én konkurranse så består den av ti deler.

– Du har intet økonomisk utbytte av dette?

– Nei, ikke økonomisk. Slikt sett er det bare kostnader, men det er sånne ting jeg liker å gjøre. Jeg kjøper ikke reklameplass selv om vi så vidt er synlige, men det er ikke mye.

– Gidder ikke bare sende en sjekk

– Handler det om at Rooth kommer fra Nordstrand, som deg?

– Det handler litt om det, men mer om det med risikostyringen og at jeg tror på storyen han kom med. Nordstrand er ikke det viktigste.

– Hva får du igjen?

– Jeg er med på en hel del treninger og sparrer med Espen og Markus. Jeg var ikke på OL, men jeg har tenkt meg til VM neste år.

– Problemet til en tikjemper er vel at man er middelmådig i alt, og sjelden er å se på den store scenen, utenom i mesterskapene?

– Vi må finne måter å eksponere ham på, også på den store scenen, og det jobbes det med basert på suksessen i OL.

– Bidrar du med mer enn penger?

– Jeg prøver å formidle vår filosofi og tanker, så vi bruker tid på Markus. Hvis dette bare hadde handlet om å sende en sjekk ville jeg aldri ha giddet. Jeg er med på treninger på Sportsplassen, i Bærum og på Ekeberg.

Rustad la hodet på blokken

– Trener du selv?

– Jeg er ganske bra. Jeg har alltid trent og trener jevnt og trutt fire–fem ganger i uken. Løp, ski og styrke. Jeg trener ganske mye. En del av avtalen med Markus var også at jeg skulle forbedre meg, og da plukket vi ut øvelsene 800 meter og høydehopp.

– Akkurat høydehopp må endres på ettersom jeg skadet med kraftig i en ulykke på ski i vinter. Men jeg var spenstig og hoppet 1,75 i høydehopp da jeg gikk i 9. klasse.

Rustad var imidlertid håndballspiller i ungdomsårene. Han hadde en god juniorkarriere i Nordstrand, men lyktes ikke som seniorspiller, og måtte legge opp som 22-åring etter mye skader.