I et boligfelt helt nord i Fredrikstad har et selskap registrert et overskudd for 2022 på 1,6 milliarder kroner. Øystein Akselsen bor i huset og eier 10 prosent av selskapet, Haas. Resten er delt mellom sønnen Andreas Akselsen og datteren Hanne Akselsen.

Høsten 2021 solgte de isoporprodusenten Jackon til Bewi med oppgjør i Bewi-aksjer. Nå er verdiene kommet til syne i form av en massiv salgsgevinst i familieselskapet.

«Inntekt på investering i tilknyttet selskap» står oppført med 1.660 millioner kroner i regnskapet. Bunnlinjen viser 1.632,1 millioner kroner i overskudd. Det er ikke penger, men salgsgevinsten da familien byttet Jackon-aksjer med Bewi-aksjer.

MEGATREND I EUROPA: Jackon-produktene brukes som isolasjon i bygg. Foto: Bewi

– Vi hadde ulikt syn

Gründerfamilien nøyde seg ikke bare med å selge, men kjøpte seg ytterligere opp i Bewi gjennom låneopptak på 432 millioner kroner.

– I forbindelse med salget hadde vi en opsjon på oppvekting, så vi gikk inn med penger for å få høyere eierandel enn konverteringen tilsa, sier Andreas Akselsen.

Faren er fortsatt daglig leder og styreleder i familieselskapet, men junior er den som viderefører Jackon-eventyret gjennom plass i Bewi-styret.

– Det har vært en reise fra fatter'n som gründer og daglig leder fra 1970-tallet til 2013 da han bygget og bygget sammen med Solgård-familien. Jeg begynte i 2004, og har sittet i ledergruppen, men ikke vært daglig leder, sier Akselsen.

– Solgård ønsket seg ut av selskapet, mens vi ønsket å bygge videre, så vi hadde litt ulikt syn. Vi ønsket å være med videre. Vi vil påvirke og bygge videre. Vi er langsiktige og industrielle. Det fikk vi ikke til med det forrige eierskapet, uten at det var noen dramatikk i det.

Dermed fant Akselsen Bekken-familiens Bewi.

– Det er mer moro med en ny gründerfamilie enn salg til PE, som ville vært et annet løp. Det er plusser og minuser ved børsnotering. Vi er vant til å være langsiktige, men nå har vi kvartalsgreiene. Da må man være kortsiktig også. Vi har vært opptatt av detaljer, men med 3.300 ansatte og 80 fabrikker i hele verden kan man ikke lenger gå inn i alt, sier han.

Kan selge i oktober

Børsnoteringen gir mulighet for å realisere verdiene gjennom å selge seg ned. Akselsen-familien fikk 12 måneders lockup på sine aksjer. Den går ut i oktober. Fra de fikk oppgjøret i form av Bewi-aksjer til kurs 46 kroner har Bewi steget kraftig, og senere falt tilbake. Ekstragevinsten på 700 millioner er nå nullet ut.

– Det er mye som skjer rundt megatrenden med isolasjon i hele Europa. Vi har tenkt til å kline til videre og ta opp konkurransen med Kingspan og Rockwool. Men om det etter hvert blir med 16,7 prosent eierandel eller 15,2, vet jeg ikke. Vi er nest største aksjonær, og klarer ikke å kjøpe oss opp. Etter hvert blir det vel et family office ut av dette. Vi ønsket også eksponering mot noe ikke-syklisk, så vi sitter med 23,73 prosent i KMC Properties, som i hovedsak er industrieiendommene, deriblant fra Bewi og tidligere Jackon. Det er en trygghet. Vi som driver industri er nedsideorientert, og er ikke så opportunistiske, sier Akselsen.

BYGGER SEG STØRRE: Jackon-hovedkontoret i Fredrikstad, som nå er en del av Bewi. Foto: Bewi

– Jeg har sondert

Salget til Bewi gir ikke bare en mulighet til å selge aksjer på børs, men også en massiv skattemessig forpliktelse i og med at børsnoterte aksjer verdsettes til virkelig verdi.

– Det som blir killeren, er formuesskatten. Det er en bekymring som vi deler med Bekken-familien. Vi må ta ut utbytte, selv om vi hadde hatt mer lyst til å bygge butikken. Det går ut over vekstmuligheten. Pengene kan ikke tas fra et annet sted, så alternativet er å gjøre det Kaski sier, å begynne å selge selskapet, sier Akselsen.

– Har dere vært inne på tanken om å flytte til Sveits?

– Hva skal jeg svare på det? Vi vil helst ikke, men det er en familiebeslutning. Man kan bygge mye butikk bare for 8-10 millioner i formuesskatt når man tar med rentes rente. Jeg håper politikere skjønner at dagens beskatning er gal. Skrekken må være at det innføres en økonomisk Berlinmur med exitskatt på urealiserte gevinster. Det er en skummel tanke, og forutsigbarhet er ikke det denne regjeringen er kjent for. Jeg stoler ikke på politikerne.

– Betyr det at dere teller på knappene vedrørende flytting?

– Jeg har sondert litt, og vi diskuterer det i familien. Vi har barn på 16 og 13, og de er ikke fremmed for det, men det er en drøy beslutning å selge hus og hjem og ta flyet fra Norge. Det er drastisk. Men hvis man får noen kjipe år der det er vanskelig å ta utbytte – hvordan skal man løse det bortsett fra å selge aksjer. Da har vi ikke noe valg.

– Mange har flyttet. Jeg kjenner noen, og har kontakt med Morten Astrup, som sitter i KMC. Alle skryter av hvor fint det er i Sveits. Men det er en stor beslutning, som ikke er tatt ennå.

Måtte pantsette huset

– Dette er langsiktig industriell verdiskapning som er blitt synlig fordi regnskapsreglene for børsnoterte selskaper er slik de er. Verdiene er det fatter'n som har skapt over tiår.

Overføringen til andre generasjon skjedde i 2007 – før avskaffelsen av arveavgiften.

– Fatter'n måtte pantsette huset for å betale arveavgiften og bruke syv år på å nedbetale den regningen før avgiften ble fjernet, sier Akselsen.

– Hvor langt er dere kommet når det gjelder å lage et family office?

– Jeg er den eneste ansatte i Haas i dag. Far er heltidspensjonist, mens min søster er lærer. Vi har hatt noen næringseiendommer med litt avkastning og har hele tiden vært forsiktige med å ta ut utbytte. Folk sier vi må spre oss og være med i andre bransjer, så det er ikke en umoden tanke. Vi kommer borti mye gøy, og tallene behøver ikke være så store. Det handler om å få til butikk.

– Pridok journalsystem for leger er noe jeg er med i. Det er ikke en Haas-investering, men noe jeg er med i selv. Selskapet har inntekter som spinner av gårde uten at man må ta en utgående telefon, sier Akselsen.

– Vi leker med tanken på flere investeringer i Haas. Far synes jeg kan ordne alt, men jeg kan ikke alt, og det å sette penger i Paretos rentefond blir fort kjedelig. Det må være noe med industriell snert som vi kan få til å vokse, enten det er mindre, børsnoterte aksjer eller annet. Jeg kan læreboken til en siviløkonom og vet at litt diversifikasjon over tid er sunt.