Han peker på bakeriet som i år skal produsere 350.000 kransekaker, som sendes ut til dagligvarebutikker landet rundt. I snitt blir det laget én kake hvert femtiende sekund i bakeriet som drives fremover av maskiner og tolv mennesker fordelt på to skift. Men det er noe annet enn kransekakebaking Christoffersen har frontet i finansmediene de siste par årene. I mars 2020, da landet stengte ned, gjorde han som mange andre da han så på mulige investeringer på en Oslo Børs i fritt fall. Øynene hans falt på Kongsberg Automotive (KOA), som produserer deler og systemer til bilindustrien. Han gikk inn med flere millioner kroner og er nå største private enkelteier med 2,2 prosent av selskapet.

– Det er en hardbarket bedrift som har eksistert siden 1957, ikke en døgnflue som skal revolusjonere verden på kort tid. Bilindustrien er i et spennende skifte, som selskapet ga uttrykk for å være godt forberedt på.

Men Christoffersen likte ikke alt han så. Han var heller ikke redd for å si det høyt. Og han mente styreleder Firas Abi-Nassif var roten til mye av problemet. Abi-Nassif er en av grunderne bak Teleios, som er største eier i Kongsberg Automotive.

Rant inn med fullmakter

Etter at Abi-Nassif ble styreleder i 2018 har aksjekursen falt fra over 20 kroner til dagens 2,23. Christoffersen mente styret i lang tid bevisst har holdt aksjekursen lav for å gjøre selskapet til en attraktiv oppkjøpskandidat. Argumentene var blant andre Teleios' trading i aksjen, utlån til shorting og selskapets manglende evne til å kommunisere positive nyheter. Sentralt er også at Mark Wilhelmsen i KOA-styret også sitter i styret til Norma Group, en direkte konkurrent til KOA. Og at Telios aldri opplyste valgkomiteen om at selskapet er største eier i Norma Group med 5,5 prosent av aksjene. 

Flere småaksjonærer gikk sammen i en gruppe. Tidlig pekte de på Christoffersen som rett mann til å ta opp kampen, og det gjorde han. I mai eskalerte konflikten da Christoffersen sendte et brev til KOA-ledelsen som han også la ut på sosiale medier. «Jeg oppfordrer alle aksjonærene til å samle stemmer for å oppnå flertall ved generalforsamlingen med mål om å kaste Firas Abi-Nassif som styreleder i Kongsberg Automotive», skrev han blant annet og fortsatte i krasse ordlag om styrets elendige jobb. Den 5. juni, dagen før generalforsamlingen, kom svaret fra styret som mente uttalelsene hans «ikke hadde rot i virkeligheten». Men støtten ramlet likevel inn for Christoffersen. På generalforsamlingen hadde han fullmakter fra flere enn 1.000 aksjonærer, som sammen utgjør 23 prosent av selskapet.

– Det ble en opphetet generalforsamling. Jeg adresserte styrelederen så godt jeg kunne, og stilte spørsmål jeg mente var helt legitime ut fra jobben han har gjort som styreleder.

Adm. direktør sparket

Generalforsamlingen endte likevel med en plass i styret for Christoffersen, stemt frem av storeier Teleios.

– Mandagen før generalforsamlingen ble jeg grisekjørt i avisen. Dagen etter er jeg inne i styret som verdens mest velkomne styremedlem. Det var en ganske spesiell tvist.

– Hvorfor snudde Teleios?

– I uttalelsen står det at de ser potensial for å få inn mer kunnskap i styret. Så det må jeg forholde meg til og ta som et kompliment.

Han er tydelig på at uttalelsene i media før generalforsamlingen 6. juni er sagt som aksjonær. Nå forholder han seg til at han sitter som styremedlem i selskapet. Etter han tok sin plass der ble Jörg Buchheim sparket som adm. direktør i slutten av juli. Inn kom Linda Nyquist-Evenrud.

– Hun er en samlende person som har vist gode resultater over lang tid.

Tirsdag denne uken la KOA frem resultatene for andre kvartal. Omsetningen endte på 224,5 millioner euro, mens nedskrivninger på hele 10,6 millioner sendte bunnlinjen til minus 21,7 millioner euro. I forrige kvartal ble det kjent at ledelsen og styret vil gjøre en strategisk gjennomgang av KOA for å synliggjøre verdiene i selskapet.

– Jeg har stor tro på fremtiden til Kongsberg Automotive. Selskapet må bare ledes av de riktige folkene.

Øker omsetningen

Her i Askim er det han selv som har hatt styringen siden han bakte de første kransekakene på kjøkkenet hjemme som 16-åring. Det startet med at foreldrene lagde kransekaker til bestemorens dagligvarebutikk. Da foreldrene tok over butikken, var det sønnen som tok på seg kjøkkenforkleet, med ambisjoner om å selge enda mer. Han banket på dører og fikk til slutt innpass i Meny-butikken til Ivar Bjoner i Ski.

– Han snakket varmt om meg og var en pådriver for at jeg skulle få flere kunder.

Produksjonen vokste ut fra kjøkkenbenken hjemme og inn i tilfluktsrommet til bestemorens butikk. Med noen tilpasninger fikk han tommel opp fra Mattilsynet.

– Det hadde aldri blitt godkjent i dag.

I 2000 bygde han det første bakeriet i Askim, som senere er blitt bygget på tre ganger. Et stort fryselager som kan romme 3.500 paller har plass til utleie til flere grossister. Hver dag er mellom 10 og 20 semitrailere innom for å hente og losse varer. Det nyeste bygget stod ferdig i mai i år, med nye kontorlokaler, tørrlager og mulighet for ytterligere produksjon. Prosjektet som skulle koste 45 millioner kroner endte til slutt på 70 millioner.

– Med rentehevingene og prisøkningene på energi og råvarer er det tøffe tak om dagen. Hadde jeg visst det jeg vet nå, hadde vi aldri tatt den investeringen.

Da hjelper det i hvert fall på at Kransekakebakerens omsetning ligger an til å øke med over 30 prosent fra 53 millioner i fjor til 70 millioner i år. Produksjonen av kransekaker har økt, og en satsing på marsipan har vært en suksess.

Livets skole

Nå er det Kransekakebakeren som gjelder for fullt, men i mange år gikk driften på siden av at Christoffersen bygde karriere i Coca-Cola og Ica-konsernet. Han var først innom flere bryggerier før han i 1997 ble ansatt av Coca-Cola som leder for butikkutvikling.

– Av en eller annen grunn fikk jeg jobben. Tidligere hadde jeg bare reist rundt til butikker i Østfold og solgt og stablet brus for Ringnes.

Uten noen høyere utdannelse etter videregående skole ble det en rask læringskurve om forbrukeradferd, kjøpsøyeblikk, eksponering, design og produktegenskaper.

– I Coca-Cola lærte jeg at folk er folk. I starten møtte jeg key account managers med slips og dress, og tenkte «wow, dette er kjernen med høyt utdannede gutter som kan alt». Men jeg kom langt over den rangen der. Det handler om hva du er flink til som person, at du forstår hele verdikjeden, og effektene og konsekvensene av det du gjør.

I 2001 gikk Coca-Colas adm. direktør over til Ica, og fikk med seg Christoffersen samme vei.

– Jeg hadde bare jobbet på leverandør- og produksjonssiden. Det var spennende å se hva som skjedde på motsatt side av bordet.

I Ica ble han kategori- og innkjøpsdirektør i Norge og innkjøpsdirektør for meieriprodukter i Norden, i tillegg til at han satt i nettverksgruppen til konserndirektør Kenneth Bengtsson.

– For meg ble Ica først en kjempeopptur og deretter en gedigen nedtur, som startet da Ica Sverige kjøpte Hakon Gruppen, og Stein Erik Hagen forsvant helt ut. Ica mente fremtiden var supermarkeder, men i Norge var det lavprisbutikker som gjaldt.

Christoffersen sier han og to kolleger var bremseklosser i utviklingen, men klarte ikke hindre at Rimi-butikkene, én etter én, ble gjort om til Ica supermarkeder.

– Da jobbet jeg nordisk, men det endte med at Kenneth ba meg flytte tilbake til Norge for å snu utviklingen. Jeg fikk et budsjett på flere milliarder kroner og tre måneder til å forberede ulike tiltak, som skulle gjøres i samarbeid med styret, sier Christoffersen.

– Jeg jobbet døgnet rundt og fikk leilighet i Oslo for å slippe pendlingen fra Askim. Til slutt ga jeg en anbefaling til styret, som jeg den dag i dag mener var helt riktig, men de valgte å gå helt motsatt. Jeg var med Ica på topp og hoppet av før de nådde bunnen. Men det var likevel jeg som gikk i kjelleren først.

Mistet all energi

Christoffersen tok ferie og merket hardkjøret han hadde vært gjennom de tre siste månedene.

– Jeg klarer ikke stoppe meg selv før det har gått for langt.

Da kona forlot ham den samme sommeren, gikk Christoffersen på en skikkelig smell.

– Bruddet kom overraskende på meg, men så var jeg jo aldri hjemme. Jeg måtte bare ringe jobben og si at jeg ikke klarte mer. Det tok tre år før jeg kom ordentlig til hektene igjen.

Bakeriet var vant til at sjefen var mye borte, så både kransekaker, smellbonboner og vitser fant fortsatt veien ut til butikkene. For Christoffersen ble det mange timer på sykkelen for å prøve å klarne hodet.

– Det går på psyken. Jeg mistet all energi, det var en merkelig følelse. Jeg så mørkt på alt og alle, og skjønte ikke hva som var vitsen med noen ting.

Da han kom til hektene igjen fant han veien tilbake til Coca-Cola, der han ble ansvarlig for kiosk og bensin. Han var også med på å utvikle konseptet med eksponeringspaller, som gjør at colaflaskene får mest mulig synlighet i butikkene.

– Coca-Cola holdt på i to år med pallene uten at noe skjedde. Da tilbød jeg min hjelp og hadde et ferdig konsept etter seks uker.

Traff Carrie på Mallorca

Det han snakker om er synlig på hans eget lager. For selv om selskapsnavnet tilsier at det bare handler om kransekaker, er det mye mer som skjer i lokalene i Askim. Marsipan og utleie av fryselageret er nevnt. Snart starter brødproduksjon, og pallene med Cola er på grunn av en avtale med den amerikanske leskedrikkprodusenten om pakking og utkjøring av flasker til butikk.

– Det er mange i konsernet der som ikke skjønner hva kransekaker har med Coca-Cola å gjøre. Det må forklares til de høye herrer i Europa og USA. Jeg vil holde selskapsstrukturen så enkel som mulig.

Han mener bakeriet og fryselageret har et potensial til en omsetning på 100 millioner kroner. Når det nye bygget er utnyttet maksimalt tror han det kan bidra med ytterligere 50 millioner. Inn i produksjonslokalene skal han sette opp en linje med mandler som snacks, dekket med sjokolade.

– Jeg kunne gitt meg i 2015 og levd livet. Nå må jeg i stedet jobbe ræva av meg for å få det til å gå rundt.

Med på laget har han Carrie Louise Vigen Christoffersen. De møttes på Mallorca på et treff for Coca-Cola. Hun var der fordi hun drev en kiosk i Trondheim.

– Barna våre begynte å leke sammen, som gjorde at vi også kom i prat. Da var det gjort. Nå har vi holdt sammen i 13 år.

Carrie la etter hvert ned kiosken i Trondheim og flyttet ned til Askim der hun ble en del av Kransekakebakeren. Som markedssjef er hun blant annet ansvarlig for å skrive alle vitsene. 50 nye vitser må være klare i oktober før den hektiske julesesongen slår inn.

Planla å selge – vil beholde

I en hektisk hverdag er det fint med et behagelig rekreasjonssted. I 2020 kjøpte Christoffersen en 132 kvadratmeter stor leilighet på Sørenga i Oslo, med egen takterrasse. Prisen var 29 millioner kroner og selger var John Carew.

– Det er mer riktig å si at banken eier leiligheten. Jeg bare forvalter den, sier Christoffersen.

– Jeg skal dit i dag faktisk.

Prisen på 29 millioner inkluderte alt av møblement.

– Til og med møblene som ble brukt til styling. Leiligheten ser helt lik ut som da jeg kjøpte den.

– Hvorfor akkurat den leiligheten?

– Jeg har fulgt med på eiendomsmarkedet i mange år. Alle meglere skriver om unike objekter, men i dette tilfellet er det sant. Du får ikke tak i tilsvarende, svarer Christoffersen.

– Jeg liker atmosfæren fra restaurantene, de gode lydene fra Sørenga sjøbad med folk som har det hyggelig og rett på utsiden av verandaen danses det salsa.

Tanken var at leiligheten skulle være et investeringsobjekt over fem år, men etter å ha eid den i et år fikk han lyst til å beholde den på ubestemt tid.

– Jeg får se hva jeg får til. Det er en dyr leilighet som egentlig er over min prisklasse.