Nylig børsmeldte Norsk Hydro et ekstraordinært tilbakekjøpsprogram på 2 milliarder kroner i tillegg til å ha delt ut 11,5 milliarder tidligere i år. I fjor kjøpte de også tilbake aksjer for milliardbeløp. Elkem betaler store utbytter og Norske Skog kjøper tilbake aksjer. Summen er 17,785 milliarder i utbytter og tilbakekjøp.

Fellesnevneren for alle disse selskapene er at regjeringen kaster milliarder skattekroner etter dem årlig. Det ventes at dette beløpet vil være rundt 12 milliarder årlig frem til 2031.

– Dette er naturligvis helt på trynet. De innfører en lakseskatt som skal bidra med 7 milliarder kroner inn i statskassen også går pengene rett ut i grønnvasking, sier forvalter Jan Petter Sissener. 

– Jeg blir sjokkert over hvordan staten tror man at man kan bygge konkurransedyktig industri gjennom subsidier, følger han opp. 

I 2014 ble det innført et kvotesystem som gjorde at selskapene i kraftkrevende industri, skulle bli kompensert som følge av CO2-avgiften. Dette gjorde at alle gass- og kullprodusentene i Europa, som setter marginalkostnaden på strøm selv, hevet prisen tilsvarende avgiften og i teorien løftet alle europeiske strømpriser.

For å unngå at arbeidsplassene gikk til Kina innførte EU et kompensasjonssystem som gjorde at hvert land kunne subsidiere egen strømkrevende næring for å kompensere for økte priser. Og landet som velger å kompensere mest av alle relativt til størrelsen, er Norge.

Skattebetalerne gir hver Hydro-arbeider 1,7 millioner kroner

Da dette ble innført i 2014, kostet dette tiltaket staten 200 millioner kroner i året. Siden har prisene på CO2 gått i taket, og beløpet har vokst helt ut av proporsjoner. Mellom 2022 og 2030, anslås det at 78 milliarder skattekroner skal gå til å subsidiere allerede svært lønnsomme selskaper og at det kan overstige 100 milliarder.

Etter valget i 2021, selvom subsidieringen hadde gått mer enn 10-gangeren siden 2014, valgte Støre-regjeringen å videreføre ordningen, men med et kvoteprisgulv.

Produksjon av aluminium, silisium og papir er energikrevende og den nåværende ordningen er slik at jo mer strøm du bruker, jo mer støtte får man.

Nå er CO2-prisen så høy at Elkem, som bruker 3,5 terawattimer (TWh) i året, får 1 milliard kroner i rene subsidier. Samtidig opererer de i all hovedsak i Nord-Norge der strømprisen er 30 øre pr. kilowattime (kWh). Elkem, som forøvrig har kinesiske eiere, har derfor årlige strømkostnader på 1 milliard, mens de får 1 milliard i støtte og strømmen er dermed gratis.

– Det viser bare hvor overfladisk grunnarbeidet er, man kan ikke subsidiere over tid. Dette kunne fungert midlertidig, men at det skal fortsette til 2030, virker bare bak mål. Det gjelder også subsidiering av batterifabrikker for eksempel, sier Sissener. 

Norsk Hydro får i år 4 milliarder. For å sette dette i perspektiv er det 4.000 ansatte i Hydro i Norge. Ekskluderer man hovedkontor og kun ser på antall ansatte som jobber i smelteverkene, er tallet 2.244. Det betyr at skattebetalerne gir hver Hydro-arbeider 1,7 millioner kroner årlig.

Erna ga Hydro milliardgave

En annen grunn til at beløpene skattebetalerne subsidierer selskapene med har gått kraftig opp er fordi ESA, som er et faglig organ i EU, begynte å blande seg inn og godkjenne den norske kompensasjonsordningen.

De konkluderte med at siden Hydro bruker 17 TWh, og de ikke fikk kompensasjon for de fulle 17 TWh, siden de produserer 10 TWh selv, kunne de selge vannkraftverkene for å få full kompensasjon på resten.

Det samfunnsøkonomene i EU glemte var den norske hjemfallsretten, som gjør at man må gi vannkraftverkene tilbake til staten etter 60 år. Hjemfallsretten skulle treffe 1/3 av disse 10 TWh til Hydro i fjor, så de skulle egentlig ha måtte gi de tilbake om ikke det hadde vært for at Erna Solberg hadde åpnet for et smutthull i loven.

I 2009 solgte da Orkla-eide Elkem vannkraftvirksomhetene i Salten og Bremanger for 6 milliarder kroner og kraftproduksjonen var på 1,7 TWh, hvorav 1,5 TWh var egeneiet. 

Hydro fikk beholde kraftverkene selvom de skulle tilbake til staten. Erna ga dermed en gave til Hydro verdt 12–13 milliarder kroner om man legger til grunn noenlunde samme regnestykke som i 2009. 

– Det er bare trist. Det vitner bare om at de som sitter og vedtar dette ikke har erfaring fra næringsliv eller konkurranseutsatt industri, de mangler evner til å kritisk vurdere det lobbyistene presenterer dem, sier Sissener.

Vil fortsette med ordningen

Det uavhengige skatteutvalget ledet av professor i samfunnsøkonomi, Ragnar Torvik, leverte en utredning i slutten av 2022 og mente at ordningen er altfor kostbar. Han har også fått støtte av SSB, som mener det samme.

De kom frem til at CO2-kompensasjonen vil gi en årlig kostnad på i snitt 12,3 milliarder kroner og at om man skrotet denne ordningen ville skatteregningen vært redusert med 2 prosent.

I industrimeldingen som kom torsdag forrige uke kom det frem, til tross for at statens uavhengige utvalg advarer og er enstemmige, vil regjeringen videreføre dette kompensasjonssystemet. Omfanget av størrelsen vil bli offentliggjort neste fredag da statsbudsjettet kommer.