– Jeg kaller den bare idiotskatten
Formuesskatten skremmer Per Gårseth fra å bli pensjonist: – Jeg er livredd for å sitte med eierskap i et illikvid selskap, sier han.


BODØ: – Jeg er veldig opptatt av norsk eierskap, og formuesskatten kaller jeg bare idiotskatten. Det er i ferd med å bli en veldig betent sak, sier Per Gårseth, konsernleder i Haneseth-gruppen.
Selskapet beskriver seg som et totalteknisk konsern, med selvstendige selskaper lokalisert i hele landet med over 500 ansatte.
Opprinnelsen er et lite elektrofirma med ti ansatte i Bodø som Gårseth og tre andre kjøpte for egne penger i 2001. Etter rundt 20 oppkjøp og flere nyetableringer er gruppen kommet opp i 35 selskaper.
Omsetningen ble rundt 700 millioner kroner i fjor. Gruppen offentliggjør ikke konsolidert regnskap. Men Gårseth opplyser at EBITDA, altså driftsresultatet før finans og avskrivninger, ble 46 millioner kroner i fjor.
– Det har vært en fin utvikling gjennom 20 år, både på omsetning og resultat, sier Gårseth.
– Livredd
Men det som plager ham, er formuesskatten.
– Vi konkurrerer med store, utenlandske konkurrenter som ikke har denne skatten. Problemet er at eierne må ta ut utbytte kun for å opprettholde eierskapet, sier Gårseth.
I 2022 kom Roger og Kristian Adolfsen inn på eiersiden. Investorbrødrene eier nå 52 prosent gjennom Hospitality Invest.
I denne transaksjonen solgte Gårseth og medeierne seg ned slik at de blant annet har penger til å betale formuesskatten på sin andel av konsernets arbeidende kapital.
Men Gårseth ønsker å primært satse, ikke å redusere sitt eierskap.
– Oppgjøret vi fikk, tappes sakte, men sikkert, sier han.
– Jeg er livredd for å bli pensjonist og samtidig sitte med eierskap i et illikvid selskap. Enda verre ville det være for ungene mine å ha eierskap i et firma de ikke har kontroll over, og ikke har noe forbindelse med. Det ville være en katastrofe. Jeg skal gjerne betale skatt av penger jeg har, men ikke av penger jeg ikke har, sier Gårseth.
Vil øke bedriftsbeskatning
Det har vært mye skatteprotester fra næringslivet etter at Jonas Gahr Støre (Ap) ble statsminister og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) ble finansminister i 2021.
Regjeringen har i samme periode innført grunnrenteskatt på havbruk, tatt inn mer penger i formuesskatt og forsøkt å stenge utgangen for skatteflyktninger til Sveits ved å innføre exit-skatten.
– Ser du noen vei ut av uføret?
– Ingen annen vei enn at regjeringen må fjerne formuesskatten på arbeidende kapital og behandle norske eiere på linje med utenlandske eiere, svarer Gårseth.
– Jeg leser hver dag om firmaer som blir kjøpt opp av utenlandske eiere. Det som skjer nå, er at flere og flere bedrifter blir solgt til utenlandske eiere som betaler mindre og mindre skatt, og det fører til at personbeskatningen i Norge blir høyere og høyere fordi vi skal finansiere velferden.
– Hva er alternativet?
– Jeg kjenner ikke en eneste norsk bedrift som er imot å betale skatt, men de må betale skatt på penger man tjener. Bedriftsbeskatningen kan helt fint settes opp 3 eller 4 prosentpoeng for å dekke inn formuesskatten. Da betales det skatt av penger man faktisk har tjent. Det er galskap at man skal betale skatt på penger som bedriftene må ha i nødvendig egenkapital, sier han.
– Galskap
– Hvorfor er denne saken blitt så stor nå?
– Fordi før besto norsk næringsliv stort sett av små og mellomstore bedrifter, men nå er det blitt så komplisert å drive bedrift. Vi har ESG-rapportering, åpenhetslov og annet som gjør det til et betydelig byråkrati å drive bedrift. Lovverket og skatteregimet har endret seg så mye at alle bare vil, eller tvinges til å selge, og noen tvinges til å flytte fra landet, sier Gårseth.
– Ingen av de jeg kjenner, ønsker å flytte, men når man må tømme bedriftene for egenkapital, for å ta ut utbytte med en skatt på nesten 38 prosent, for igjen å betale privat formuesskatt på de samme pengene, så sier det seg selv at dette er galskap.
– Hvor stor hindring er formuesskatten for utviklingen av Haneseth?
– For å si det rett ut: Hver gang vi kjøper eller etablerer en bedrift, så får jeg nesten vondt i magen, og jeg kjenner at det ikke er bra for helsen. Jeg vet at det om kort tid bare vil utløse mye mer formuesskatt, svarer han.
– Så nå er det slutt på oppkjøpene?
– Nei, vi håper på at en ny regjering kommer til fornuft, og fjerner den private formuesskatten på kapital som arbeider i bedriftene snarest. Da tipper jeg at vi i løpet av to-tre år passerer en milliard kroner i omsetning, og at vi kommer opp i rundt 40 bedrifter, mot 35 i dag. Vi har sagt at vi skal bli nasjonale, vi skal konkurrere mot større, utenlandskeide konserner, og det skal vi få til med minst mulig lånefinansiering, sier han.