Tidligere i år vedtok Stortinget å opprette en ny låne- og støtteordning til grønne industriprosjekter, kalt Grønn industrifinansiering.
Mandag la næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) frem en pakke på 5 milliarder kroner øremerket såkalte «lønnsomme prosjekter». Det er satt av hele 1,75 milliarder kroner til å dekke mulige tap gjennom ordningen.
– Privat kapital skal lede an, men fellesskapet skal også stille opp for å få fart på den grønne omstillingen. Nå får Innovasjon Norge en viktig oppgave som Norges grønne industribank, og jeg håper mange bedrifter vil søke, sa Cecilie Myrseth i en pressemelding.
Tviler på Morrow
Blant selskapene som ønsker mer støtte er Morrow Batteries. De åpnet Norges første batterifabrikk i gigantskala i august, men er avhengig av et statlig lån på 1,5 milliarder kroner for å skalere produksjonen.
Næringsdepartementet bekrefter til E24 at ordningen åpner opp for at Morrow Batteries kan søke. Det får investor Øystein Stray Spetalen til å se rødt.
– Uten et eget teknologi- og forskningsmiljø som er bygget opp gjennom flere tiår er det vitenskapelig og markedsmessig umulig at en batterifabrikk i Arendal skal vinne konkurransen mot verdens fremste forskningsmiljøer i Kina og genier som Elon Musk. Selv kinesiske battteriprodusenter sliter med lønnsomheten, sier investor og sivilingeniør, Øystein Stray Spetalen.
Morrow har mottatt et tilskudd på 345 millioner kroner fra Invasjon Norge, mens private aksjonærer har investert 3,3 milliarder kroner i selskapet.
– Må inngås med stor aktsomhet
Forrige uke ble det kjent at Morrow har signert en intensjonsavtale med Ukrainske myndigheter, om å levere batterier til kritisk infrastruktur i det krigsherjede landet. Ambisjonen er å levere litium-jernfosfat-batterier allerede i første kvartal neste år.
Det vil imidlertid være vanskelig å gjennomføre uten det statlige lånet på 1,5 milliarder kroner.
– Morrow har meldt at de har fått en større kontrakt med et selskap i Ukraina. Det er ikke kommet frem hvem i Ukraina som finansierer kjøpet av batteriene. Dersom norske skattebetalere har garantert for kjøpet må dette frem og selvfølgelig størrelsen på garantiene. Ukraina er et av verdens mest korrupte land og slike avtaler må derfor inngås med stor aktsomhet, sier Spetalen.
Foreløpig har Morrow en batterifabrikk i Arendal, og siden oppstart er 486 millioner kroner blitt tapt. I fjor endte underskuddet på 333 millioner kroner. Morrow-sjef Lars Christian Bacher har tidligere uttalt til Finansavisen at lønnsomheten først skal komme i 2026 eller 2027.
I sommer hadde Finansavisen en artikkel som handlet om batterieventyret som braste. «Batteriene ble omtalt som den nye oljen. Etter et par år med satsing i Europa er fasit milliardunderskudd, konkurser og kinesisk dominans», skrev vi.
– Verden trenger flere batterier
Kommunikasjonssjef Naja Boone i Morrow har følgende kommentar til Øystein Stray Spetalens kritikk:
«Verden trenger flere batterier, og Morrow er i ferd med å inngå kommersielle avtaler for våre første LFP-batterier som vil begynne leveringer ved årsskiftet som bekrefter at Morrow er liv laga. Prisene på disse er på et nivå hvor Morrow tjener penger, og vil gå i pluss i 2026/2027», skriver hun, og fortsetter:
«Det er ikke vanskelig å være enig med Øystein Stray Spetalen i at det er vanskelig å utvikle og produsere batterier. Vi har rekruttert noen av de beste fra kinesisk og koreansk batteriindustri, bygget opp vårt eget forskningsmiljø i Grimstad og er i gang med produksjon i Arendal».
Boone trekker frem at Morrow har Siemens og ABB på eiersiden, som ifølge henne er blant selskapene i verden som kan mest om batteriteknologi.
«Ukraina er helt avhengig av batteri for å stabilisere strømforsyningen i landet og vi vil veldig gjerne være med å bidra til det. En fremtidig avtale med Ukraina om levering av batteri vil skje gjennom internasjonale ordninger, og har ikke noe med Norges bidrag til landet å gjøre», skriver Boone.
– Burde skamme seg
Øystein Stray Spetalen er lei av at landets politikere bruker skattepenger på grønne klimatiltak.
– Norge har de siste årene sløst bort titalls milliarder på det grønne skiftet og på dyr energi, som har gitt null effekt på den globale temperaturendringen. Det finnes ikke nok nuller etter komma på verdens største kalkulator til å kunne måle temperaturendringen som er oppnådd med milliarder av skattepengene til nordmenn som er blitt sløst bort på klimatiltak, sier Spetalen, og fortsetter:
– Tiltakene til det grønne skiftet som norske politikere bevilger titalls milliarder til har matematisk og naturvitenskapelig null effekt på klimaet. Politikerne burde skamme seg over sløseriet, mens hundretusenvis av nordmenn står i sykehuskøer.
Finansavisen har stilt næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) spørsmål om skattebetalerne har garantert for Ukrainas kjøp av batterier fra Morrow, samt hva hun tenker om statlige klimapakker. Hun svarer følgende gjennom departementets kommunikasjonsavdeling:
– Det er bred enighet i norsk politikk om at staten skal bidra til sette fart på den grønne omstillingen, og grønn industrifinansiering er noe som har vært etterspurt av partene i næringslivet, sier Myrseth, og legger til:
– Ordningen med grønn industrifinansiering er rettet mot grønne industriprosjekter, og skal bidra til å sette fart på den grønne omstillingen. Ordningen ble lansert i dag, og det er nå opp til Innovasjon Norge å foreta faglige vurderinger av de ulike søknadene. Det er et krav til alle prosjekter at de skal bidra til verdiskaping i Norge. Privat kapital skal lede an.
