Batterigigant:Kjemper for overlevelse
Svenske Northvolt ble omtalt som Europas batterihåp. Nå blør de penger, sliter med skalering og sier opp ansatte.


Det har mildt sagt vært en tøff måned for svenske Northvolt. Tidligere i september ble det kjent at selskapet vil kutte et stort antall jobber, og potensielt selge deler av batterilagring-virksomheten.
– Vi er nødt til å ta noen tøffe grep, sa toppsjef Peter Carlsson i en pressemelding.
Rystad Energys batteriekspert, Lars Lysdahl, er ikke overasket.
– De har nok bitt over for mye.
– Northvolt har planlagt flere celleproduksjonsfabrikker, samtidig som de har holdt på med resirkulering, katodeproduksjon og alt mulig annet. Det er for mye for et oppstartsselskap.
Det kan virke som om Northvolts egen ledelse er av samme oppfatning. Carlsson har den siste tiden hintet om nedtrapping i ambisjonene for tre planlagte gigafabrikker, i henholdsvis Sverige, Tyskland og Canada.
Fokuset fremover skal i stedet være å skalere opp produksjonen på gigafabrikken i den svenske byen Skellefteå. Også deler av denne fabrikken skal imidlertid settes på pause, fremkommer det av pressemeldingen som ble sendt ut tidligere i september.
Blodrøde tall
Utviklingen kommer etter svært skuffende produksjon på det som var selskapets første gigafabrikk. Anlegget i Skellefteå har en teoretisk årlig kapasitet på 16 GWh, men produserte mindre enn selv én gigawattime i fjor, ifølge Financial Times (FT).
Northvolt går følgelig med dundrende underskudd. I fjor endte årsresultatet før skatt på minus 1,2 milliarder dollar, mot minus 318 millioner året før. Omregnet med dagens kurser tilsvarer det tap på 12,6 og 3,4 milliarder kroner i 2023 og 2022.
Samtidig har gjelden økt betraktelig, og egenkapitalandelen er redusert til 25,3 prosent i 2023, fra 44,6 prosent i 2022.
Nå skal selskapet være desperate etter å kutte kostnader. Fredag forrige uke mottok ansatte et internt påbud om totalstans i alle utgifter, ifølge svenske Norran. Ansatte lurer nå på om de i det hele tatt får lønn, skriver avisen.
Den krisen må de løse selv. På en pressekonferanse mandag gjorde Ulf Kristersson det krystallklart at selskapet ikke vil motta statlig støtte, i alle fall ikke direkte.
– Det er ikke aktuelt for den svenske staten å gå inn og bli aksjonær. Akkurat nå ligger ballen hos Northvolts aksjonærer, sa den svenske statsministeren.
Vurderer ny emisjon
Selskapet vurderer dermed en emisjon, skriver Dagens Industri.
Det har for så vidt vært kjent siden juni. Kun fem måneder etter Northvolt hentet 5,2 milliarder kroner i prosjektfinansiering, kom det frem at de planla en emisjon på 15,6 milliarder. Det ble ikke noe av.
Planen nå skal i stedet være å hente omtrent halvparten så mye penger, gjennom en emisjon på 7,8 milliarder kroner.
– Dette er jo litt høna og egget, sier Lysdahl, og fortsetter:
– Batteriprodusentene må få på plass kapital for å begynne produksjon, men må også bevise at de får til å produsere i skala, før de kan hente de virkelig store beløpene.
Sånn sett har Northvolt i utgangspunktet vært i en særstilling, påpeker han. Selskapet har totalt hentet over 15 milliarder euro i kapital, gjeld og statlig støtte. Det tilsvarer 177 milliarder kroner.
– Nå må de bevise at de faktisk klarer å produsere volum, og av høy kvalitet.
Morrow: – I samme båt
Mens batteriprosjekter i Norge har møtt motbakke, virket det lenge som om ingenting kunne stoppe Northvolt. Nå begynner imidlertid det svenske prosjektet og ligne mer på de norske: Også Morrow er nemlig avhengig av frisk kapital for å skalere produksjonen på sin nyåpnede fabrikk i Arendal.
For å dekke behovet har de henvendt seg til staten, og søkt om et lån på 1,5 milliarder kroner.
Totalt er det så langt skutt inn omtrent 3,3 milliarder i selskapet. 1,7 milliarder av dette kommer fra staten, gjennom Innovasjon Norge, Å Energi og Nysnø. De to sistnevnte selskapene er statseid.
– De er vel litt i samme båt som Northvolt. Nå må de bevise produksjon, før de kan hente mer private penger, sier Lysdahl.
Batteridrømmen er imidlertid ikke død, ifølge analytikeren.
– Northvolt har blitt beskrevet som det europeiske prakteksempelet på batteriproduksjon. Når situasjonen er blitt så kritisk for dem, tyder det på at lønnsom produksjon i Europa ikke er mulig?
– Jeg tror ikke det. Det hele bunner nok i at Northvolt har gapet over for mye. For mer rendyrkede aktører som Morrow, bør det være mulig å få til lønnsom produksjon på sikt.

