Da Finansavisen møtte Thoresen i august 2022 var stemningen en helt annen. Selskapet var i full sving med å montere solcellepanel på en privatbolig i Larvik, og Thoresen fortalte at han daglig fikk 15-20 telefoner og mailer.

– Det var bra trykk, og det virket som det var politisk enighet om at solceller var en del av fremtiden. Så vi satset hardt, sier Thoresen.

– Men det tok ikke lang tid før stemningen snudde. For litt over et år siden var det bom stopp. Nå snakkes det ikke lenger om solceller. Alt handler om batterifabrikker og havvind.

20 personer var ansatt i elektroavdelingen. Den siste forsvant i sommer. Nå har Mestertaket, som for øvrig endret navn fra Mastertaket i 2023, gått tilbake til kjernevirksomheten som er bytte og rehabilitering av tak.

– Det blir stilt store krav for å kunne montere solceller, så det er dyrt. Vi måtte ta ordentlige grep for at det ikke skulle gå helt galt.

Selskapet økte omsetningen fra 13,2 til 44 millioner kroner fra 2021 til 2023, med positive bunnlinjer. I fjor gikk omsetningen tilbake til 31,8 millioner, og resultatet før skatt ble negativt med 5,2 millioner.

– Nå er vi fem-seks ansatte igjen, og samarbeider med andre entreprenører for å komme oss ovenpå. Vi er tilbake på plussiden, men sliter med ettervirkninger fra fjoråret, sier Thoresen.

– Takmarkedet er fortsatt bra. Når taket er gammelt eller lekker, så må det byttes.

Nesten ingen igjen

For Suno Installasjon på Vestlandet gikk det verre. I august i år meldte selskapet oppbud.

– Det var ikke mulig å drifte videre. I Vestland fylke har installert kapasitet falt 81 prosent siden toppen. Etterspørselen etter solceller er i stor grad forsvunnet, sier Simen Heggholmen, som var daglig leder i Suno Installasjon.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fører statistikk over installert kapasitet rundt om i landet, målt i megawatt. De siste fem månedene er tallet null i Vestland.

– Noe er nok blitt montert, men ikke nok til at det vises i statistikken.

Ordreboken var fortsatt god sommeren 2023, men Heggholmen merket at innsalgene ble vanskeligere. Installasjonen skjedde fortere enn selskapet klarte å selge. Etterspørselen dabbet av utover 2023, noe som førte til nedbemanninger og tilpassing av organisasjonen i håp om at markedet skulle snu i 2024.

– 2024 ble et veldig dårlig år. Etterspørselen ble halvert fra året før. I 2025 var det en ny halvering som gjorde at det ikke var mulig å drive videre. Vi var nesten ingen igjen i selskapet.

– Hva skyldes fallet i etterspørselen?

– Flere ting. Renteøkningene gjorde det vanskeligere å regne hjem investeringskostnadene, og det var manglende incentiver fra politisk hold. Kraftige ambisjoner ble aldri fulgt opp.

I 2023 satte regjeringen et mål om 8 TWh solkraft innen 2030.

65 prosent ansatte borte

Heggholmen nevner også en uttalelse fra Skatteetaten som veldig uheldig. Det ble snakket om en mulig skatt på fortjenesten fra solcelleanlegg.

– Skatten ble aldri noe av, men det skapte en usikkerhet i markedet. Ikke alle fikk med seg at uttalelsen ble korrigert.

– Hva tenker du om Norgespris?

– Det er døden for solceller i det private markedet. Norgespris tar bort risikoen for høye strømpriser, og tar bort hele grunnlaget for å investere i ulike former for strømstyring og effektivisering. Det gjelder ikke bare solceller, men alle fornybartiltak.

Det børsnoterte solcelleselskapet Otovo sliter også etter et negativt driftsresultat på 380 millioner kroner i fjor. I begynnelsen av oktober opplyste selskapet i en børsmelding at antallet ansatte skal reduseres fra 213 til 125. Det skal senke personalkostnadene med 80 millioner kroner årlig. Også ledelsen blir krympet. Både finansdirektør Petter Ulset, inntektsdirektør Fabio Stefanini og markedsdirektør Sasha Berson forsvinner. Disse kuttene kommer på toppen av de 166 stillingene som ble kuttet i fjor. Otovo er dermed blitt 65 prosent færre ansatte på ett år.

Svartmaling

Statsforetaket Enova startet med støtte til solcelleprosjekter for private boliger i 2015, med et maksbeløp på 26.250 kroner. I februar 2022 ble maksstøtten økt til 47.500 kroner, før den igjen ble senket til 32.500 kroner bare halvannet år senere. Antall tiltak økte fra 76 i 2015 til 1.466 i 2021. I 2023 var det hele 10.580 tiltak som fikk støtte, før tallet sank markant til 2.066 i 2024. Til nå er det kun registrert 857 tiltak hos Enova. 

Et annet tegn på nedgangen er tallene til selskapet Nettbureau, som driver anbudstjenesten solceller.no. Antallet henvendelser doblet seg fra 2021 til 2022, og så ble toppen nådd.

– I likhet med resten av bransjen har vi helt klart merket en nedgang i trafikken siden 2022, sier Kim Arne Hammerstad, kommunikasjonsansvarlig i Nettbureau.

Han mener derimot at hovedproblemet er tilbudet, ikke etterspørselen.

– Leveringstiden kan tidvis være svært lang på privatmarkedet, og vår erfaring er at når forbrukere kommer til oss for å hente inn tilbud fra solcelle-leverandørene, springer det ut av et mer akutt behov enn det markedet akkurat nå klarer å innfri, sier han.

– Når de får vite at de kanskje må vente et halvt år før solcellene er klare til å produsere strøm, ser de etter andre energibesparende tiltak med kortere leveringstid som for eksempel varmepumpe. Vi driver en anbudstjeneste innenfor dette segmentet også, og der opplever vi en tilsvarende oppgang.

Hammerstad kunne ønsket mer drahjelp fra politisk hold, og nevner også Norgespris som en ordning som gjør det vanskeligere å selge inn alternative og gjerne mer kostbare energisparingstiltak.

– Vi skulle gjerne sett en enda mer offensiv satsning på Enova, men alt i alt synes jeg at det foregår litt for mye svartmaling i bransjen om dagen. Nye teknologier vil oppleve oppturer og nedturer i en periode før markedet konsoliderer seg.

Fra supervekst til nedbemanning

Flere solcelleselskaper opplevde noen år med eventyrlig hopp i omsetningen, og dro inn flere vekstpriser. Solcellespesialisten rundet en halv milliard i omsetning i 2023, men så falt den til 378 millioner i fjor, med negativt resultat på hele 236 millioner. 100 ansatte har måttet gå, og selskapet har trukket seg ut fra flere landsdeler. 

En annen vekstvinner var Solcellekraft, som økte omsetningen fra 35 millioner kroner i 2021 til 217 millioner i 2022. Høsten 2023 ble selskapet kjøpt av irske DCC, og tidligere i år gikk gründer Nils-Arne Lie av med pensjon. Han har flere sønner igjen i bedriften, som nå ledes av danske Søren Møller Maretti.

– Jeg kan ganske enkelt si at markedet er tøft. Vi har gått fra en periode der alle vil ha solceller til at det er blitt et nisjemarked, sier Maretti. 

Han forteller at interessen nå er størst blant dem som ønsker en kombinasjon av solkraft, batteri og ladestasjoner.

– Det er gjerne de som ønsker seg en sikkerhet til å produsere egen strøm ved et eventuelt strømbrudd.

Lønnsomheten for solceller var naturligvis på topp da strømprisene var det samme. Også Maretti nevner Norgespris som en ordning som gjør markedet ekstra utfordrende.

– Solceller er fortsatt lønnsomt på lang sikt. Men der en kunde kunne se en tilbakebetalingstid på fem år, er det nå kanskje 12–14 år. Da velger mange å investere pengene i noe annet. Det er også mange kunder som avventer hva som skjer med renten det neste året.

2024 viser en omsetning på drøye 233 millioner kroner, men det forteller ikke hele sannheten fordi Solcellekraft endret regnskapsføringen etter salget til DCC. For 2023 er det ingen tall i regnskapet.

– Jeg vil ikke kommentere tall som ikke er offentliggjort, men det er logisk at lønnsomheten vår påvirkes når markedet faller 70-80 prosent.

I motsetning til mange av konkurrentene har derimot Solcellekraft, med en sterk eier i ryggen, valgt å bemanne opp, ikke ned. Flere ansatte har kommet til innen salg og prosjektering.

– Vi tror på at sol skal bli bra igjen. De som investerer i fremtiden med en langsiktig strategi, kommer til å vinne når markedet snur igjen – som jeg tror skjer allerede i 2026 eller 2027.