Bruker falsk ID og stråmenn til Porsche-kjøp

– Det blir mer og mer vanlig, sier Rune Skjold i politiet om svindelmetoden som inneholder et kjøpt aksjeselskap, falske regnskaper og stråmenn eller identitetstyveri. 

Publisert 13. juni 2024 13:20
Article lead
EN FAVORITT: Porsche Panamera ser ut til å være en favoritt i en svindelmetode som brer om seg.  FOTO: Porsche

Finansavisen har skrevet flere saker om hvordan personer får tak i et firma som skal nedlegges, omregistrerer dette, leverer inn falske regnskaper og handler i bøtter og spann før det blir slått konkurs og personen bak forsvinner.

En gjenganger i mange av disse selskapene er kjøp av dyre biler, spesielt ser det ut som om Porsche er en favoritt.

Misbruk av BankID

Når bostyrer skal ettergå hva som har skjedd i forkant av konkursen, blir det i flere av sakene oppdaget at personen som står oppført som styreleder ikke er klar over det selv, eller at det er benyttet en stråmann.

Det er tilfelle i selskapet Blå Post, som ble slått konkurs i mai i år. 

– Da jeg tok kontakt med styreleder opplyste han at han hadde vært utsatt for identitetstyveri og misbruk av BankID et par år tidligere, sier Anne Helsingeng i Bull & co som er bostyrer i Blå Post. 

ID-tyveriet hadde blitt anmeldt til politiet i oktober 2023, men henlagt av politiet på grunn av manglende kapasitet 10 dager senere. 

– Jeg håper at denne saken kan etterforskes, sier hun.BOSTYRER: Anne Helsingeng, partner i Bull & Co. FOTO: BULL & CO

– Så har noen klart både å bestille dyre biler og inngå leieavtaler i hans navn etterpå. De stiftet også et nytt selskap i hans navn, samt registrerte ham som ansatt og innberettet antatt falsk lønn.

Kravene i boet er tilsammen på 5,4 millioner kroner. 

Bostyrer har nå søkt om, og fått støtte fra Justis- og beredskapsdeparetmentets særskilte garantiordning, for å kunne jobbe videre med å avdekke straffbare forhold. 

– Jeg håper at denne saken kan etterforskes, sier hun. 

– Det er skremmende at alt signeres med BankID i dag, og at det i mange saker er så vanskelig å finne ut hvem som står bak. 

Dyre biler

I en annen konkurssak Finansavisen har gjennomgått heter det i bostyrers rapport : «Styreleder (...) har opplyst at hun skulle overta Selskapet og stå oppført som styreleder mot at en ikke navngitt person skulle betale hennes utestående kredittkortgjeld. Styreleder har ingen formening om hvilken drift Selskapet har hatt når hun har vært styreleder og eier av Selskapet».

Gjennom selskapet handles det store mengder varer og blant annet biler. 

I Blå Post var det kjøpt to biler i styreleders navn, en Porsche Panamera og en Mercedes-Benz.

Også i Såj Holding sto en Porche på handlelisten.  Gjennom Lateef Holding ble det blant annet handlet en BMW X7. 

Godt kjent med moduset

– I sakene vi har skrevet om har personer overtatt et eksisterende selskap med god kredittrating og deretter kjøpt forbruk og luksus for millioner. Er dette en fremgangsmåte dere kjenner igjen?

– Vi er godt kjent med moduset, og vi ser at det brukes ofte. De overtar et veldrevet selskap og utnytter den gode ratingen for økonomisk vinning, sier Rune Skjold,  seksjonsleder for finans- og spesiallovgiving i Oslo politidistrikt. 

– Vi har sett det noen år, men det har dratt seg til de senere årene. Det er mer og mer vanlig.

GODT KJENT: – Vi er godt kjent med moduset, sier Rune Skjold er seksjonsleder ved avdeling for finans- og spesiallovgivning i Oslo politidistrikt. FOTO: Oliver Orskau

Regnskapskompetanse

Også Lars Mamen, daglig leder i Fair Play Bygg Oslo og omegn, en organisasjon som jobber for å avsløre kriminelle aktører i byggebransjen, er godt kjent med metodikken. De seneste årene har organisasjonen kartlagt en rekke slike selskaper.

– Metoden er ikke ny, men bruken av denne metoden har eksplodert, sier han.

– Slik vi oppfatter det er det ulike miljøer, og selskapene benyttes på litt ulik måte, men resultatet er at kreditorene sitter igjen uten å få betalt, sier han.

– Det er tydelig at folk med regnskapskompetanse bistår til kriminaliteten. 

Stråmenn

I flere saker er personer som knapt kjenner til selskapet som er registrert med sentrale roller.

– I noen saker ser vi at det åpenbart er en stråmann, sier Mamen. 

– Vi ser i mange tilfeller at det er folk som på en eller annen måte har blitt ID-svindlet. Det kan være at de er blitt truet til å gi fra seg sin identitet, eller at den er solgt mot en form for betaling, for eksempel betaling av kredittkortgjeld. Det blir et større og større problem, sier han.

– Hvem sin identitet er det som benyttes?

– Noen er fattige arbeidere fra østeuropeiske land. Andre er småkriminielle, som kanskje har en gjeld de trenger å gjøre opp, mot å gi fra seg id-en sin, sier han.

Personene med utenlandsk statsborgerskap flytter ofte tilbake til hjemlandet etter en periode.

– Problemet da er at ID-en blir igjen i Norge hos bakmannen, som fortsetter å handle på kreditt.

– For de utenlandske arbeidstagere blir det da umulig å komme tilbake til Norge for å jobbe hvitt, for her venter det dem en rekke krav fra kreditorer, sier han.

– Det blir som moderne slaveri, der de som utnyttes blir avhengig av den som utnytter, eller må flykte fra landet eller «gå under jorden».

MISBRUK AV ID: – Vi ser i mange tilfeller at det er folk som på en eller annen måte har blitt ID-svindlet, sier Lars Mamen i Fair Play Bygg. FOTO: NTB

- Et samfunnsproblem. 

– For dem som havner i en slik situasjon, og får sin identitet misbrukt på en slik måte, er det umulig å komme ut av. At det er så enkelt er et kjempestort samfunnsproblem. Vi kan ikke lenger stole på de opplysningene som er i offentlige registre. Mennesker blir grovt utnyttet og kriminelle tjener store summer

– Dette muliggjør en enorm pengeflyt som går inn i organiserte kriminelle miljøer. En del av pengene hvitvaskes, og bidrar til at de som står bak bygger seg opp store formuer, for eksempel i eiendomsbransjen.

I den såkalte Lime-saken, som ble behandlet i Høyesterett, ble personen som ga uriktige opplysninger om hvem som var styremedlemmer og daglig leder i seks ulike selskaper, straffet med ubetinget fengsel.

– Men selv om det er strengt straffbart, blir de fleste slike saker henlagt, og få saker kommer for retten, sier han.

- Er en utfordring

På spørsmålet om hvordan der er å etterforske disse sakene svarer Rune Skjold: 

– Det er varierende. Det avhenger av hvordan strukturen er og hva de har gjort. Det er ikke ulovlig å kjøpe et selskap med god rating, men så går ikke driften så godt. De som kynisk utnytter situasjonen er noe annet.

– I sakene vi har skrevet om den siste tiden er det flere tilfeller av ID-tyverier. Hvilke tanker har du om det?

– Det ser vi også. Det er en utfordring at BankID er blitt så allment i alle register og søknader. Det hender noen truer til seg BankID, mens andre gir det fra seg uten at de skjønner at det kan misbrukes. Andre igjen selger sin BankID. Det er en stor utfordring når vi skal etterforske. Hvis vi skal ta bakmennene må vi finne ut hvem som faktisk disponerte ID-en.