Kapital har fulgt med på denne byggeplassen over tid og kartlagt historien bak. Den inneholder langt mer enn det man kan se med det blotte øye.

Kommunens byggearkiv viser at det aktuelle prosjektet har pågått i en årrekke og vært omstridt, med naboklager i flere instanser og ulike endringsmeldinger. Situasjonen synes å ha eskalert ettersom utbyggeren har gått tom for penger.

– Det ser for jævlig ut, for å si det sånn. Det er veldig skjemmende for nabolaget, og vår oppkjørsel er helt ødelagt, sier en nabo til Kapital.

For omtrent to og et halvt år siden trakk først arkitekten bak prosjektet seg, med henvisning til blant annet manglende betaling og “krevende kommunikasjon i store deler av prosessen”. Kort tid senere forsvant også selskapet som sto som ansvarlig søker, ut. De siste meldingene handler om at rammetillatelsen er utløpt, med pålegg om at det halvferdige bygget må rives.

Kanskje blir ikke dette nødvendig – en potensiell kjøper er nemlig på plass. Men alle papirer er fortsatt ikke signert, og dersom det kommer inn penger fra et eventuelt salg, ligger det an til et realt bikkjeslagsmål. Kreditorer har nemlig tatt utlegg og fått arrest for millionbeløp i eiendommen. Dette gjelder Skatteetaten, naboer og en gruppe sinte investorer som er på jakt etter verdiene til mannen bak det havarerte byggeprosjektet.

– Ført bak lyset

Byggherren er advokat og forretningsmann Steinar Fretheim. Ifølge offisielle registre utvandret han til Tyskland allerede i 2005, men han har i flere år drevet et lite konsern av selskaper i Norge.

Mest kjent i offentligheten er Fretheim for sitt engasjement i Ewave, som for noen år siden var gjenstand for en rekke artikler i Finansavisen. Strømsparingsselskapet ble solgt inn med store vyer til norske privatinvestorer, blant annet via kjente aksjepushere og folkefinansiering. I dag hagler påstandene om alvorlig økonomisk kriminalitet.

– Aksjonærene har blitt ført bak lyset. De har hatt en skjult agenda i lang tid, tordner Sverre Halbjørhus over telefonen.

Hemsedølen er på eiersiden i Ewave, som i 2022 byttet navn til Ems-holding, og er den største kreditoren i gruppen som har arrest i huset i Dagaliveien. Han forteller at han tidligere var involvert i selskapets styre, før han trakk seg som følge av uregelmessigheter. Nå føler han seg lurt av både Fretheim og hans forretningspartner, Jarle Lysberg.

– Det har skjedd en hel masse ting i dette systemet, gjennom flere år, som ikke tåler dagens lys, sier Halbjørhus.

I Ewaves “glansdager” sto Lysberg og Fretheim frem som gründere og ledere i selskapet, som skulle levere strømstyringssystemer. Lysberg var styreleder og “selgeren”. Fretheim skal ha hatt roller som finansdirektør og/eller juridisk direktør. Saksøkerne er av den oppfatning at Lysberg og Fretheim opererte i tospann. 

Fretheim ble tidligere i år registrert som daglig leder i selskapet, men mener han hadde en mindre sentral rolle i selskapet før dette. Se hele hans svar lenger nede i saken.

Emisjoner og utvanning

En rekke kilder forteller at det de senere årene skal ha vært lite reell virksomhet og mye fokus på å hente penger i Ewave/Ems-holding. Flere beskriver stadige emisjoner og utvanning av aksjonærverdier. Finansavisen skrev høsten 2020 om en småspareremisjon som priset selskapet til luftige 300 millioner kroner.

Kapital har ellers sett salgsmateriale fra en annen emisjon kort tid tidligere, der mottakerne oppfordres til å tegne seg “før det er for sent”. Her lokkes det med en forestående børsnotering senere det samme året, og det opplyses at kinesiske interessenter allerede skal ha tegnet seg for titalls millioner. Noen børsnotering med kinesiske penger har aldri materialisert seg.

En annen aksjonær, Magnus Bru, forteller at han allerede i 2019 stilte flere kritiske spørsmål på selskapets generalforsamling, relatert til blant annet regnskapsforhold og høye konsulenthonorarer.

– Det har vært mange solskinnshistorier som aldri ble noe av. Jeg har stilt masse spørsmål underveis uten å få ordentlige svar, sier Bru.

De mistenkelige fakturaene

Flere av investorene som har tatt arrest i Fretheims formuesgoder, frykter nå at det hele kan ha vært et luftslott. De siste årene har det fremkommet alvorlige påstander om momssvindel, investorbedrageri og hvitvasking i selskaper tilhørende Ewave/Ems-holding. Det skal blant annet dreie seg om bruk av falske fakturaer for å skaffe seg momsutbetalinger fra staten – en metode med likhetstrekk til det som beskrives i den populære dokumentarserien Den sorte svane.

Styreleder Lysberg ble først anmeldt av bostyrer for det heleide datterselskapet E20 EMS, for det som mistenkes å være grovt merverdiavgiftsbedrageri. Grunnlaget var åtte fakturaer fra E20 EMS til tre andre selskap i konsernet høsten 2023. Det er snakk om relativt store summer – totalt mer enn 95 millioner kroner – noe som førte til at konkursselskapet fikk et momskrav på drøyt 19 millioner og gikk over ende. De tre andre selskapene fikk tilsvarende beløp til gode.

– Dette synes å være urettmessig, skriver bostyrer.

Mistanken styrkes av at den dokumenterte aktiviteten i alle selskapene var lav. E20 EMS hadde ingen ansatte, kontorer, driftsmidler eller underleverandører. Ingen av selskapene som mottok fakturaene hadde økonomi som gjorde det sannsynlig at de ville kunne betale hele, ei heller en brøkdel, av disse.

– E20 EMS kan vanskelig ha produsert varer/tjenester som gjør det rettmessig med slik fakturering, og fakturaene fremstår som fiktive, skriver bostyrer videre.

Millionutbetalinger

En lignende historie finner vi i et annet datterselskap, E20 Operations. Da dette gikk konkurs, begynte bostyrer – en annen advokat i et annet firma – å grave i transaksjonene inn og ut av selskapets konto. Også her ble det funnet millionutbetalinger fra Skatteetaten som mistenkes å være urettmessig utbetaling av tilgodehavende merverdiavgift.

Da bostyreren gjennomgikk fakturaene som dannet grunnlaget for fradragene, viste det seg at samtlige kundefordringer enten var fakturert internt i konsernet, eller til styreleders øvrige selskaper, med unntak av én faktura til et regnskapsføringsselskap. Det ble hverken mottatt delvis eller fullt oppgjør for fakturaene, som senere ble avskrevet.

E20 Operations skal, gjennom sin levetid, ha mottatt omtrent 6,6 millioner kroner fra skattemyndighetene.

– Bostyrer legger til grunn at dette har grunnlag i fiktive fakturaer som er innsendt for å villede Skatteetaten til urettmessig å utbetale feilaktig tilgodehavende merverdiavgift, skriver advokaten i sin anmeldelse til politiet.

Førstnevnte bostyrer fattet også mistanke om investorbedrageri og hvitvasking gjennom oppblåsing av verdier og falske låneavtaler, og leverte en ny anmeldelse tidligere i år. Her trekkes det blant annet frem som lite tillitsvekkende at betydelige avskrivninger er markert som “juksesalg” og “falskt salg”.

Mulig bedrageri og hvitvasking

Underveis i arbeidet med denne saken har flere stilt spørsmål ved Ewaves teknologi overfor Kapital. Og selv om den faktisk skulle ha verdi, er det ikke sikkert at dette vil komme aksjonærene til gode.

Det har nemlig vist seg at Ewave ikke eier rettighetene til teknologien (IP-en), som altså skal være utviklet for investorenes midler og ha dannet utgangspunktet for driften. Disse er i stedet eid av Fretheim, i et selskap utenfor konsernstrukturen. 

En avtale om dette, signert av Fretheim og Lysberg, omtales også i anmeldelsen fra bostyrer. Bakgrunnen for overføringen av rettighetene – som altså skal ha kostet millioner å utvikle – er angivelig et ikke-betalt krav på like over to millioner kroner. Bostyrer mener dette indikerer at teknologien har lav verdi og at det hele har vært et skalkeskjul for å få inn penger.

– Oppsummert har selskapet hatt utgifter på flere titalls millioner hentet fra småsparere. Utgiftene skal angivelig være benyttet på å drifte og utvikle en software selskapet selv ikke eier, og hvor det er tvilsomt om det har vært noen reelle salg. En mener derfor det er skjellig grunn til å mistenke at det er snakk om betydelige investorbedragerier og mulig hvitvasking.

Nettet strammer seg

Nå ser nettet ut til å være i ferd med å stramme seg rundt Lysberg og Fretheim. Allerede på forsommeren i fjor fikk Skatteetaten arrest for nærmere 33 millioner kroner i formuen til Lysberg og hans kone. Dette inkluderer blant annet en eiendom på Nøtterøy, bankkonti, verdipapirfond og kjøretøy. Lysberg ble i tillegg idømt konkurskarantene i Sør-Rogaland tingrett i desember samme år.

Etter at myndighetene sikret seg arrest hos Lysberg, går nå investorene etter Fretheim, der de til sammen har fått arrest for rundt 2,3 millioner kroner. I kjennelsen fra mai i år skriver Oslo tingrett at det er sannsynliggjort at Fretheim har handlet slik at investorene er påført tap ved å investere på feilaktige premisser, og at han dermed har erstatningsansvar.

Økonomiske problemer ser også ut til å få konsekvenser for Fretheims øvrige virksomhet. I tillegg til engasjementet i Ewave eier han Trident Advokat, som ble begjært konkurs av skattemyndighetene for en tid siden. Begjæringen ble senere trukket, men underveis i arbeidet med denne saken viser det seg at representanter for revisjonsgiganten EY ringer rundt og stiller spørsmål om advokatselskapet. Deres oppdragsgiver er Advokattilsynet.

– Det jeg kan si, er at vi har besluttet å avholde tilsyn, og at dette er iverksatt, sier tilsynets seniorrådgiver Jan André Johannesen.

Kapital har sett et brev tilsynet sendte til Fretheim i juni i år. Her står det at bakgrunnen er manglende innsendelse av egenerklæring med revisoruttalelse samt årsregnskap, fratredelse av revisor og bekymring rundt økonomi.

Spor til utlandet

Hvor har det så blitt av investorenes penger? I tillegg til et saftig “konsulenthonorar” på 170.000 kroner i måneden til Lysberg, beskrives det i dokumentasjon Kapital har fått tilgang til hvordan store summer, knyttet til momsrefusjon og teknologiutvikling, har forsvunnet ut av landet. 

Flere andre spor peker også utover landets grenser. Samtidig får Kapital opplyst at Fretheim har ulike koblinger til en rekke land – Tyskland, Sveits, Nederland, Irland, Italia og Polen – mens Lysberg er utflyttet til Nederland.

Den videre skjebnen til Ewave ser også ut til å være knyttet til utlandet. Kreditorenes advokat, Even Torarin Sandahl i Hoffmann Thinn, forteller at Fretheim har forsøkt å fusjonere EMS med et selskap kalt Baltic Renewables, som tilsynelatende er eid av Lysberg og familien, med Fretheim som styreleder.

– Dette fremstår for saksøkerne som ledd i å skjule sine spor, sier Sandahl, som videre påpeker at det ikke finnes noe styre som kan ha valgt Fretheim til daglig leder eller utstyrt ham med fullmakt til å avholde generalforsamlinger.

Som en del av dette skal Lysberg ha håndplukket enkelte Ewave-aksjonærer inn i et irsk selskap, opprettet av Fretheim, noe Kapital får bekreftet fra flere hold. Andre, inkludert saksøkerne, skal bevisst ha blitt holdt utenfor.

– Hva skal motivasjonen for dette være, og hvilken realitet har det når “alle” aksjonærer er norske? spør Sandahl.

Blant dem som er på utsiden, er Sverre Halbjørhus fra Hemsedal, som anslår at han har tapt flere titalls millioner kroner på Ewave/Ems-holding.

– Lysberg og Fretheim har i tospann laget hele dette oppspinnet og stukket av med masse penger. Vi har allerede varslet søksmål mot Fretheim og vurderer ytterligere rettslige skritt, sier han.

Ordføreren

Blant investorene som er invitert med videre, finner vi blant annet mangeårig ordfører i Sandefjord, forretningsmann og mangemillionær Bjørn Ole Gleditsch, som i en årrekke har vært aksjonær i Ewave og også blitt brukt i selskapets promotering.

– At det sto at Gleditsch investerte på like vilkår, gav prosjektet ekstra kredibilitet. At han var med, skapte en viss trygghet og var en av grunnene til at jeg ble med, sier en investor.

Gleditsch opplyser at han investerte i selskapet fordi han syntes ideen bak hørtes spennende ut, og fordi den opprinnelige gründeren var lokal. Dette skal ha vært før Lysberg og Fretheims inntreden. Videre hevder han at han aldri har inngått noen avtale om å fronte selskapet.

– Nei, nei. Dette er noe de har gjort på eget ansvar, sier han, og legger til:

– Jeg kan i og for seg skjønne at de ville bruke mitt navn. De var vel litt desperate etter å få inn penger.

Konfrontert med at det er avdekket mulige straffbare forhold i Ewave/Ems-holding påpeker Gleditsch at han som aksjonær ikke kan lastes for det.

– Hvis selskaper generelt bruker mitt navn, synes jeg selvsagt det er beklagelig, men det er kanskje ikke så overraskende, gitt at det virker som de opptrer uetisk. Da er det vel en bevisst aktivitet fra dem som har gjort dette.

Gleditsch forteller at Ewave/Ems-holding har vært en passiv investering for ham, og relativt ubetydelig målt i kroner og øre. Han opplyser dog at han har tapt en god del penger på selskapet.

– Men jeg har ikke selv opplevd noe som har vært direkte ugreit på noen måte.

– Fikk ikke puste

Ved å gå etter midlene til Fretheim, inkludert det uferdige huset i Dagaliveien, sikrer kreditorene seg mulig oppgjør for en del av kravene de har mot ham. Men samtidig kan denne strategien ramme en tredjepart – nærmere bestemt Fretheims eks-samboer.

– Det føltes som om noen la et rep rundt halsen min og strammet til. Jeg følte at jeg ikke fikk puste. Jeg følte sinne, sorg og tap. Det er mange følelser, sier hun.

Kvinnen, som har barn med Fretheim, hevder at hun ble lurt, presset og truet av Fretheim til å ta opp et mellomfinansieringslån for prosjektet i Dagaliveien, med sikkerhet i sin egen bolig, som hun nå står i fare for å miste.

– Han løy til meg hele veien. Han sa at han hadde signert på lånet mitt, og at jeg måtte gjøre det samme for ham. Han truet meg, sa at jeg ville miste jobben og at han ville sørge for at jeg mistet barna mine.

– Du har selv vært involvert i Fretheims bedrifter. Forstår du at dette kan kaste mistanke også mot deg?

– Jeg kan med sikkerhet si at jeg ikke visste noe om hvordan Steinar faktisk har operert. Han skjulte mye for meg. Alt jeg har funnet, fant jeg ved tilfeldigheter. Jeg ble aldri fortalt noe om hvor pengene skulle. Jeg har ikke tatt noen avgjørelser.

Anklager banken

Eks-samboeren innrømmer at hun har begått feil. Hun har på et tidspunkt – angivelig under press – skrevet under på mellomfinansieringslånet. Eks-samboeren, som opprinnelig er engelskspråklig, skal ha fått fritak fra norskkurs på grunn av en kreftdiagnose.

Hun føler seg også lurt av banken som innvilget mellomfinansieringen. I henhold til finansavtaleloven skal banken gi kunden “fyllestgjørende forklaring”, slik at kunden kan vurdere om kredittavtalen passer til sine behov. Eks-samboeren mener at dette ikke har skjedd. Hun viser til språklige utfordringer, sykdom og har lagt frem dokumentasjon på at hun har forsøkt å få i stand muntlig dialog.

– Banken sendte meg all dokumentasjon på norsk. De ringte meg aldri for å bekrefte at jeg forstod hva lånet innebar og hvilke konsekvenser det kunne få for meg, sier kvinnen. 

Eierandelen på 40 prosent som hun mottok i Dagaliveien-prosjektet, som kompensasjon for lånet, er ikke tinglyst. Dette kan skape utfordringer i og med at det da er tatt arrest i hele eiendommen. Eks-samboeren krysser likevel fingrene for at hun skal sitte igjen med nok penger fra salget til å kunne beholde boligen sin.

– Jeg håper at jeg kan få 40 prosent, og så la alle rovdyrene kjempe om det som er igjen av Steinars porsjon, sier hun.

– Kan være ugyldig

Kapital har vært i kontakt med advokat Arnt Angell i Elden Advokatfirma, som har tidligere vært førsteadvokat og avdelingsleder i Økokrim. Angell, som uttaler seg på generelt grunnlag, forteller at en låneavtale kan bli kjent ugyldig dersom den er inngått under press eller tvang.

– Hvis noen trues, for eksempel med å miste barna sine, vil det fort kunne være grunnlag for at avtalen kan erklæres ugyldig. Man er ikke bundet av en avtale som er inngått under slike forhold, sier Angell, som presiserer at det gjelder forholdet mellom den som har skrevet under på avtalen og den som har utøvd tvangen, og ikke nødvendigvis mellom banken og låntakeren.

Når det gjelder bankens ansvar, viser den profilerte advokaten til finansavtaleloven, som stiller klare krav bankene.

– Banken må sørge for at kundene skjønner hva de skriver under på. Kunden skal få de opplysningene som er nødvendige for å kunne forstå, overveie og sammenligne tilgjengelige tilbud. Alle opplysninger skal være klare. Hvis banken ikke har gjort det de skal etter finansavtaleloven, så kan hun ha et krav mot banken, sier Angell, som understreker at han ikke kjenner til den konkrete saken. 

Banken har nektet å besvare Kapitals spørsmål pr. telefon. Heller ikke i påfølgende epostutveksling ønsker de å svare på spørsmål om den konkrete saken. 

– Vi har dessverre ikke anledning til å kommentere enkeltsaker. På de generelle spørsmålene, kan jeg si at vi har etablerte retningslinjer, prosesser og kompetansekrav for å sikre at vi etterlever de kravene som stilles til bankenes virksomhet. Dersom kunder ønsker å klage, har vi klageorgan for å besvare disse, skriver kommunikasjonsdirektør Øyvind Knoph Askeland i Sparebank 1 Sør-Norge i en epost.

Ser frem til nytt naboskap

En som ser frem til at salget gjennomføres, er nabo Stig Morten Borch. Han og kona har utlegg for et par hundre tusen kroner i eiendommen.

– Oppkjørselen og parkeringsplassen vår må repareres. Det er brostein som er ødelagt og hele veien må legges på nytt etter graverarbeid de har gjort, og ikke fullført ordentlig, sier naboen.

Borch forteller at ekteparet i utgangspunktet forsøkte å legge til rette for godt naboskap, både ved å bistå arbeiderne med strøm og vann samt etablere en vennskapelig personlig relasjon, men at kontakten i dag er “ikke-eksisterende”.

– Nå er jo vi lykkelige, for det er solgt, så vi håper at det skjer noe.

– Innleid løsarbeider

Da Kapital får Steinar Fretheim på tråden, spiller han ned sin rolle i Ewave/Ems-holding. Han hevder at han har vært en “innleid løsarbeider” uten tilgang til konti, regnskap og øvrige dokumenter.

– Jeg var engasjert av EMS-holding i perioden 2018–2019. Så kom covid, og da ble alt stengt ned. Deretter var jeg bare engasjert ad hoc for spesifikke oppdrag, siden det ikke var midler til noe større engasjement. Før jul ble jeg bedt om å se på hva som kunne gjøres for å redde selskapet, og valgte å gå inn i et forsøk på å redde verdier for aksjonærene. Jeg har ikke vært styremedlem eller daglig leder før jeg nå har tatt på meg rolle som daglig leder, sier han.

Ifølge Fretheim ble han tildelt rollen som daglig leder av et styremedlem oppnevnt av selskapets hovedaksjonær, “en polsk dame”. Dette skal ha blitt godkjent på en generalforsamling han selv ikke deltok på. Selskapet har på papiret ikke hatt noe styre siden januar, og er varslet tvangsoppløst av den årsak.

– Flere mener du har hatt lederroller i en lengre periode?

– Det er bare å se på faktureringen hva jeg har fått betalt for. Det har ikke vært et sammenhengende løp. Det er Lysberg som har vært primus motor og drevet prosessene fremover.

– Du skal ha vært selskapets finansdirektør og juridiske direktør?

– Det høres pompøst ut i et lite selskap med fem–seks ansatte. Jeg bisto typisk med ting tilknyttet kapitalutvidelser og det juridiske i forbindelse med kontraktsforhandlinger og et par arbeidstvister. Det var ikke en fulltidsjobb – det var det ikke penger til i en klassisk startup.

Avviser kjennskap

Videre sier Fretheim at han ikke har sett politianmeldelsene mot Ewave/Ems-holdings datterselskaper, kun hørt om problemstillingene via selskapets tidligere revisor, og at han heller ikke har sett kjennelsen der kreditorene fikk arrest i huset hans i Dagaliveien.

Han reagerer på følgende måte da Kapital gjengir detaljer fra kjennelsen:

– Jeg har ikke vært involvert i denne virksomheten på lang tid. Det har ikke vært penger til å betale for det, og jeg har hatt andre ting gjøre. Jeg skjønner ikke hva jeg skal ha visst om.

Stilt overfor det påståtte momsbedrageriet, mener han det er ulogisk at dette knyttes til ham.

– Jeg har ikke vært styreleder og ikke hatt noe med den biten å gjøre. Det er ikke noe jeg har noe kjennskap til, og disse pengene har åpenbart ikke havnet hos meg – det kan revisor bekrefte.

Han gir uttrykk for å være sjokkert over størrelsen på summene som nevnes, sett opp mot pengene som faktisk fantes i selskapene.

– Tallet høres voldsomt ut, sier han.

Han avviser at han og Lysberg har vært noen form for parhester.

– Om folk mener vi har gjort noe sammen, må de gjerne gjøre det. Det var han som dro meg inn i businessen i sin tid, men jeg har ikke møtt ham på evigheter.

– Uaktuelt å ha Lysberg om bord

Fretheim er skeptisk til at selskapets tekniske løsning er spesielt salgbar i dag. Blant annet er den vanskelig å skalere, ettersom systemene er kompliserte å forstå og må skreddersys for hver enkelt kunde, sier han.

At han endte opp med eierskapet til selskapets IP, forklarer han med sikkerhet for et oppgjør som aldri fant sted for omtrent tre år siden. Han avviser at pengene som så har blitt skutt inn i teknologiutvikling, inkludert momspengene, har tilfalt ham.

– Den IP-en jeg sitter med, er den opprinnelige IP-en. Siden er det gjort et stort stykke arbeid for å få produktet opp og frem, men jeg har jo bare pant i det som fantes på dette tidspunktet, i en spesifikk kildekode, ikke det som er tilført etterpå.

Esmart beskriver han som en gruppe aksjonærer som ønsker å prøve og lansere noe av det samme businesscaset utenfor Norge, mot et industrielt marked.

– Lysberg er ikke en av de aksjonærene, og det er for ordens skyld ikke jeg heller.

Om selskapet Baltic Renewables mener han det som står om eierskap i registre som Proff og Purehelp er “gamle data”, og at det uansett ikke vil være mulig å “skjule spor”.

– Lysberg er ikke aksjonær i selskapet, hverken direkte eller indirekte. Det ville vært helt uaktuelt for aksjonærene, inklusive dem jeg representerer, å ha ham om bord. Jeg er styreleder der utelukkende for å forsøke å gjennomføre en fusjon. For å lykkes med en utbygging, må det på plass et team som har kompetanse til dette.

Tilsynet med advokatselskapet forklarer han med at han var sykemeldt i en periode, og derfor har blitt forsinket med rapporteringen.

– Jeg som er idioten

Utbyggingen i Dagaliveien mener Fretheim er en lang, trist og privat historie. Slik han forklarer det, kom han – etter diverse tilbakeslag – til en avtale med eks-samboeren som skulle ta prosjektet i land: 

Det ble tatt opp et mellomfinansieringslån med sikkerhet i hennes bolig, samtidig som han gikk inn som medlåntager i hennes boliglån. Så skulle sistnevnte bolig selges, før alle midlene skulle benyttes til å ferdigstille Dagaliveien. Men da trakk eks-samboeren seg fra salget.

– Det ble bare et stort nei, og plutselig blokkerte det alt. Da det ikke skjedde, ble huset bare tre fjerdedeler ferdig. Det er jeg som er idioten som stilte opp for en annen part som medlåntager, men uten å få noe som helst igjen for det, sier han.

– Eks-samboeren din mener at hun ble lurt og presset av deg?

– Det er hennes oppfatning av saken, men i realiteten er det stikk motsatt. Det er jeg som risikerer å miste alt. Eiendommen må selges med et voldsomt tap. Salgssummen kommer til å dekke mellomfinansieringen, og that's it. Jeg vil fortsatt være medlånetager i hennes hus, uten å eie en krone der. Så det faller på sin egen urimelighet.

Han mener at eks-samboeren uten problem kunne ha fått sin eierandel i Dagaliveien tinglyst, men viser til at de ikke hadde penger til dokumentavgift.

– Det var hun ikke interessert i å bruke penger på. Hun ønsket eiendommen omskjøtet uten dokumentavgift, og det går ikke.

Sår tvil om Lysbergs forklaring

Jarle Lysberg har ikke besvart Kapitals henvendelser, men skal i rollen som styreleder ha forklart overfor bostyrerne at faktureringen som omtales i denne saken ble gjort for å “synliggjøre konsernets kostnadsstruktur”. Betalingene til utlandet skal ha vært oppgjør for videreutvikling av programvaren. 

Han skal i den anledning ha lagt frem en stor mengde dokumentasjon. Bostyrerne virker hverken å feste lit til Lysbergs forklaringer eller dokumentasjonen.

– Det er ikke lovlig adgang til å fakturere ut flere millioner kroner med merverdiavgift uten at det er ytt noen reell tjeneste eller fordel, men kun med intensjon om å synliggjøre en intern kostnadsstruktur, heter det i den ene anmeldelsen, og videre:

– Bostyrer har gjennomgått dokumentasjonen, uten at dette endrer oppfatningen om at fakturene som er opprettet er uten realitet.