Det er marmor og massivt treverk så langt øyet kan se. Huset er fullstendig totalrenovert.

– Det eneste som er originalt er dørbladene, sier Christian Sverdrup.

Sammen med Joachim Anker-Dahl Kristiansen står han bak eiendomsselskapet Glittertind Eiendom. Villaen i Vallegata 3 på St. Hanshaugen i Oslo er eiendomsutviklerselskapets mest påkostede prosjekt.

– Joachim og jeg dro med varebil ned til Cotswolds i England for å få tak i de rette peisinnrammingene, forteller han.

På kjøkkenet er det frest inn en egen messingkran i marmorbenken – kun for å fylle hundeskålen. I hagen er det bygget basseng.

Arkitektkontoret Gathe + Gram har stått for designet. Med noen få unntak.

– Her ville Gathe + Gram ha et sigarrom, sier Sverdrup når han viser inn i det som i dag er en TV-stue.

– De mente det var helt nødvendig i en bolig i denne prisklassen. Men vi valgte altså noe annet, sier han.

Eiendommen ble kjøpt for 31 millioner kroner i 2022. Så startet oppussingen.

– Vi sluttet å telle da vi hadde pusset opp for 35 millioner. Det har vært 30 årsverk i ett og et halvt år som har jobbet her.

– Oppussingskostnadene ble selvfølgelig mye høyere enn vi trodde.

Sommeren 2024 ble huset lagt ut for salg for 78 millioner kroner.

Halvannet år senere er villaen fortsatt usolgt. 

HENTET I ENGLAND: Peisinnrammingene i villaen i Vallegata ble fraktet med varebil fra Cotswolds. Foto: Iván Kverme

Vil rette seg mot rike

Rett før jul skrev Finansavisen om Glittertind Eiendom. Regnskapet for 2024 viste 184 millioner kroner i gjeld og negativ egenkapital på 17 millioner kroner.

Før Vallegata hadde duoen gjennomført to prosjekter der de kjøpte eiendommer, pusset opp, reseksjonerte og solgte med gevinst.

Raskt etter kjøpet i Vallegata begynte renten å stige.

– Så kom det 14 rentehevinger på rappen, forteller Sverdrup.

Han sier de raskt forsto at markedet var i ferd med å endre karakter.

– Vi trodde renten ville være høy lenge, så da tenkte vi at vi ville rette oss inn mot de rike i premiumsegmentet, fordi de bryr seg ikke om høyere renter og strømkostnader.

Men da huset ble lagt ut for salg sommeren 2024, hadde en annen faktor slått inn i toppsegmentet.

– Folk begynte å skatteflykte. Den politiske risikoen hadde vi ikke tenkt på, sier Sverdrup.

Helrenovert: Spesialbygget kjøkken og gjennomgående bruk av marmor preger oppholdsrommene i villaen på St. Hanshaugen. Foto: Iván Kverme

Kritikk fra Forbrukertilsynet 

Prosjektene har Glittertind Eiendom delfinansiert ved å låne inn penger fra privatinvestorer og tilby dem en fast rente og månedlige utbetalinger over en periode på ett eller to år. Markedsføringen har vært med annonser i blant annet Aftenposten, Budstikka og Finansavisen. Disse annonsene har Forbrukertilsynet reagert på, først med et midlertidig forbudsvedtak høsten 2024.

I januar var Forbrukertilsynets konklusjon klar: Glittertind Eiendom har brutt forbudet mot villedende markedsføring mot forbrukere. Ifølge Forbrukertilsynet har formuleringer selskapet tidligere har brukt, som «100 % sikkerhet», «100 % pantesikkerhet» og «9,5 % årlig fastrente med pant i boligeiendom» gitt et uriktig inntrykk av risikoen ved å låne ut penger til selskapet.

Forbrukertilsynet peker på at lånene ikke var sikret med pant på tidspunktet långiverne betalte inn pengene. Tinglysing av pant skjedde først opptil tre måneder senere. 

«I mellomtiden er lånet usikret, og långiver risikerer å tape hele eller deler av det innlånte beløpet», skriver tilsynet i brevet.

Tilsynet mener dette ikke ble opplyst tydelig nok, og at generelle risikoforbehold ikke veide opp for inntrykket av full sikkerhet.

– Det siste brevet fra Forbrukertilsynet er kun et veiledningsbrev. Det inneholder ikke noe påbud, pålegg, eller vedtak. Vår reaksjon på beskjeden var derfor at vi setter pris på at Forbrukertilsynet tilbyr veiledning. Det gjør det enklere for oss å være innenfor det Forbrukertilsynet mener er riktig, sier Sverdrup.

– At Forbrukertilsynet tidligere har ment at noe er i strid med regelverket syns jeg naturligvis er kjedelig, sier han. 

Han mener imidlertid at risikoen er godt kommunisert overfor alle som har gitt selskapet lån.

– Jeg har vært i personlig kontakt med alle långivere før avtaler er signert. Dette fremgår svært tydelig av alle e-poster mellom potensielle utlånere og meg. Flere potensielle långivere har trukket seg før avtalesignering, nettopp fordi jeg har vært veldig opptatt av å være sikker på at utlånerne forstår at dette ikke er et risikofritt lån på linje med bankinnskudd, sier han og fortsetter: 

– Når Forbrukertilsynet har sett isolert på annonsene, og ikke tar med alle sider av markedsføringen før de har mulighet til å binde seg, blir resultatet etter mitt skjønn galt, både faktisk og rettslig.

ATTRAKTIV ADRESSE: Vallegata 3 ligger på Valleløkka på St. Hanshaugen sentralt i hovedstaden. Foto: Iván Kverme

100 privatpersoner

Sverdrup opplyser at Glittertind Eiendom har lånt inn rundt 100 millioner kroner fra omtrent 100 privatpersoner. Långiverne låner ut til en periode på minimum ett år, men kan så fornye perioden. Renten varierer mellom 8 og 9,5 prosent avhengig av tidspunktet investoren gikk inn.

– Er det stor utskiftning av långivere, eller fortsetter de fleste?

– Normalt har vi hatt en stabil andel som går ut, men da dere skrev artikkelen før jul opplevde vi at flere ville ut samtidig. Så da var vi nødt til å øke egenkapitalen for å være sikre, sier han.

Skjøt inn 24 millioner

Inntil videre har Glittertind Eiendom tatt ned annonsen for eiendommen i Vallegata på Finn. 

Sverdrup mener ståa i Glittertind Eiendom har bedret seg kraftig siden 2024.

– Vi har skutt inn nesten 24 millioner gjennom en kapitalforhøyelse, så nå er vi i pluss på egenkapitalen igjen.

– Dessuten viser det foreløpige regnskapet for 2025 rundt 4 millioner kroner i pluss på driften.

Selskapet har også solgt en eierpost i Prosjekt Gruppen Norge.

Sverdrup er optimist.

– Jeg har veldig tro på fremtiden, sier han.

Han avviser at selskapet tar lett på andres penger.

– Jeg har selv tatt betydelig risiko. Alt jeg har, har jeg investert i Glittertind Eiendom. Hvis det går bust, så taper jeg alt jeg har.

LUKSUS OGSÅ FOR FIRBENTE: Hundeskålen fylles fra en egen messingkran i marmorbenken. Foto: Iván Kverme

Venter på riktig kjøper

– Hvorfor velger dere ikke å sette ned prisen i Vallegata for å få det solgt?

– Vi har lagt så utrolig mye arbeid selv og så mye penger i dette huset. Selv om vi får 78 millioner for huset, tjener vi nesten ikke penger da heller. Da synes vi det er bedre å vente på den rette kjøperen, én som har lyst til å bo midt i byen med basseng. Finner vi den kjøperen, er det nok det samme om det koster 78 eller 60 millioner, sier han.

I mellomtiden leies villaen ut til korttidsopphold via et firma som spesialiserer seg på eksklusive utleieobjekter.

– Vi leide det for eksempel ut til en før-fest før Elle-festen, sier han.

– Men dekker det leieinntektene?

– Nesten, men ikke helt.

Nye planer

Mens villaen i Vallegata fortsatt venter på kjøper, jobber selskapet videre med andre prosjekter.

Glittertind Eiendoms andre store prosjekt i Oslo er Ullernveien 21.

Eiendommen består i dag av en gammel praktvilla, som nå har fått rivingstillatelse.

– Men huset er så nydelig, så vi ønsker å ta det fra hverandre og sette det opp som hytte. Det er jo et gammelt laftehus, sier han.

På tomten er planen å sette opp tre tremannsboliger og en tomannsbolig, og arkitekttegningene er klare. Også her har det vært skjær i sjøen underveis; først en lang søknadsprosess for å få rivingstillatelse, deretter nesten en rettssak med en nabo som var redd for å miste utsikten.

– Men det endte med et svært godt forlik. Vi solgte 400 kvadratmeter av tomten for 10 millioner kroner til naboen, og var veldig fornøyd med det, sier han.

– Når vil prosjektet være ferdig?

– Nå er det jo midlertidig byggeforbud på grunn av småhusplanen i Oslo, så det tar ennå litt tid. Forsinkelser og usikkerhet er en del av eiendomsutviklingen. De fleste prosjekter tar tre til fem år, men mange tar lengre tid. Det er på en måte name of the game, sier han.

Satser i Trysil 

Glittertind Eiendom har også valgt å satse utenfor Oslo, og har nylig kjøpt selskapet Trysil-Knut Eureka, som eier over 500 mål tomt i Trysil.

Sverdrup vil ikke oppgi kjøpesummen.

– Hva er planen med dette?

– Først og fremst å regulere og selge tomtene. Jeg har ikke så lyst til å bygge, for det er det mye risiko knyttet til.

Han mener regulering alene kan skape store verdier, og håper på å kunne selge opp mot 150 tomter.

– Kanskje vi kan få 1 million pr. måltomt. Det tror jeg.