– Det var en av de dårligste og dyreste ideene jeg har sett, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid om den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på 5 prosent på lønninger over 750.000 kroner som ble presentert da statsbudsjettet ble lagt frem i fjor.
– Dette koster næringslivet over 7 milliarder kroner i året, og det er næringslivet som rammes, for det er et unntak for offentlig sektor, sier han.
Nå viser en fersk undersøkelse at bare 13 prosent av NHOs medlemsbedrifter tror at den midlertidige økningen i arbeidsgiveravgift vil fjernes fra 2024. Nesten en av fem bedrifter tror at arbeidsgiveravgiften vil videreføres lenger enn fem år, mens en av tre ikke vet hvor lenge den skal videreføres.
– Når så mange av våre medlemmer frykter at det blir permanent, så viser det at de har liten tiltro til politikken. Og bedriftene trenger en forutsigbar skattepolitikk, har de ikke det vil frykten for nye endringer føre til at de legger investeringer på hyllen.
Åtte av ti er berørt
Hele åtte av ti av NHOs medlemsbedrifter svarer i undersøkelsen at de er berørt av den økte arbeidsgiveravgiften.
– Bedriftene sier at det blir tatt direkte fra bunnlinjen, og det medfører at bedriftene får mindre investeringskraft, blant annet til de grønne løsningene, sier Almlid.
– Har det medført færre ansettelser?
– Det vet vi for lite om, ettersom endringen kom ved nyttår. Men jo lenger det varer, jo mer negativ virkning på næringslivet. Vi trenger en forutsigbar skattepolitikk, det hadde vi ikke i fjor.
Nå håper han at den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften er fjernet i budsjettet som kommer.
– Og er den ikke det, bør noen av forhandlingspartnerne sørge for at den blir fjernet, sier han.
Rammes dobbelt
Også Kari Olrud Moen, adm. direktør i Finans Norge, er svært bekymret for om den økte arbeidsgiveravgiften blir værende.
– Finansnæringen rammes jo dobbelt, ettersom vi også har finansskatten, sier hun.
Siden 2017 har finanssektoren hatt en finansskatt som utgjør 5 prosent av hele lønnsgrunnlaget, og 3 prosentpoeng høyere selskapsskatt.
– Skal Norge være et attraktivt sted å jobbe og investere i og drifte fra, kan det ikke være mye dyrere enn i de andre nordiske landene. I vår bransje er det en del store bedrifter som kan flytte arbeidsplasser til andre land, for slik å få mest igjen for kronene sine, sier hun.
Finansnæringen har mange ansatte med høye lønninger, og rammes dermed hardt av endringen.
– I tillegg er det et kompetanseskift i vår næring, der mye manuelt arbeid erstattes, og det er behov for en ny type arbeidskraft med lang utdanning, blant annet ingeniører og IT-folk.
– Nå håper vi den økte arbeidsgiveravgiften forsvinner, og ikke minst at den ikke blir erstattet av noe annet. Det er et stor problem at det helt plutselig dukker opp slike komplekse store omlegginger, bedriftene trenger forutsigbarhet, sier hun, og får støtte av NHO-sjefen:
– Vi ønsker oss et kjedelig budsjett, sier Almlid.
