I over 50 år har han skrevet ledere og kommentarer, et sted mellom 11. og 12.000, og jubilantens ytringer skaper stadig rabalder i samfunnsdebatten.

Ikke helt frivillig stiller redaktøren opp til intervju i forbindelse med 80-årsdagen 6. oktober. Å fylle rundt år skulle Hegnar helst ønske at ble forbigått i stillhet.

– Det er ikke noe å feire i det hele tatt. Det betyr at man er eldre, og at man kanskje har gjort mye rart i livet. Det kom veldig brått på også, sier Hegnar Media-sjefen da vi møter ham i toppetasjen på hovedkontoret i Hoffsveien i Oslo, med utsikt over Smestaddammen.

At han fortsatt styrer skuta og møter på kontoret seks dager i uken og aldri tar helt fri, er likevel en bragd han tillater en liten markering. Særlig når man tenker på at mange av hans jevnaldrende i en årrekke har hatt nok med golf og rødvin på Spanias solkyst.

– Det er viktig at man synes det er gøy å jobbe når man har blitt såpass gammel. Jeg har vært journalist og redaktør i over 50 år, og synes det er like gøy som da jeg begynte.

Fikk tips fra “hemmelige agenter” i næringslivet

Redaktør Hegnar har avslørt og vist vei i kompliserte saker helt siden eventyret startet på stuegulvet hjemme på Eiksmarka i Bærum i 1971.

Etter endt siviløkonomutdannelse i Tyskland, noen år som forsker ved Transportøkonomisk Institutt og rådgiver for administrerende direktør i Oslo Sporveier, syslet han med tanken om å lage et magasin, med tyske Der Spiegel som forbilde.

Hegnar hadde ingenting, foruten bolig- og studielån, og magasinet ble startet uten egenkapital. Kapital ble trykket med støtte fra en venn og trykkerieier som gav kreditt og råd om bladproduksjon. 28-årige Trygve hadde ikke kontor, ansatte eller markedsføringsmidler. Hjemmelagede plakater ble hengt opp langs motorveien på Lysaker, og med god nese for business kartla han Aftenpostens droppsoner og bestakk avisbudene med ti kroner mot at de tok med seg en bunke Kapital og la i abonnentenes postkasser på Oslo Vest.

Hegnar jobbet fra åtte til fire i Sporveien på dagen og skrev, klippet og limte sammen Kapital om natten.

Med litt drahjelp fra “hemmelige agenter” i sentrale posisjoner i næringslivet, som serverte ham tips, innspill og ikke minst tall, førte Kapital tøffe saker mot bedrifter og ledere og fikk fiender på alle kanter – men også tilhengere. Tre år etter oppstart ville Nordens største mediekonsern kjøpe Kapital for tre millioner kroner. Men bestemt på å klare det alene avslo han tilbudet, og i 1976 tjente han sin første million. Siden har det blitt flere.

– Kriminelt dårlig

Hva fikk Hegnar til å satse alt på magasinproduksjon mot alle odds?

– Det lille som sto i norske aviser og blader om økonomi var kriminelt dårlig, og jeg så at det var et marked for meg der. Jeg hadde interesse for å skrive og syntes journalistikk var gøy. Jeg drømte ikke om at det skulle bli veldig lønnsomt. Jeg bare håpet at jeg kunne leve av det, sier Hegnar i dag.

Ikke i hans villeste fantasier forutså han at han skulle ende opp med en formue på 3,3 milliarder kroner og en 126. plass på listen over Norges 400 rikeste, en liste han selv har etablert.

– Du skulle sett mine håndskrevne budsjetter på tre linjer og planer. Det var en idé. Det var en spenning. Det største jeg gjorde var å lage Kapital. At Finansavisen kom for 31 år siden, var neste skritt i å bygge et forlagshus innen finans og økonomi. Da var konkurransen tøffere. Å kjøpe ABC Startsiden var også en videreutvikling av systemet.

Idémaskin

Siden oppstarten i ‘71 har Hegnar avslørt en rekke kritikkverdige forhold i samfunnet, og etter at Finansavisen kom på 1990-tallet, har han også skrevet daglige ledere. Da han nylig skulle på langhelg til Frankrike, skrev han intet mindre enn fire ledere på en dag. Går han aldri tom for ideer?

– Jeg har ikke gått tom ennå. Jeg har ideer hele tiden, men jeg synes ikke det er like lett alltid. Det krever ganske mye å skrive. Jeg skal faktasjekke temaene jeg skriver om, og finne ut hva jeg selv mener. Men så langt har jeg aldri levert en blank side.

– Hva motiverer deg til å fortsatt jobbe så mye?

– Det er helt naivt, men jeg synes bare det er så jævlig gøy. Jeg synes det er så jævlig gøy å skrive og se det på trykk dagen etter.

Foreløpig er det uaktuelt at noen avlaster ham og skriver Kapitals og Finansavisens ledere.

– De fleste publikasjoner i landet har tre–fire redaktørkolleger som skriver ledere hver 3. til 5. uke. Det er sikkert ganske sunt, for da kan man tenke seg om, og være reflektert. Det er mer krevende å skrive hver dag. Mitt liv ville blitt klart enklere hvis jeg ikke skulle skrive en leder til i morgen. Men jeg synes det er så gøy, så det vil jeg fortsette med.

Høvdingens ledere er blant de mest leste artiklene på FA.no hver dag – nok et argument for at han ikke ønsker å si fra seg lederskrivingen.

– Vi har mange flinke folk som kunne skrevet like gode ledere, men de ville ikke hatt tonen min.

– Dårlig kjærestemateriale

Med så mange arbeidstimer på kontoret på Smestad er det ikke mye tid den ferske 80-åringen har til overs til annet av livets gleder.

– Det er tre år siden jeg spilte golf, og et par år siden jeg spilte tennis, men det er på grunn av kneet. Når kneet er i orden, håper jeg å spille tennis igjen og være i båt som jeg pleier. Akkurat nå har jeg ingen hobby. Når du har en så morsom jobb, og er singel som jeg er, blir det mye jobb.

– Har du gitt opp kjærligheten?

– Det vil jeg ikke svare på.

Hegnar mener selv at han, som er så glad i å jobbe og nå har blitt “ganske treg” på privaten, ville vært et dårlig kjæresteemne.

Mannen tar jo aldri fri.

Da nyheten om Erna Solbergs ektemanns aksjehandel-bonanza detonerte i september, fikk Hegnars video-kommentar på saken over 600.000 visninger på sosiale medier-plattformen Tik Tok og FA.no. Snutten på ti sekunder ble filmet av datter Margrethe under en langhelg med barna i Sør-Frankrike, en sjelden begivenhet for Hegnar senior. Selv da kunne han ikke la være å jobbe.

“Gretten, gammel gubbe”?

I rollen som spissformulert samfunnskommentator og -kritiker har det blitt vanskelig for Hegnar å ikke kommentere det som skjer i samfunnet til enhver tid, men det har også ført til at han har blitt en yndet hoggestabbe for mange.

– Hva synes du om å bli omtalt som “dinosaur”, en “gretten, gammel gubbe”, og “mannsjåvinist”?

– Det er litt irriterende faktisk, for det er urettferdig. Jeg har det gøy hele dagen på jobb, og er ikke sur og grinete, og heller ikke mannsjåvinist. Jeg synes det er tullete at fordi man er eldre enn andre, skal man ha mindre plikt til å vurdere politikken.

– Får du mer kjeft enn andre når du deltar i det offentlige ordskiftet?

– Nei, men det er nok lettere å ta fatt i meg enn andre fordi jeg har så mange plattformer jeg kan skrive på hele tiden. Jeg kommer alltid til orde. Hvis noen ikke liker det jeg skriver, og sier jeg er en dinosaur, får de bare gjøre det. Det irriterer meg litt, men jeg bryr meg ikke mye om det. Ofte ler jeg bare av det som står i sosiale medier om Finansavisen og Kapital. Det er syke uttalelser, og de har ikke peiling på hva vi egentlig står for. Det kan jeg ikke bry meg om.

Har utviklet tykk hud

Senest i sommer pådro Hegnar seg vrede da han skrev om kvinnelandslaget i fotball – etter nok et tap. Mediestormen som fulgte synes han selv var “bare morsom”.

– Skrev du kommentaren i visshet om at det kom til å storme rundt den?

– Nei, ikke derfor, men det gjorde meg ikke noe å si det, fordi de var så jævlig dårlige. Man kan nesten ikke si noe i dag uten å støte noen, og det gidder jeg ikke å bry meg om. Når jeg sier at kvinnefotballen er dårlig, blir noen irritert av det. Men hvorfor skal man ikke si det som det er?

– Går det innpå deg når du blir utskjelt?

– Nei, ikke i det hele tatt. Det er stygt å si, men jeg bryr meg ingenting om kritikk. Jeg tror jeg har blitt litt immun mot kritikk og stormer. Jeg har fagfolk rundt meg på huset. Vi gjør jobben jeg tror er viktig for samfunnet, nemlig å være gode på økonomi. Toget vårt ruller og går. Hva noen på sidesporet synes om det, kunne jeg ikke brydd meg mindre om.

Blant Norges rikeste

Hegnars tøffe linje har ikke bare gjort ham til en hoggestabbe, men også rik. Veldig rik.

Rundt ti år etter oppstarten genererte Kapital masse penger, og overskuddet brukte Hegnar blant annet til å kjøpe hoteller, eiendom og et par norske båtprodusenter, Windy og Draco.

I dag eier Kapitals ansvarlige redaktør gjennom Periscopus Hegnar Media og ABC Startsiden, båtprodusenten Windy, i tillegg til eiendom, hoteller og aksjer. Da listen over Norges 400 rikeste ble sluppet forrige måned, kunne Kapital røpe at rekordresultat for Windy Boats og gode resultater for både ABC Nyheter og Finansavisen trakk Hegnars verdier opp, mens Hurtigruten dro ned. Men med over 50 år som redaktør innen økonomi og finans, kunne han ikke havnet enda høyere på listen?

– Jeg er journalist og redaktør, og ikke investor. Jeg har bygget opp Kapital og Finansavisen, og eiendommene og hotellene jeg har, skritt for skritt, og gjort det fornuftig. Jeg er ikke en profesjonell investor. Jeg er redaktør. Men så har det blitt endel penger likevel, fordi jeg har lært med tiden, som skrivende journalist, og med et godt studium. Jeg har gjort nok til at det har blitt veldig lønnsomt. Men det er litt mer flaks, fordi jeg driver forlag.

– Jeg er jo sunnmøring

I tillegg til å være tungt lastet i reiselivet gjennom blant annet Hurtigruten og Scandic Hotels, har Hegnar også investert i eiendom.

– Hvor hardt rammet er du av verdifallet?

– Ingenting. Jeg har ikke den typen eiendommer. Ingen i Bjørvika eller utleiebygg. Jeg har mange andre typer eiendommer som har blitt veldig, veldig mye mer verdt enn da jeg kjøpte dem, fem og ti ganger. Jeg kjøpte mye rart på 70-80-tallet.

Kontoret på Smestad og Holmen Fjordhotell er de største, bygg som er verdt 300–500 millioner kroner hver, ifølge Hegnar. Og bygningene eier han uten en eneste krone i lån.

– De fleste mennesker som kjøper mye eiendom låner opp 60 prosent. Hvis man selger da, må 60 prosent til banken og 40 prosent til deg. Hvis jeg selger bygget på Smestad, går 100 prosent til meg. Ikke ett øre er lånt her, ikke ett øre på Holmen Fjordhotell, og ikke ett øre på noe annet. Det gjør at ting går litt saktere, men det er mye tryggere.

Hegnar vil nemlig ikke skylde noen noe som helst.

– Jeg vil være uavhengig. Det kan godt tenkes at jeg burde vært flinkere til å investere og vært høyere på 400-listen. Men det holder fint med det jeg har. En milliard er fremdeles tusen millioner.

Han mener selv hans forsiktighet er et resultat av arv og miljø.

– Min far var Fred. Olsens høyre hånd, og finansmann i shippingsystemet hans. Han sa ikke så mye, men han var nok nøysom og nøktern. Det går nok litt i arv. Jeg er jo sunnmøring. Hele min familie på farssiden kom fra Ålesund. Min tippoldefar, oldefar og bestefar kom fra Ålesund. Så flyttet min bestefar til Oslo, og min far ble Oslo-mann. Det forklarer kanskje litt om meg.

Fjordland > Lamborghini

Trygve Hegnar velger å være på kontoret seks dager i uken og lever tilsynelatende ikke et utpreget overdådig liv, til tross for at han som milliardær kunne gjort det. Hvorfor ikke?

– Jeg har det bedre enn de fleste. Jeg har båter, hytter og eiendommer. Jeg har et ganske bra liv. Men det er ikke kvinner, vin og sang. Det blir ikke mange weekend-turer til New York eller London heller. Men når det gjelder å leve godt, er jeg så heldig at det er overdådig. Selv om jeg ikke spiser middag hver dag. Jeg gidder ikke lage middag. Jeg har ikke laget middag, fra bunnen, på ti år.

– Hva gjør du da?

– Kjøper ferdigmat. Jeg er den største kunden hos Fjordland.

– Hva synes du om rikingene som kaster rundt seg med penger på privatfly og yacht?

– Nei, det skjønner jeg ikke i det hele tatt. Folk får bruke penger på hva de vil. Hvis de vil ha leilighet i New York eller drikke champagne hver dag, får de bare gjøre det. Der er ikke jeg. Jeg burde vært mye flinkere. Jeg burde sittet på et cruise på vei ned til Antarktis nå. Men det gjør jeg ikke, for jeg har ikke tid. Den luksusen vil jeg gjerne ha, men den overdådige luksusen trenger jeg ikke.

– Hva gjør du hvis du skal skjemme deg bort?

– Da flyr jeg til Lyngør. Det har jeg gjort en gang i år.

– Hvor viktig er det for deg å beholde bakkekontakten?

– For meg er det viktig at folk ser at jeg beholder bakkekontakten. At de ikke begynner å snakke bak ryggen min at jeg har tørna helt og kjøpt Lamborghini til fire millioner. Det orker jeg ikke. Jeg vil ikke bli sett på som en som bruker masse penger. Det betyr ikke at jeg ikke kan bruke mye penger. Jeg har et hus i Frankrike som jeg bruker to–tre uker i året. Det er økonomisk absurd. Når jeg er der, er det fantastisk. Det er en liten landsby, med god mat og drikke – et helt annet liv enn hjemme. Det er luksus.

Arven

Kvalitetstid med barna Jon Trygve og Margrethe er også noe Hegnar verdsetter høyt, og det har han fått mer tid til ettersom begge valgte å gå inn i mediebedriften.

– Hvor viktig er det at det du har bygget opp blir videreført av barna dine?

– Det er ganske viktig. Men det ble først viktig etter at de valgte å komme inn i bedriften av egen fri vilje. Vi hadde ingen lange diskusjoner eller overtalelser fra far til barn rundt om de ville inn i bedriften. Det var bare flaks. Jeg er heldig som får lov til å ha begge to her. Hvis de vil gjøre noe annet, må jeg respektere det. Men nå som de er her, håper jeg de blir. Jeg tenker ofte på om de har styrken til å gjøre det riktige når jeg ikke er her.

– Kunne en av dem tatt over etter deg?

– Jeg tror begge kunne ha tatt over etter meg. Det er en tillitserklæring fra far til barn. Det er mulig at jeg er litt naiv.

– Kunne de tatt over den tøffe kommentatorrollen du har?

– Nei, jeg tror ikke de tar den tøffe tonen, men de ville sammen med andre på huset laget gode publikasjoner.

– Kan ikke tenke meg noe kjedeligere

Selv med økende formuesskatt og en strøm av norske milliardærer på flukt til Sveits, ser det foreløpig ut til at de tre vil fortsette å jobbe sammen i Oslo.

– Jeg skal ikke til Sveits. Jeg kan ikke tenke meg noe kjedeligere enn det. Å bo der nede i en eller annen gate i Zürich hvor du ikke kjenner noen mennesker eller noe. Jeg kan ikke fatte at folk vil det.

– De synes vel det er verdt å spare de kronene?

– Jo, det er sant. Røkke måtte flytte fordi han ville betalt 500 millioner kroner i skatt i året. Det kunne han ikke, fordi det er penger han tar ut av selskapet. Jeg må også ta penger av selskapet. Jeg trykker ikke penger i kjelleren. Røkke kunne ikke bo her lenger. Jeg kan bo her. Selv om jeg har betalt fem–ti millioner i formuesskatt i året. Det kan jeg leve med. Det går såpass bra. Å flytte til Sveits ville tatt fra meg 80 prosent av det som er bra her i Oslo, for å ha noen millioner ekstra. Jeg ville ikke blitt lykkeligere av det.

Sveits er altså ikke et alternativ, selv med de økonomiske nedgangstidene som ligger som mørke skyer i horisonten.

– Nedgangstidene kommer. Det er tøffere å selge biler, båter, hytter og hus. Folk bruker mindre penger på butikken. Folk bruker mindre penger, fordi de har mindre penger. Jeg tror ikke det blir dramatisk i Norge, men det blir tøffere. Vi skal inn i noen år nå med dårligere økonomi. Jeg er litt bekymret over utviklingen fremover, men da er vi bare nødt til å bli bedre og sikre at businessen går bra. Folk skal finne på mye rart for å spare penger nå. Alle andre forlag skal kutte ansatte og budsjett. Vi har ingen planer om å kutte. Tvert imot, vi skal bli mye bedre. Vi har god økonomi, og da kan vi gjøre hva vi vil.

Stort konkurranseinstinkt 

Men med “konkurrenter på hvert hjørne” føler ikke Hegnar at mediebedriften kan slappe helt av.

– Konkurransen er uhyre tøff nå. Da jeg startet Kapital var det mye lettere, selv om jeg ikke hadde noen penger eller ressurser, fordi konkurransen var så jævlig dårlig.

Både Kapital og Finansavisen har fortsatt endel saker som havner i PFU, men Hegnar synes ikke de ansatte har behov for et nytt journalistkurs av den grunn.

– Alle vet at jeg er veldig skeptisk til PFU-klager. Jeg bryr meg ikke om at vi blir felt heller. Gjør vi en alvorlig feil, innrømmer og beklager vi det. Det gjelder så uhyre få artikler av alle vi skriver, at det gidder jeg ikke bry meg om.

– Hvor stort er konkurranseinstinktet ditt?

– Det vil nok alle si er ganske stort. Men det kommer av at jeg drev med konkurranseidrett fra jeg var 12 år gammel og ble en av landets beste håndballspillere. Mitt konkurranseinstinkt i business har jeg selv om jeg har holdt på i over 50 år. Uten det blir det ganske kjedelig, tror jeg.

Intervju med John Fredriksen

Hegnar er glad for at han ikke planla karrieren, da hadde det nok ikke blitt slik det er i dag. Det er likevel én ting han ville gjort annerledes.

– Jeg kunne tenkt meg et par år i utlandet før jeg begynte å jobbe i Norge. Da kunne jeg lært hvordan de driver business og tenker i andre land, og lært enda bedre engelsk og kanskje fransk eller noe slikt. Jeg skulle gjerne vært litt friere de første årene etter studiet.

Gjennom fem tiår i medienes søkelys, med endel ønsket og periodevis uønsket oppmerksomhet, tar Hegnar intervjuer av alle sorter på strak arm. Men hvem skulle han selv gjerne ha intervjuet?

– Jeg kunne godt intervjuet Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre eller Olav Thon. Kanskje man kan spørre dem om ting man ikke ser, som hvordan Jens Stoltenberg organiserer sitt privatliv? Og hva Olav Thon tenkte da han lagde en stiftelse, og da han giftet seg? Jeg burde hatt et intervju med John Fredriksen. Det har nesten ingen fått. Det hadde vært et morsomt intervju, fordi han er litt røver og veldig flink.