– Jeg har i prinsippet fått næringsforbud, sier IT-konsulent Andreas Ravnestad.
Han har 18 år med erfaring som IT-konsulent, og jobber nå som selvstendig i sitt eget selskap, Ramn, der han har utført konsulenttjenester for både private og offentlige bedrifter.
Nå sliter han med å få nye oppdrag.
Stiller krav
Årsaken er ikke at det ikke er behov for ham, men at Arbeidstilsynet ikke vil godkjenne firmaet hans som bemanningsforetak, fordi han ikke har andre ansatte enn seg selv.
Nye regler fra 2024
Og fra 1. januar ble det innført et krav om at virksomheter bare kan leie inn arbeidstagere fra godkjente bemanningsforetak eller en produksjonsbedrift. Det gjelder også underleverandører.
– Nå ser vi stadig oftere at anskaffere i både offentlig og privat sektor stiller krav til at leverandørene er godkjent som bemanningsforetak, sier han.
– Og det kan jeg jo ikke bli. Og vi har ikke fått noen forklaring på hvorfor. Disse reglene føles helt meningsløse, og jeg lurer på om det var dette som var tilsiktet, sier han.
– Avskilter bedrifter
Alfred Bjørlo, Venstres næringspolitiske talsperson, har reagert kraftig på vegne av Andreas Ravnestad og andre selvstendig næringsdrivende som rammes av dette.
– Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte når næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) sier han vil gjøre Norge til «verdens beste land å starte bedrift i», samtidig som regjeringen avskilter tusenvis av enkeltmannsbedrifter, gir dem næringsforbud og tvinger dem inn som arbeidstagere i store konsern, sier han.
– Dette er en grov overkjøring av de små til fordel for de store, og et direkte angrep på friheten til å være sin egen sjef og sin egen arbeidsgiver, sier Bjørlo.
Kan ikke bli godkjent
Da Arbeidstilsynet rett før jul arrangerte et webinar om godkjenning av bemanningsforetak, som altså ble et krav fra 1. januar, strømmet det inn spørsmål fra selvstendig næringsdrivende. Her bekreftes det at AS-er med bare én ansatt ikke kan bli godkjent som bemanningsforetak.
Et av de mest stilte spørsmålene er: «Kan et selskap uten andre ansatte enn eieren få godkjenning som bemanningsforetak dersom selskapet tilsetter én person til i en deltidsstilling?»
Her svarer Arbeidstilsynet at dersom dette gjøres for å tilpasse seg regelverket, kan det bli ansett som brudd på reglene.
Dårligere vilkår
Ravnestad opplever at han ikke har noen gode alternativer.
– Det eneste reelle alternativet er å bli ansatt i et konsulentselskap. For meg vil det bety dårligere arbeidsvilkår på både lønn, forsikring, pensjon og styring over egen arbeidshverdag, altså det helt motsatte av hva det nye regelverket er sagt å skulle oppnå. For kundene vil kostnaden være den samme, eller høyere. Det er konsulentselskapet, som kanskje til og med har utenlandske eierinteresser, som blir sittende med overskuddet, sier Ravnestad.
Oppdragsavtaler
Venstres Alfred Bjørlo stilte nylig et skriftlig spørsmål til arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) om problemstillingen.
«Vil statsråden gjøre noe med at det nå i offentlige utlysninger med henvisning til nytt innleieregelverk blir gitt beskjed om at leverandører ikke kan tilby konsulenter fra enkeltpersonforetak eller aksjeselskap der innehaver er eneste tilsatte i selskapet,» spurte han.
I sitt svar bekrefter hun at det ikke er mulig å leie inn fra selskaper med bare én ansatt, men trekker frem at det er mulig for selvstendig næringsdrivende å inngå oppdragsavtaler.
«De nye innleiereglene regulerer ikke hvilke krav som skal stilles i offentlige utlysninger eller hvilken tilknytningsform oppdragsgiver velger å benytte for å knytte til seg arbeidskraft. Dersom oppdragsgiver velger å leie inn arbeidskraft fra et bemanningsforetak, gjelder reglene om innleie fra bemanningsforetak, herunder krav om godkjenning,» heter det i svaret.
– Lite smidig
Det mener Ravnestad er et dårlig alternativ.
– Problemet med oppdragsavtaler er at de legger en stor byrde på innkjøper i form av svært detaljerte kravspesifikasjoner som må fremstilles før avtalen kan inngås, noe som også harmonerer dårlig med smidige utviklingsmetoder. Mange av de store IT-prosjektene som er blitt betegnet som skandaleprosjekter har hatt slike avtaleformer, og det er en grunn til at både kunder og leverandører foretrekker avtaleformer som åpner for smidig utviklingsmetodikk.
Han påpeker også at i slike oppdrag må oppdragstager bære hele risikoen, noe som igjen har en tendens til å gjøre prosjektene svært dyre.
Ravnestad påpeker at statens standardavtaler SSA-B og SSA-T er godt tilpasset smidige IT-prosjekter, men disse vil nå i praksis kreve at leverandøren er et godkjent bemanningsforetak.
Sparker ut konsulenter
Alfred Bjørlo har fått en rekke henvendelser fra personer som er rammet av dette etter at han har tatt opp temaet.
– Nå ser vi at hundrevis, ja, kanskje tusenvis mister inntekten sin. Store selskaper sparker ut selvstendige konsulenter for å være på den sikre siden, sier han.
– Vet vi noe om hvor mange som rammes av dette?
– Nei, for konsekvensene ble ikke utredet da det ble innført. Anslagene har vært på rundt 3.000, men det kan godt være at det er mange flere.
Bjørlo mener at endringene i arbeidsmiljøloven som blant annet begrenser muligheten for bruk av midlertidig arbeidskraft, i all hovedsak er basert på ideologi.
– Denne historien illustrerer hvor håpløs denne regjeringen i praksis er for dem som prøver å skape en arbeidsplass på egen hånd, sier han.
Arbeidstilsynet viser på sine hjemmesider til at de baserer seg på Arbeids- og inkluderingsdepartementets veileder for innleie av arbeidskraft.
