Politikernes angrep på Wizz Air

Statsminister Erna Solberg har fra Stortingets talerstol sagt at hun ikke vil fly med Wizz Air, på samme måte som hun ikke flyr med Ryanair, fordi selskapene ikke har «ordentlige og ryddige arbeidsforhold for sine ansatte.»

Det var Jonas Gahr Støre som i Stortingets spørretime, sa at «dette selskapet skal etablere seg i Norge. Hvilke signaler sender det at vi får en aktør med disse holdningene? Hva tenker statsministeren å gjøre med dette veldig uheldige forholdet?»

Svaret var at Solberg ikke vil fly med Wizz Air. Fordi Wizz Air ikke synes noe om fagforeninger, og toppsjefen i Wizz Air, Jozsef Varadi, sier at «jeg synes bare det er barnslig. Det er som å gå til en lekeplass for småbarn. Jeg stjeler din leke, du stjeler min og jeg vil ikke leke med deg mer» (DN).

Jonas Gahr Støre følger ikke veldig godt med i norsk luftfart. Wizz Air skal ikke etablere seg i Norge nå. Selskapet har vært i Norge og fløyet på 11 norske flyplasser i 14 år. Selskapet skal ha fløyet to millioner passasjerer til og fra Norge det siste året.

Om heller ikke Gahr Støre vil fly med Wizz Air, så overlever nok selskapet. Det har, ifølge DN, 134 fly og 4.000 ansatte og flyr 40 millioner passasjerer årlig.

Kjernen i konflikten nå er at Wizz Air har bestemt seg for å fly på innenlandsnettet fra begynnelsen av november, med fire avganger hver dag fra Oslo til Bergen, fire avganger til Trondheim og fire avganger til Tromsø, med priser som starter på 199 kroner hver vei.

Dette skjer samtidig med at både SAS og Norwegian står på konkursens rand og er avhengige av milliardstøtte fra staten for å overleve.

Vi burde egentlig juble

Vi burde egentlig juble. Det blir enda et selskap på innenlandsnettet som hele Norge trenger, og det blir konkurranse som holder prisene nede. Og kanskje kommer Braathens Air også.

Flaks kaller vi det.

Men Wizz har ikke fagforeninger og selskapets toppsjef håner Norge og den norske arbeidslivsmodellen. Det er dumt, og ikke bare umusikalsk.

Store arbeidstagerorganisasjoner oppfordrer til boikott av Wizz Air og medlemmer forbys å fly med selskapet.

Selvfølgelig er det provoserende når toppsjefen og gründer sier at Wizz Air «er et flyselskap uten fagforeninger».

Men selskapet kan ikke, i henhold til norsk lov, nekte noen å organisere seg hvis de driver selskaper og virksomhet i Norge, men Norge eller norske fagforeninger kan neppe bestemme hva som skjer i et ungarsk selskap.

Avgjørende må likevel være, som også Solberg sier, at «det er folk selv, de som er ansatt, som bestemmer at de skal være organisert».

Foreløpig har vi ikke hørt et pip om at ansatte i Wizz Air er blitt nektet å organisere seg.

Det er norske politikere og norske fagforeningsledere som lager en storm, og det er ikke utenkelig at bakgrunnen er de problemer SAS og Norwegian har. Fremskrittspartiets Erlend Wiborg er en enslig svale som sier at «jeg vil ikke boikotte et lovlig selskap som forholder seg til de lovene man har i Norge». Han tror til og med at Wizz Air kan starte flyvninger fra Moss Lufthavn Rygge igjen.

Organisasjonsfrihet er viktig og det er også konkurranse. Flyselskapene er faktisk til for oss, de reisende.