Bjørn Dæhlies bunnløse smerte

Jakten på den gamle skikongen Bjørn Dæhlie er ikke over. Dagsavisens politiske redaktør, Lars West Johnsen, bruker et par sider («En skatteflyktning krysser sitt spor») på å dra Dæhlie ned i søla, og på sjofelt vis drar han Dæhlies familie inn i debatten ved å skrive at når Dæhlie kjemper for å unngå formuesskatten, så «er det å stikke fra ansvaret. Jeg ser for meg rødmende barn og partner, som klasker hånda i panna: Pappa!»

Det er til å bli kvalm av.

Vi kjenner ikke Bjørn Dæhlies familie, men det kan jo tenkes at hustru og barn synes det er greit at Bjørn Dæhlies formuesskatt reduseres fra 6 til 4 millioner kroner årlig ved å flytte fra Nannestad til Bø i Vesterålen. Det gir trygghet og mer penger til å ta risiko i næringslivet.

Les også

En «skattesnik»?

«Det handler om at våre aller mest formuende mennesker ikke skal få smykke seg med tittelen nullskatteyter. For det er en hån mot oss alle», skriver den politiske redaktøren.

Det er ikke akkurat nullskatt hvis formuesskatten går fra 6 til 4 millioner kroner.

Men likevel skriver West Johnsen at «Dæhlie nå huskes best for en ting: Han har gitt den bunnløse smerten ved å være rik et ansikt».

Så billig, så kvalmende.

Dagsavisens politiske redaktør får mene hva han vil, men han bør først skaffe seg elementærkunnskaper i skatteretten og økonomien.

Det er til å bli kvalm av

Han skriver at Bø kommune senket den forhatte formuesskatten fra 0,85 til 0,35 prosentpoeng. «Slik håpet ordføreren på å friste frisk kapital til den fraflyttingstruede bygda».

Rør. Formuesskatten er på 0,85 prosent av formuen etter bunnfradrag (senket fra 1,1 prosent), og av dette går 0,15 prosent til staten og 0,7 prosent til kommunen.

Bø kommune har senket den kommunale andelen til 0,2 prosent, det vil si en reduksjon på 0,5 prosentpoeng, og total formuesskatt blir 0,35 prosent (ikke prosentpoeng).

Bjørn Dæhlie skal ha sagt at «det er en uforståelig ting for meg at jeg må stå opp om morgenen og vite at jeg skal betale 10.000 kroner den dagen i formuesskatt».

Til dette sier redaktør West Johnsen spydig: «en tåredryppende historie om hvor brå overgangen kan være, fra et lykkelig og bejublet liv som idrettsutøver, til livet som styrtrik, men jaget eiendomsmagnat».

Billig, billig, billig.

Les også

Alternative skattefakta

Men tilbake til faktum og økonomifaget. Redaktør Lars West Johnsen hevder at «skatt på kapitalinntekter er stadig lavere enn det en vanlig lønnsmottaker betaler i skatt. Det har vært en fest å eie kapital og investere i Norge».

Dette hevdes ofte, men er feil. Skatten for kapitaleierne og lønnsmottagerne er nærmest helt lik. Kapitaleieren (for eksempel Dæhlie) betaler først 22 prosent i selskapsskatt av et overskudd på 100 kroner (ja, det blir 22 kroner i skatt og 78 kroner igjen), og når kapitalisten henter ut de 78 kronene fra selskapet, blir det 32 prosents utbytteskatt på dette (25 kroner). Summen blir 47 kroner, og det er nøyaktig det samme som maksimal marginalskatt for lønnstageren.

På toppen kommer så formuesskatten for kapitalisten.

«Det handler om at våre aller mest formuende mennesker ikke skal få smykke seg med tittelen nullskatteyter. For det er en hån mot oss alle».

Faktum er at det i Norge, med lønnsskatt, utbytteskatt, kapitalskatt, formuesskatt og eiendomsskatt, er nesten umulig å bli nullskatteyter, hvis man da ikke har tapt alt, og det må kapitalistene regne med kan skje.

Bjørn Dæhlie forsøker å senke skatten fra 6 til 4 millioner kroner, og vi tror ikke hans barn rødmer.