
Selvsagt vekket det oppsikt da skilegenden Bjørn Dæhlie meldte flytting til Bø kommune i Nord-Norge for å spare formuesskatt. Bø kommune satte ned formuesskatten til 0,35 prosent fra 0,85 prosent, og gav dermed avkall på den delen av formuesskatten som går til kommunene.
For Bjørn Dæhlie betød dette at hans skatt (grovt) ville gå ned fra 5,5 millioner kroner til 3,5 millioner kroner. 2 millioner her og 2 millioner der, det blir penger av det.
Bjørn Dæhlie og familie ble skatteflyktninger til Norges svar på Monaco.
Det måtte det bli bråk av. Et slitent og lite hus til 1 million kroner ble den nye boligen (ikke helt Nannestad-nivå), men naturen er flott. Dæhlie skulle også investere i næringsvirksomhet i Bø.
Rundt 20 andre med store formuer og mye formuesskatt skal ha fulgt etter Dæhlie, men noen har allerede gitt opp Bø.
Er dette en form for heksejakt?
Ordføreren i kommunen, Sture Pedersen (H), er misfornøyd med utviklingen, og sier til VG at «Bjørn Dæhlie har vært forfulgt av pressen. Han har blitt behandlet urettferdig, og ikke bra av deler av pressen. Det har vært en belastning for for både ham og meg. Uansett hva noen av oss har uttalt, så har det handlet om formuesskatt, Absolutt alt, uansett.»
Ordføreren får ikke sympati hos oss. Dette er noe han måtte regne med. Når man lager et eget Monaco i bygda, er det en stor sak. Skikongen Dæhlie må også ha visst hva han gikk til.
For oss andre har Monaco/Dæhlie-saken vært nyttig fordi den har vist at formuesskatten kan slå kraftig ut, og skatteytere som Dæhlie, vil forsøke å tilpasse seg de til enhver tid gjeldende skatteregler. Skal det også være galt?
Dronningen i hylekoret har vært SVs Kari Elisabeth Kaski, og hun sier mye rart. Som at «flyttingen førte til at noe av glansen til nasjonalikonet forsvant.» Og videre: «Han snakker ned den norske modellen, som er basert på at alle bidrar etter evne.»
Dette er smålig og lite kunnskapsrikt. Det norske folk glemmer ikke så lett åtte OL-gull og ni VM-gull. Bjørn Dæhlie har vist at han kan mer enn å gå på ski. Vi burde være stolte av ham.
Som sentral finanspolitisk talskvinne på Stortinget, bør Kaski vite at forskjellige skatte- og avgiftssatser ikke er noe nytt i Norge for å fremme lokalt næringsliv. I flere tiår har vi hatt en nullsats i arbeidsgiveravgiften (er en skatt) for selskaper i Nord-Norge og 14,1 prosent for virksomhet i Oslo og andre deler av landet. Med en lav sats et sted vil Stortinget fremme økonomisk aktivitet og sysselsetting i visse områder, og dette er alle 169 stortingsrepresentanter for. Da blir det temmelig spesielt at de samme politikerne ikke tåler differensiert formuesskatt.
Ordfører Sture Pedersen prøvde i hvert fall. Han sier også at Dæhlie vil opprettholde og øke innsatsen i Bø selv om han nå flytter ut igjen. Slik vil Dæhlie, sier Pedersen, vise «at hans motiver er å skape noe - ikke bare springe fra skatten.»
Jada, ja takk, begge deler.
Kaski er også ganske nedrig når hun sier at «rikingene som har meldt flytting til Bø, blir ettergått for å påse at de følger gjeldende regler. Millionærer og milliardærer kan ikke fritt holde seg utenfor.»
Er dette en form for heksejakt?