Skatteflyktningene skal tas

SVs bidrag til statsbudsjettet for 2023 var tiltak for å stoppe skatteflyktningene. Fritak for beskatning av urealisert gevinst etter fem år fra flyttetidspunkt, skal fjernes, og det skal bli vanskeligere å overføre verdier til utflaggede barn uten gevinstbeskatning på opparbeidede gevinster.

Det er ikke mange som blir rammet, men velstående investorer gir opp. Den siste var investor Jens Rugseth som sa at det kostet han 40 millioner kroner årlig å bli i Norge, og det orker han ikke.

Men denne skattedebatten gjelder ikke bare de meget velstående. Ikke bare laksemilliardærer og grunnrentebeskatning, slik man lett får inntrykk av.

Det som er klart, er at det er rundt 600.000 som betaler formuesskatt, og de næringsdrivende som betaler formuesskatt, som har verdiene i bedriftene, må hente penger i bedriftenes kasser for å kunne betale skatten.

Da blir det først 22 prosent selskapsskatt, og deretter utbytteskatt på det beskattede uttaket.

Under Solberg-regjeringen var utbytteskatten 31,68 prosent, og samlet skatt ble da 46,7 prosent. Så ble det verre og verre. Dagens regjering økte for i år utbytteskatten til 35,2 prosent og for neste år blir utbytteskatten 37,84 prosent. Samlet skatt for selskap og eier blir altså 51,5 prosent.

Samtidig økte formuesskatten fra 0,85 prosent til 0,95 prosent i år, og til neste år blir formuesskatten 1 prosent (1,1 prosent over 20 millioner kroner).

Velgerne lar i hvert fall Sp få svi.

Det ser kanskje ikke så mye ut, men det blir stadig vanskeligere å beholde verdiene i Norge, og Rugseth sa det rett ut: Dette kan vi ikke betale.

I det endelige budsjettet fra Ap, Sp og SV heter det at formuesverdien av primærboliger, som normalt settes til 25 prosent av boligens verdi (noe alle vet), skal settes til 70 prosent for verdier over 10 millioner kroner. Opp fra 50 prosent i år.

Sekundærboliger settes ved formuesfastsettelsen til 100 prosent. Har familien to boliger eller leier ut en bolig, blir man straffet med ekstra skatt.

Skatt er altså ikke bare lakseskatt og grunnrente, men noe alle næringsdrivende og privatpersoner merker hardt. I det offentlige ordskiftet snakkes det mest om inntektsskatt.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum må hele tiden fronte denne utviklingen, selv om det er mest SV-politikk, og det overrasker ikke oss at Senterpartiet på en fersk måling fra Opinion for ABC Nyheter faller helt ned til 3,5 prosent. Under sperregrensen.

Ved valget i fjor fikk Sp 13,5 prosent, og siden har det bare gått nedover. 9,2 prosent i juni i år, 6 prosent, 6,3 prosent, 5,6 prosent , 5,3 prosent og nå 3,5 prosent.

Dette raset skjer midt under skattedebatten om laks og rike.

Egentlig burde Sp, med kanskje 32.000 bønder som velgere, forstå hvordan eiere og næringsdrivende tenker, men bøndene betaler kanskje lite eller ingenting i skatt.

Da blir det ingen forskjell på SV og Sp i skattepolitikken.

De tre regjeringspartiene kan gjerne skjelle ut de rike, men formuesskatt, utbytteskatt og boligskatt angår nesten alle.

Det er ikke bare laks, dette. Og velgerne lar i hvert fall Sp få svi.