(Denne bokanmeldelsen sto i Finansavisen 28. april 2012)

Stalin, Khrusjtsjov og Bresjnev var en gang ute på togtur sammen. Toget stoppet, og ingen kunne svare på når det ville starte igjen. Stalin: «La oss skyte togføreren». Khrusjtsjov: «Vi kan ta skinnene bak oss og bruke dem til å bygge nytt spor foran oss. Bresjnevs løsning var: «Kamerater, kamerater. La oss trekke for gardinene, sette på platespilleren og late som om vi beveger oss».

Sovjetunionen har ikke akkurat vært bortskjemt med kloke statsoverhoder, og i Russland var Vladimir Putins forløper Boris Jeltsin beryktet for sitt alkoholmisbruk. Russere lengtet etter en statsleder som ikke gjorde nasjonen til latter, og i Vesten var det lettelse over at et land som bugnet av olje, gass og atomvåpen fikk Vladimir Putin til president få timer før inngang til år 2000.

Velinformert og velbegrunnet

Men slik den russisk-amerikanske journalisten Masha Gessen fremstiller Putin, er han slangen som ble næret ved Jeltsins bryst. Hun skriver at han har løyet i halv-offisielle biografier for å skape et fordelaktig bilde av seg selv, at han kan ha sprengt uskyldige, sivile russere i luften for å få en ny krig Tsjetsjenia og at han er like mye FSBs og KGBs mann som folkets. Med andre ord: Putin kommer ikke bare dårlig fra Gessens utgivelsen; boken er et regelrett frontalangrep på ham.

I streng forstand er det ikke en biografi hun har skrevet. I stedet er det en interessant, journalistisk bok der hun blander beskrivelse av Sovjetunionens fall og Putins første regjeringsperiode med sine egne opplevelser og nedtegnelser.

Putin har ikke medvirket selv, og den er skrevet med en slik distanse at vi ikke blir bedre kjent med mannen personlig. Likevel er det et leseverdig, velinformert og velbegrunnet angrep på en av verdens mektigste menn.

Fascistlignende

Ingen skal påstå at Putin er folkestyrets og rettsstatens beste venn. Den fascistlignende ungdomsbevegelsen Nasji, som dyrker Putin og trakasserer hans motstandere, er en illustrasjon på det.

Men i rettferdighetens navn gir jammen Gessen også Putin lite kreditt for det han tross alt har fått til. Russland var et land i kaos i 2000, og nå er det i samme økonomiske kategori som Kina, India og Brasil. Tsjetsjenia-krigen er avsluttet, selv om metodene var brutale. Og selv om han kanskje er en despot, har han i hvert fall tatt seg bryet med å skrive ut valg og vunnet folkets gunst.

Selv om perioden med Medvedev ga et tøvær overfor Vesten, og stemningen i folket ser ut til å ha snudd i Putins disfavør, er det mange av russernes ledere som har vært mye, mye verre.