Det later til at lager og logistikk er et populært segment for gründere om dagen. Tidligere har Finansavisen skrevet om blant andre Speiz , som rettet seg mot formidling av utleie av ubenyttet plass. For ikke å nevne minilageret Flexistore. Oslos nyeste tilskudd i sfæren er Wanda, som selv retter blikket mot konsumentene med full leilighet, bod og garasje.
I fjor sommer ble Wanda – formelt registrert i Brønnøysundregisteret under det ambisiøse navnet Global Storage Solutions AS – Postens første ventureinvestering. Det statseide konsernet gikk inn med i underkant av 5 millioner kroner, hvilket tilsvarte 10 prosent av selskapets aksjer.
Wanda
Navn: Øystein Løseth, Yves Hwang, Mathias Hovet, Predrag Popovic og Lars Syse Christiansen.
Ambisjon: Europeisk tilstedeværelse innen tre år.
Finansiering: 18 millioner fra Proventure, Posten, Tomorrow Today og gründere som Karl Munthe-Kaas og Andreas Thorsheim, samt 3 millioner fra Innovasjon Norge.
Eierskap: Grunderteamet 57%, Proventure 23%, Posten 10% og øvrige eiere 10%.
Forretningsidé: Leverer lagerplass som en enkel, rimelig og digital tjeneste med hjemkjøring og utnyttelse av ledig eiendomskapasitet.
To av gründerne kommer nå kjørende inn blant teglsteinsgårdene i Ullevål Hageby, oppsatt på selskapets hvite, elektriske varebil. Den tyske VW-en stopper på det bitende kalde underlaget denne vinterdagen.
Fra bilen hopper daglig leder ut på den snøkledde brosteinen: Lars Syse Christiansen. I fjor hoppet han av solcelle-toget Otovo, som i år jakter børsnotering på Euronext Growth. Der hadde 43-åringen vært med som gründer og finansdirektør siden starten. Før den delen av karrieren var han finansdirektør i Circle K Europa.
Andremann ut er Mathias Haddal Hovet (36). Han er en av gründerne i designbyrået Heydays, hvor han også var daglig leder tidligere. Nå er han gjenværende som styremedlem.
De to trekker inn i varmen på den lokale kaféen – munnbind monteres.
Folksomt miljø
Wanda entrer en bransje med flere aktører hva gjelder henting, lagring og utlevering av gjenstander. Blant andre Lagerboks, Kubert, Lagre og Dineting. Flere av disse reklamerer med samme fordeler, hvilket er gratis henting av ting, hvor en betaler for utlevering og selve oppbevaringen.
– Er dere redde for at det potensielt kan være overetablering?
– Egentlig ikke. Det vi er opptatt av er at vi har skrudd sammen en forretningsmodell som er så konkurransedyktig som mulig. Det gjør vi ved å satse på convenience, teknologi og bruk av ledig eiendomskapasitet som gir lavere pris. At mange etablerer seg i samme space tenker jeg kanskje er bra. Det er ikke bare enkelt å utvikle en hel kategori på egen hånd, argumenterer Syse Christiansen.
Den tidligere finanstoppen tar en slurk av kaffen. Deres gjennomsnittlige kunde betaler et par hundrelapper i måneden for Wandas tjenester. Forbindelsen med de løpende kundene, som ved starten av februar er i størrelsesordenen på flere hundre, opprettholder de gjennom en egenutviklet app hvor brukeren kan organisere og holde oversikt over objektene de har på lager (eller hjemme). Det rareste de har på lageret for øyeblikket er en to meter høy plastdinosaur.
– Forbrukeropplevelsen skal være som å ha et ekstra rom, forteller Syse Christiansen.
Det blir i såfall et rom som du skal kunne få tingene dine ut av innen 48 timer, hvilket er Wandas responstid. Syse Christiansen forteller at det nok kommer ekspressmuligheter senere.
En fordel som startup-en mener de har er at tingene kunden ønsker å lagre ikke trenger å få plass i en standardisert boks og at det ei heller trengs emballasje. Og at kunden har fleksibilitet i å selv kunne velge de enkelte ting som de ønsker hentet eller levert.
Bygget for å være i flere markeder
Businessen har vært i full drift i Oslo siden oktober. Det første lageret de leide går nå i pluss. Men det kommer ikke selve businessen til å gjøre før om et par år, ifølge gründerne selv. Totalt har de 11 ansatte i Oslo, tre utviklere i Warszawa og seks deltidssjåfører.
– Når kan investorene se en oppside?
– Vi håper at de kan se en verdiutvikling ganske fort. Vi har hentet 18 millioner kroner pr. nå. De pengene holder nok litt til, men i løpet av året må vi fylle på.
Fylle på for fremtiden. Gründerne snakker mye om det store utland. De har så langt lagt mesteparten av investeringene i teknologi, og deres argument er at det å eskalere bedriften er svært viktig.
– Vi er bygd for å være i flere markeder. Skulle vi kun vært i Oslo hadde vi ikke hatt råd til teknologiinvesteringene vi nå gjør, fortsetter Syse Christiansen.
– Når skal bedriften da være lønnsom?
Han lener seg litt bakover i kaféstolen og smaker litt på spørsmålet.
– Kjempevanskelig spørsmål. Så lenge du ekspanderer til nye markeder og nye land vil lønnsomheten vente, og hvert land vil nok bruke tre til fire år på å bli lønnsomme. I Norge håper vi å være det innen 2023 eller 2024.
Det er åpenbart en arbitrasjemulighet i kvadratmeterpriser. Vi har kanskje frigjort verdier opp mot 100 millioner kroner i kvadratmeter. Den plassen vi bruker til å lagre samme ting har en helt annen, lavere, verdi.Syse Christiansen
Ut av Norge
– Hvis ikke vi er utenfor Norge innen ett år er vi skuffet, sier Syse Christiansen.
Listen er lagt høyt. På spørsmål om hvilken form av måloppnåelse de må se før de setter på turboen, girer opp og igangsetter ekspansjonen, svarer eks-solcellemannen at det handler mest om at teamet føler at de har lært tilstrekkelig. Hvor mange kunder eller jobber de skal nå er litt sekundært, ifølge dem selv.
– Så lønnsomheten står i andreposisjon?
– Ja, men du skal se til at du har en underliggende forretningsmodell som er skrudd sammen fornuftig. Så når vi ser at vi etter fire måneder er lønnsomme på det ene lageret, ser vi tegn til at dette kan være noe som er fornuftig å skalere opp, fortsetter han.
– Så tror jeg det handler litt om å skjønne hvor du legger på mer eller mindre teknologi. Svaret til forbrukeren er ikke nødvendigvis at du skal være med fjeset most i skjermen hele tiden. Vi må være til stede når det trengs, skyter Hovet inn.
Både han og Syse Christiansen kommer fra relativt prominente posisjoner fra før. De møtte hverandre gjennom jobben. Begge står igjen som medeiere og styremedlemmer hos sine tidligere arbeidsplasser.
– Gjør det at dere føler et mindre press på å tjene penger umiddelbart?
– Det at vi har gjort ting fra før tror jeg kan gjøre det enklere å få det første møtet, men presset på å kunne ha en gjennomtenkt forretningsmodell – som det hele tiden handler om å kunne bevise underveis – er like stort som for andre.
Arbitrasjemulighet
Men hvordan får man lager til å være kult og sømløst? På gründer-teamet, også rundt kafébordet, sitter utvikler og medgründer Yves Hwang.
– Vi ser på muligheter for å inkludere en form for image recognition som blant annet kan gjøre organisering av kundenes ting enklere, men også logistikkmessig for oss. Vi ønsker å være i front av teknologien, sier australieren.
Hovet poengterer at de mener det ikke direkte er kvadratmeter de leier ut.
– Vi leier deg tilgang til det at vi kan ta oss av tingene dine, argumenterer han.
Et av eksemplene Hovet bringer opp er en potensiell funksjon hvor Wanda kan hjelpe kundene å selge eller kvitte seg med ting de ikke trenger lenger. Samtidig er det i kvadratmeter at de nå forsøker å gjøre business.
– Det er åpenbart en arbitrasjemulighet i kvadratmeterpriser. Vi har kanskje frigjort verdier opp mot 100 millioner kroner i kvadratmeter. Den plassen vi bruker til å lagre samme ting har en helt annen, lavere, verdi, sier Syse Christiansen fra andre siden av bordet.
