– Min kone er fra London og hun har aldri hatt behov for lappen. Så fikk hun tilbud om en god jobb, men den krevde at hun hadde førerkort. Vi lette på nett etter kjøreskoler hvor dette kunne ordnes raskt, men fant det ikke. Det var ikke gode nok løsninger online. Faktisk ingen som passet en moderne kunde, sier Pouria Ruhi.

En natt, for to år siden, våknet han fordi han tenkte at dette problemet kunne gjelde mange:

– Det viste seg at det var vanskelig å finne en trafikkskole som kommuniserte tydelig, hvor vi kunne følge med på utviklingen bak rattet, hvor det var enkelt å forstå hvor mye dette kostet og hvor vi enkelt kunne bestille timer når det passet oss, sier Ruhi og fortsetter:

– Jo mer vi gravde i bransjen, desto flere utfordringer oppdaget vi. Det viste seg også at mange lærere ikke hadde optimale arbeidsforhold, og at det er overraskende få som har brydd seg om denne bransjen. Og det er et gigantisk marked. Bare i Norge, med landets rundt 1.100 trafikkskoler, er det på 2,4 milliarder kroner i året.

Møte mellom to seriegründere

Ruhi har lang fartstid som gründer. Sitt første selskap, Bambuser, startet han i 2007. Det er en plattform for live videostreaming for mobiltelefoner. Selskapet er notert på Nasdaq og verdsatt til over 2 milliarder kroner.

–Jeg ble ikke rik, men lærte masse.

Ruhi har også skrevet en barnebok, vært kommunikasjonsdirektør i Choice og startet et par andre selskaper. For et par år siden møtte han Øyvind Holm-Johnsen.

ET GIGANTISK MARKED: Pouria Ruhi forteller at markedet for kjøreopplæring i Norge, med sine 1.100 trafikkskoler, er på 2,4 milliarder kroner i året. Foto: Iván Kverme

– Jeg hadde en «voksenjobb» jeg var lei av, og for 15 år siden reiste jeg til USA og startet et filmselskap. Det gikk ikke bra. I tillegg til en rekke andre prosjekter, startet jeg en chat-tjeneste hvor konseptet var å ha resepsjonen i lommen. Dette pitchet jeg inn til Choice-kjeden. Det var der jeg møtte Pouria og han kom med kjøreskole-ideen, sier Holm-Johnsen.

De tok fikk med seg Siavash Shahkarami som hadde gått lei jobben i Telia og også ville være med på gründerreisen.

De virkelige superheltene

De tre begynte å kartlegge videre. Noen av problemene ble løst ved hjelp av digitale verktøy.

– Men det viktigste er trafikklærerne. De er superhelter og må tas godt vare på. Her har vi blant annet fokus på varm lunsj og sosialt samvær, sier Ruhi.

Førerkort i EU er ganske like, så det er naturlig for oss å tenke utenfor landets grenser

– Hva skiller Kör fra andre trafikkskoler?

De tre ser på hverandre. Ingen tør å si det høyt, men de mener det samme: alt.

Testperioden på et halvt år er ferdig. De første elevene har fått lappen.

– Vi har sett på trafikkopplæringen med helt nye øyne. Resultatet er at vi har samlet biler, lærere, elever og ledsagere i et teknologisk økosystem som gjør utdanningen transparent, enkel og tilpasset både læreres og elevenes behov, sier Shahkarami.

TESTPERIODEN ER OVER: De tre gründerne har omsatt for 3 millioner kroner og de første Kör-elevene har fått lappen. Nå rulles dette bokstavelig talt ut for fullt. Foto: Iván Kverme

– Tidligere har ledsagere, altså foreldre og partnere, vært prisgitt den informasjonen som elevene formidler, både når det gjelder antall timer de forventes å bruke, hva de har jobbet med, hvilke tilbakemeldinger læreren har gitt dem, og til tider har det også vært vanskelig å få oversikt over kostnadene. Nå har vi laget en løsning som gjør at elevene enkelt kan dele denne informasjonen med sine foreldre, de kan følge progresjonen, vite hva de skal øve på hjemme og se rutene som de har kjørt, sier Holm-Johnsen.

– Og det som er kult, er at elevene deler dette mellom seg. At de for eksempel har kjørt til hytta. Det blir litt som Strava – se hva jeg har fått til, sier Ruhi.

Skal ut av landet

Kör fungerer slik at eleven laster ned appen og skriver inn den informasjonen som kreves. Deretter bestiller han en kartleggingstime, og kjørelæreren plukker ham opp der han befinner seg, enten det er hjemme, på skolen eller andre steder. Så mottar han en rapport med blant annet antall timer læreren forventer at han trenger. Kjøretimene bestilles fortløpende og rutene registreres i kartet. Det gis også meldinger om hva han må øve mer på hjemme. Elevene ser også hvor mange timer som gjenstår, hvor i programmet de er, hvor mange kilometer de totalt har kjørt og annen informasjon.

Det viktigste er trafikklærerne. De er superhelter og må tas godt vare på

– I snitt koster førerkort i Norge mellom 30.000 og 35.000 kroner, og elevene trenger rundt 20 kjøretimer. Det er mange krav fra myndighetene som må følges, også når det gjelder utdanningen. Men førerkort i EU er ganske like, så det er naturlig for oss å tenke utenfor landets grenser, sier Ruhi og legger til at Sverige, Danmark og Tyskland er de mest lavthengende fruktene.

– Hvilke ambisjoner har dere?

– Fra i fjor høst har vi omsatt for 3 millioner kroner, og i første omgang er målet å ta 30 prosent av markedet i Oslo og Viken. Det vil gi oss 300 millioner kroner i årlig omsetning. Og hit vil vi raskt.

– Trenger dere investorer for å få til dette?

– Vi har nå et fagteam på syv lærere. Det viktigste er å finne dyktige lærere. Uten dette faller produktet sammen. Vi ønsker gjerne å ha med en investor på laget som har lyst til å bygge opp Körs teknologi og team i Europa. Vi har klart å levere unike resultater allerede, og for å holde farten oppe så hadde smarte penger vært bra, flørter Ruhi.

DET STARTET MED RUHIS KONE: Hun trengte lappen raskt, men ektemannen slet med å finne en trafikkskole som kommuniserte tydelig og det var enkelt å bestille kjøretimer. Foto: Iván Kverme

– Men det virker som om dagens unge, i hvert fall dem i urbane strøk, ikke er så opptatt av å ta lappen som tidligere?

– Det er feil. Folk slutter ikke å ta lappen. Rett over 70.000 nordmenn tar lappen hvert år, og det har vært stabilt i mange år. Det vi ser nå, er at gruppen nyetablerte og småbarnsforeldre er økende. Når du er i etableringsfasen er det dyrt å kjøpe bil, men nå er det lettere å leie fra aktører som Hyre og Nabobil, sier Holm-Johnsen.