Militærveteran har utviklet utstyr for de tøffeste turene

Det norske utstyret brukes av de tøffeste spesialstyrkene i verden. Det tror Halite-gründeren også vil åpne dørene for et kommersielt, internasjonalt marked.

PublisertPubl. 27. aug. 2021 17:02 | OppdatertOppd. 30. aug. 2021 12:00
Article lead
–  Suksessraten øker med å ha det rette utstyret, sier Halite-gründer Martin Sættenes. Foto: Nicklas Knudsen

Halite AS

Navn: Martin Sættenes (37).

Forretningsidé: Utvikle funksjonelle friluftslivløsninger for profesjonelle brukere og eventyrere for ekstreme møter med elementene.

Ambisjon: Omsette for 10-15 millioner kroner neste år og mellom 20 og 30 millioner kroner innen 2025.

Finansiering: Sparepenger, lån på 4 millioner kroner i DNB med Innovasjon Norge som garantist, noen mindre emisjoner.

Eiere: Martin Sættenes, Kristoffer Kleven, Magnus Berner, Mille og Nils Windfeldt og Vetle Welle-Strand, alle med omtrent like store aksjeposter.

Unge Martin Sættenes var innlandsgutten med sterk utferdstrang. Som 15-åring valgte han bort skigymnas til fordel for en hybel i Sandefjord hvor han valgte International Baccalaureate-linjen.

– Det var ikke så stas med hybeltilværelse, lekser og klesvask, så jeg flyttet hjem til foreldrene mine på Kongsberg for å fullføre videregående.

Og det som skulle være et etterfølgende pliktår i Forsvaret ble til 15 år som yrkesmilitær i kongens klær. Han ble minedykker ved Minedykkerkommandoen og senere ved Marinejegerkommandoen og Forsvarets spesialstyrker i Bergen.

– Jeg har vært klinisk død, sier han plutselig.

– Det var på en dykkeoperasjon i Nord Norge. Det var problemer med utstyret og jeg ble funnet på 40 meters dyp uten puls og pust. Jeg lå to uker i koma på sykehuset i Tromsø. Ung og udødelig. Da fikk jeg erfare hvor avgjørende riktig og bra utstyr kan være, mimrer han.

I Fridtjof Nansens ånd

Men opplevelsen på havets bunn skremte ham ikke fra å fortsette sitt virke, enten det var farlige oppdrag i Somalia, Afghanistan eller andre steder på kloden. Så tok han et sabbatsår hvor planen var å seile jorden rundt. Som skipper på egen skute kom han til Tahiti. Der synes han det var så fantastisk at han ble værende der og nøt livet.

– Så ringte Forsvaret igjen og veien var kort tilbake til soldatlivet. Jeg gikk fra å være en liten soldat til operatør og offiser som bidro til å løse krevende oppdrag, side om side med de dyktige soldatene Norge har, sier han.

En av disse er partner Vetle Welle-Strand.

TIDLIGERE ELITESOLDAT: – I alle de jobbene jeg har hatt, har det vært et spesielt behov for produkter og utstyr som brukes ekstremt hardt, sier Martin Sættenes. Foto: Nicklas Knudsen

Etter Forsvaret var han igjen ekspedisjonsleder. Da på Polhavet. Denne gangen på en gammel Colin Archer. Sammen med kamerat Håvard Svidal og åtte polarhunder, gikk turen på vinterseilas over Barentshavet så langt nord som isen tillot, og videre på ski sørover på Svalbard. En tid senere gjorde de en tilsvarende tur på Grønland. Det gjorde de for å lære om fangst og overlevelse i Arktis av inuitter.

– I alle de jobbene jeg har hatt, har det vært et spesielt behov for produkter og utstyr som brukes ekstremt hardt. Jeg har hele tiden søkt det optimale utstyret for å løse eksplisitte oppgaver på en best mulig måte. Utstyret har jeg derfor tidvis sydd og modifisert selv. Suksessraten øker med å ha det rette utstyret, sier militærveteranen og peker diskret på noen røffe bagger merket Halite.

Fikk napp hos samtlige drømmekunder

– Designet skal løse en oppgave. Vi kaller det operasjonelt drevet innovasjon. Produktet må passe til problemet, sier mannen som har vært mer til vanns enn til lands.

– For eksempel finnes det bager som påstås å være vanntette. Med røft bruk forblir de ikke vanntette særlig lenge.

CLUET: Samtlige bager trykktestes. De MÅ være vanntette. Foto: Nicklas Knudsen

I Forsvaret hadde Sættenes brukt noen bager kamerat Kristoffer Kleven hadde sydd på gutterommet, og valgte å gå videre med ideen om å ta dette ut på markedet. Tanken og ønsket var å fylle et hull i det proffe markedet innen nisjen vanntette bager og bæreutrustninger. Målgruppen var alt fra politi, brann og redning til Forsvaret.

– Det som fantes på markedet da var tunge og ikke helt vanntette, de var bulkete og vonde å bære. I 2017 satset vi egne sparepenger, tok opp lån og startet selskapet Halite. Vi utviklet utstyr til spesialiserte, maritime enheter i Norge, USA, Storbritannia, Nederland og Polen. Dette er troverdige, ledende spesialstyrker i verden. Og innen to år klarte vi å selge inn produkter til alle på vår liste over drømmekunder. Våpenbagene er utviklet i samarbeid med Forsvaret, og vi har også fokus på bærestropper. Her har vi gjennomgående ryggsekk-kvalitet; det finnes ikke én konkurrerende bag som er god å bære som en sekk, hevder Sættenes.

Fra proff til privat

I disse dager står det kommersielle markedet for tur.

– Når produktene brukes av de aller beste i verden, mener vi at det også finnes et kommersielt marked.

Samtlige produkter testes før de forlater produksjonen. Hvert eneste produkt går også gjennom en trykktest:

– Det er ekstremt viktig for oss at produktene holder mål. Hvis ikke er vi ferdige i morgen. Vi må ha troverdighet i våre markeder. Produktene må bokstavelig talt holde vann og er laget nettopp for å vare.

– Hva er den største utfordringen med det?

– Glidelåsen. Halvparten av våre produktkostnader er glidelåser, sier Sættenes og hiver en lukket, oppblåst bag på gulvet. Han hopper opp og ned på den, uten at noe skjer.

– En bil kan kjøre over denne baggen uten at glidelåsen brister.

SATSER KOMMERSIELT: Tanken er at når produktene er bra nok for de beste spesialstyrkene i verden, vil det også være et kommersielt marked for Halite. Foto: Nicklas Knudsen

I 2019 omsatte Halite for 3,2 millioner kroner. 70 prosent av dette kom fra proffsegmentet som Forsvaret, politi og redning.

– Fjoråret var et skikkelig drittår! Vi solgte ut alt vi hadde av bager til Hvermansen, det vil si i størrelsene 40 til 80 liter. Alle skulle på tur. Men de større bagene, typisk bagasje for lange reiser, ble liggende på lager. I tillegg gikk produksjonen tregt, for det var lockdown. Ledetiden gikk fra seks uker til ni måneder. I tillegg ansatte vi to personer som vi måtte sende rett i permisjon. Vi kom oss gjennom og omsatte for nesten 3 millioner kroner, men de offentlige anskaffelsene ble satt på vent.

– Hvordan er status nå?

– Det er tøft nå også, men det begynner å ta seg opp. Til høsten skal vi hente mellom 6 og 8 millioner kroner for å bygge en organisasjon som kan skalere dette opp kommersielt. I tillegg har to selskaper vært interessert i å kjøpe oss, og vi er i en interessant dialog når det gjelder emisjonen til høsten.

Satser på USA

Bagene, enten det er til datamaskiner, våpen, klær eller annet utstyr, produseres i USA, Kina og Vietnam. USA er også blinket ut som det første kommersielle markedet etter Norge:

– Det er en fordel å komme fra Norge. Vi har et røft klima, utenlandske soldater trener her, norske styrker bruker oss og da er det også enkelt for andre allierte styrker å bruke oss. Og dette gjelder også for privatmarkedet. Vi mener at vi har en troverdig historie.

MILITÆRVETERAN: Martin Sættenes har vært i Minedykkerkommandoen, Marinejegerkommandoen og ved Forsvarets spesialstyrker. Foto: Nicklas Knudsen

– Får dere vist dere frem for et kommersielt publikum?

– Deltakerne i tv-serien Kompani Lauritzen brukte våre bager da de måtte hoppe fra båten i den første episoden. Vi er også med på 71 grader nord og på den kommende sesongen av Landskampen. I USA er vi med i tv-seriene SEAL Team og The Terminal List med Chris Pratt i hovedrollen.

– Hvor høye ambisjoner har dere?

– Når det gjelder offentlige anskaffelser er det umulig å planlegge. Det kan ta fra ett til fem år og kan lande på alt fra noen få til 50 millioner kroner. Når det gjelder det kommersielle, håper vi å nå en omsetning på 15 millioner kroner neste år, og et sted mellom 20 og 30 millioner kroner innen 2025. Målet er at det kommersielle markedet skal stå for halvparten av omsetningen i 2022, og at vi på sikt skal snu dette til 70 prosent fra det kommersielle markedet og 30 prosent fra proffmarkedet. Vi tror dette kan fly, sier den tidligere marinedykkeren.