Ørsta:
Han er en sort svane ved Ørstafjorden. En akademiker blant fiskere, industrigründere og offshoreredere.
Hogne Hallaråker gikk sine egne veier og ble biolog. Og ingen kan klage over hva han har funnet i fjæra. Gründeren er i ferd med å etablere legemiddelindustri på Sunnmøre. I en gammel trikotasjefabrikk, der han allerede har satset på kosttilskudd i ti år.
Sorte svaner kan komme med både gode og dårlige nyheter.
– Vi skal skape en legemiddelindustri på Sunnmøre basert på et norsk, marint råstoff. Silda har tradisjoner tilbake til vikingtiden og har vist seg å ha en sammensetning som er helsemessig gunstig. Vi bruker kompetanse som er opparbeidet lokalt til å utvikle farmasøytiske produkter.
– Vi lager gull av havets sølv, som jeg bruker å si.
I fjor ble Arctic Bioscience notert på Euronext Growth og verdsatt til 800 millioner kroner. Etter et tøft år på juniorbørsen der mange aksjer har fått hard medfart er verdien halvert.
Nylig kunne Finansavisen fortelle at DNB-analytiker Patrik Ling nå spår en firedobling av aksjen. Ling tror selskapet skal opp fra 15 til 60 kroner pr. aksje.
Heftig landskap
Når Hallaråker skal på jobb setter han seg i bilen i Volda og kjører til Ørsta.
Ryktet om krig mellom de to bygdene er overdrevet, mener han. Likevel må han innrømme at befolkningen i begge bygdene stemte mot kommunesammenslåing, at Volda takket være en grensejustering stakk av med kraftverket til Ørsta, og at det nå blir et erstatningsoppgjør.
– Litt kiving er det vel, kommenterer han - med en glemt skatt fra det norske språk: Å kive.
Vi vet at feil kosthold har dramatiske helsekonsekvenser. Men man kan også spise seg frisk.
Arctic Bioscience holder hus i det som en gang var Møre Trikotasjefabrikk. Utenfor ligger enkle båthus og spartanske plastsnekker. Bilparken utenfor den hvite murbygningen skriker heller ikke etter oppmerksomhet. Og veggene er uten kunstverk. Det trengs ikke på disse trakter. Vinduene fylles av en mektig utsikt. Hvitkledde Sunnmørsalper bølger seg mektig over den blå fjorden. Aller øverst ligger Saudehornet 1.303 meter over havet. Er du en hardhaus kan du prøve deg på motbakkeløpet Saudehornet Rett Opp som starter på kaia.
– Jeg er superprivilegert. Jeg får holde på med det jeg brenner for, bygge et selskap og samtidig hjelpe folk. I tillegg kan gjøre det fra hjemstedet mitt, sier Hallaråker og titter ut mot fjorden.
Biologen
For Hallaråker har det alltid vært naturlig å være nysgjerrig. I barndommen ruslet han rundt i fjæra og så etter liv.
Han utdannet seg til biolog ved Universitetet i Bergen ved Institutt for fiskeri og marinbiologi.
Senere fikk han jobb som høgskolelektor ved Høgskolen i Volda, der han underviste i biologi og kjemi.
Han opplever at deler av samfunnet sklir vekk fra barnelærdommen.
– Jeg er bekymret for det vi kaller vitenskapelig analfabetisme. Det er skremmende å høre og lese hvordan en del mennesker totalt avfeier naturvitenskapen og dens metode. Det kan være politikere, journalister eller samfunnstopper.
For mye av samfunnet er fokusert på fanebæring.
– Vi henger oss opp i hva forskerne mener og sier. Vi har for mange eksperter som mener for mye, og så glemmer vi å se på det vitenskapelige arbeidet, datamaterialet, hva forskningen faktisk kom frem til.
– Vitenskapelig metode sier at novisen skal kunne lage et like bra forskningsarbeid som professoren. Det er en universell metode som ligger til grunn. Den er grunnlaget for å avdekke ny informasjon og når vi har fått informasjonen må vi bygge videre på den og ikke legge den bort i en skuff eller misbruke den i debatter.
– Mitt utgangspunkt er at vi må forstå naturen slik den er. Se sammenhengende som allerede er der. Hvordan de biologiske systemene fungerer og hvordan vi kan ta vare på dem. Samtidig er det en iboende dynamikk i alle biologiske system, suksesjon om du vil, som gjør at det blir en utvikling. Som her på Vestlandet for eksempel. Det var jo ikke trær her før i tiden. Nå er det masse skog. Det er en økologisk suksesjon. Men nå havnet vi kanskje på viddene? smiler Hallaråker.
Hans eget akademiske hovedverk var å studere kveite. Det hadde vist seg at kveiteoppdrett var vanskelig, man måtte forstå kompliserte fysiologiske prosesser.
Ved å studere kveitelarver ble han kjent med den positive virkningen fosfolipider har på larvenes utvikling. Ulike larvedeformasjoner er en utfordring innen kveiteoppdrett, og disse forsvant så og si med inntak av omega-3-fosfolipider i starten av larvefasen.
Fosfolipid ble nøkkelen for det han skulle jobbe med de neste tiårene.
En natural historie
De som har lest Finansavisen i mange år husker kanskje det lille, odde børsselskapet Natural. Det holdt også hus i de gamle lokalene til Møre Trikotasjefabrikk. I dette selskapet var Hallaråker produktdirektør. Jan Remmereite var gründeren.
Natural hadde funnet frem til en fettsyre som het CLA, som hadde en heldig effekt ved å kunne ta ned fettmassen og samtidig styrke muskelmassen. Natural solgte i utgangspunktet bare lisenser.
En dag kom Aker Biomarine og kjøpte Natural. Hallaråker ble med over og gjennom noen år var han ukependler til Oslo.
– Folk blir overrasket over flyforbindelsen til Ørsta og Volda. Jeg kan gå ut døren på huset mitt en halv time før flyavgang. Flyet til Oslo tar knapt en time. Jeg opplevde ofte å være på kontoret før mange kolleger som jobbet i Oslo.
Men pendlerlivet skulle ikke vare evig. Volda mannskor og friluftslivet i Sunnmørsalpene lokket ham tilbake.
Nytt selskap
Gjennom arbeidet i Natural og Aker Biomarine fikk han en idé om et nytt selskap som kunne lage produkter basert på fosfolipider. Men han ville helst gjøre det på sin måte.
Dermed etablerte han Arctic Nutrition i 2011, sammen med Jan Remmereit og Harald Nordal. Alle tre var allerede en del av fagmiljøet i Ørsta som hadde forsket på fettsyrer siden 1997.
Investorene kom fra nær mer enn fra fjern.
– Det var basert på investorer fra nærmiljøet. Vartdal plastindustri var sentral. Jeg fikk også med Møre og Romsdal såkornfond. Vi har mange aktører som har tjent penger på fiskeri og offshore og som er villige til å stille med risikokapital. Det er mulig å få finansiert prosjekter som er mer utradisjonelle.
Målet var å komme seg rask til markedet.
– I begynnelsen var vi bare fire stykker. Vi måtte etablere en produksjonsprosess, et salgsapparat og en verdikjede.
Det å ta ut oljer av silderogn ble outsourcet, mens produktet ble solgt i bulk til utlandet.
Romega, som produktet heter, blir også solgt i Norge. Etter et innslag på TV2 for noen år siden om de positive effektene av omega-3 fra silderogn ble selskapet utsolgt på tre timer, og nettbutikken gikk i svart som følge av den store pågangen.
– Fra 2011 og frem til i dag har vi gått i null på den utviklingen.
Nå jobbes det med å pakke inn produktet i merkenavnet Romega og satse i Kina. Arctic har 30 mennesker i sving i Asia. Partneren Kotler Marketing Services jobber med saken. Ja, det er Kotler som i markedsføringsguruen Philip Kotler.
– Vi har store forhåpninger til hva vi kan få til her. Kinesere er opptatt av hva de putter i seg og de ser på produkter fra Norges om veldig rene og sunne.
I mars i fjor ble altså selskapet børsnotert med løfter om at det også skal komme legemidler av silderognen.
– Kan man gjøre begge deler i samme selskap?
– Vel, Pfizer kjøpte opp Vesterålen Naturprodukter, blunker Hallaråker.
Det neste er å finne ut om fettsyrene fra silderognen kan hjelpe pasienter med milde former for psoriasis. En klinisk studie gjennomført ved Haukeland universitetssykehus ga for et par år siden veldig lovende resultater på en liten gruppe pasienter.
Nå er det klart for en langt mer omfattende studie.
Rekrutteringen er i gang. 519 pasienter ved 80 ulike universitetssykehus skal være med i studien som blir gjennomført av Smerud Medical i Oslo.
Det første prøvesvaret kommer i 2023.
Arctic Bioscience har ett spor til. Selskapet jobber med å se på bruken av fosfolipider for å hjelpe ekstremt premature barn til å utvikle normal hjernefunksjon.
Hogne Hallaråker
Alder: 55 år
Sivilstand: Gift, en sønn.
Bakgrunn: Utdannet biolog ved Universitetet i Bergen. Høgskolelektor. Produktdirektør i det børsnoterte Natural som ble kjøpt av Aker Biomarine. Startet Arctic Bioscience i 2011.
Stortingets talerstol blir din. Hvilken sak tar du opp?
Vi må enda en gang snakke om skjemavelde og formuesskatten, som er drepen for alle som ønsker å utvikle større ting. Å skattlegge objekter som ikke gir avkastning - du må være statsansatt for ikke å forstå at det er feil. Vi risikerer å bli sittende igjen med bare utenlandske eiere her i landet.
Ferien du aldri glemmer?
Sri Lanka i 2014, en helt utrolig tur. Klima, mat og vennlige folk.
Hva er din dårligste investering?
Jeg investerte i et åleteinebruk, sammen med min nå avdøde bror. Vi skulle gjøre det stort med et ålefiskeri. Vi laget det til og satt det ut, men fikk ikke en eneste ål. Det var noe feil på dem som gjorde at de skremte bort ålen i stedet for å trekke den til seg. Våre surt oppsparte penger gikk med til dette i tenårene.
Hvilken bok vil du anbefale andre?
Biology - the science of life
Din første jobb. Fortell!
Jeg jobbet på Herøy Canning på Moltustranda. Jobben min var å legge på de nøklene som man bruker til å åpne hermetikkboksen med sild i tomat. Jeg tror jeg var 15 år.
Kostholdsnøkkelen
Hallaråker inviterer til lunsj sammen med 7-8 ansatte. Det er salat og knekkebrød. Når man jobber med fettsyrer er det vanskelig å unngå å tenke gjennom hva man putter i seg. Det er en grunn til at det finnes få overvektige biologer.
– Vi vet at feil kosthold har dramatiske helsekonsekvenser. Men man kan også spise seg frisk.
– Hva er det vi ikke-biologer gjør feil?
– Det gjenerelle helseproblemet går ut på at vi skaper en lavgradig inflammasjon. Altså at kroppen går i en slags forsvarsmodus. Vi har for mye sukker og alkohol i kosten. Du får inflammasjon som igjen kan føre til kroniske plager, hjerte- og karsykdom, diabetes og leddgikt.
Det er et paradoks, på Sunnmøre som ellers i landet, at det mange driver med i moden alder er nettopp å nyte sukker og alkohol.
– Sunnmøre er kjent for kakebordene. Vi spiser kaker i store mengder. Hvis du er pensjonist går store deler av tilværelsen med til å gå på besøk til venner og kjente og for å smake på hverandres kaker. Det er et voldsom kakekonsum, som sikkert er bra for den kortsiktige mentale helsen, men neppe så veldig mye annet.
– Kostholdet vårt har voldsomt mye å si for helsen. Fettet vi spiser er ekstremt viktig.
Fettet er også grunnlaget for Arctic Bioscience.
– Vi bruker naturlige molekyler. Motsatsen er den tradisjonelle tilnærmingen, med syntetiske molekyler som blir konstruert for å stoppe en biologisk sti. Det er dette som gjøres for eksempel når man utvikler smertestillende medisiner. Vi går i stedet til kilden av problemet.
Lokal helt
Hallaråker er stolt over å lage noe som er basert på sildefiske som trålerne gjennomfører bare noen timer unna mot vest.
– Der, sier gründeren og peker ut fjorden.
– Det er kortreist i tillegg til at vi benytter oss av et biprodukt av sild. Tidligere ble det brukt til dyrefôr. Det er så bærekraftig som det kan få blitt.
– Vi er kanskje de første i verden som tar et lokalt råstoff og setter det inn i et farmasøytisk produkt.
Arctic Bioscience er alene om å satse på legemidler på Sunnmøre. Alene er det motsatte av en klynge. Likevel er det eneste vervet Hallaråker har ved siden av gründertilværelsen i Arctic å være styreleder i klyngen NCE Blue Legasea.
– Går det an å drive en FoU-bedrift på Sunnmøre? Dere er kjente for å snu på kronen?
– Sunnmøringer er kjent for å jobbe raskt og effektivt for å få fatt i den første krona. Da må du gjøre ting enkelt og du må gjøre det med en gang. Det er godt entreprenørskap.
