Kristiansand: Har du prøvd å krysse en myr med stisykkel? Det hjelper ikke om du har verdens mest avanserte og råeste sykkel. Er det myr, så er det myr. Sjansen for å bli sittende fast er overhengende.
Slik er det også med teknologiselskaper som skal prøve å slå gjennom i energibransjen. De må gjennom en hengemyr før de til slutt kanskje lykkes med kommersialisering. Og når det har skjedd, vet de aldri om Kina kommer og ødelegger markedet.
Men vi kan ikke slutte å prøve. NRK kunne denne uken fortelle at 196 av 221 klimaforskere (89 prosent) tror det er usannsynlig at vi greier å nå 1,5-gradersmålet. Kun tre forskere svarte at de tror det er sannsynlig.
Mens noen mener 1,5-gradersmålet er et teater, er det andre som tar plass i Teatersalongen i Kilden kulturhus i Kristiansand under en IEA-konferanse om energiomstilling. Her sitter Lars Edvard Høgestøl, som er corporate finance-partner i Arctic Securities. Han samlet 14 energiselskaper som er i startfasen. Og beskjedenhet, som ikke er typisk for Arctic, er totalt fraværende. Høgestøl har kalt forestillingen for The Next Unicorn.
Joda, det er et spørsmålstegn bak.
– Alle selskapene sitter på en teknologi som løser et problem. I tillegg er de skalerbare. Dette er selskaper vi tror kan gjøre en forskjell, og som vi mener sitter på gode løsninger. Det er selvsagt selskaper vi hjelper frem, og som på et eller annet tidspunkt skal ut og hente penger, sier Høgestøl.
Og alle har mulighet til å bli en unicorn, selv om veien dit vil være lang for mange – og mer oppnåelig for andre. Vi har plukket ut tolv av dem.
– Det er lett å bli blendet av de store løsningene som kan gjøre enorm forskjell med ny teknologi. Disse løsningene ligger imidlertid langt frem i tid. Derfor er det viktig å huske at en stor del av løsningen ligger i å gjøre det vi gjør i dag, litt bedre. Derfor fokuserer vi også på god, gammeldags energiøkonomisering. Dette er 25 prosent av løsningen for å få ned klimautslippene.
– Energi er risiko for investorene. I tillegg til at vi ikke vet hvilke teknologivalg som blir suverene, kan det dukke opp politiske veivalg som blir et leve eller ikke leve for selskapene?
– Vi omstiller oss til grønne energiformer, det er 100 prosent sikkert. Så kommer det helt sikkert reguleringer og subsidieringer som vi ikke vet om i dag. Men det er lite sannsynlig at de vil ødelegge for disse selskapene. Det vil nok heller være en ekstra dytt, mener Høgestøl.
Ductor
Selskapet skal revolusjonere livet på bondegården. Teknologien bruker organisk materiale, for eksempel fjørfeavfall, til å produsere to separate produkter – på den ene siden organisk gjødsel og på den andre siden biogass. Ductor åpnet sitt første anlegg for produksjon av organisk gjødsel og biogass i kommersiell skala i oktober 2019 i Mexico. Selskapet er startet av en finne, men har også en representant i Norge.
Pixii
Kristiansand-selskapet har aldri vært omtalt i pressen. Pixii lager energilagringssystemer og nettbatterier som kan supplere strømnettet for å unngå flaskehalser, og som kan bidra i det grønne skiftet. Fagfolkene i selskapet kommer blant annet fra Nera og Eltec. Selskapet har etablert seg i Tyskland. Morten Angelil sitter i styret.
Norhybrid
I Herøya Industripark finner vi en vindkraftaktør med en uvanlig løsning. Norhybrid har utviklet små turbiner av en helt annen karakter enn dem vi ser langs kysten, nemlig små enheter der bladene står vertikalt. Enhetene er så små at de kan stå tett i tett, for eksempel på toppen av en bygning. Å fange vinden lokalt er formålet. På grunn av størrelsen er disse generatorene langt mer stillegående enn andre løsninger.
Ruden
En del av det grønne skiftet skal vi finne under bakken. Ruden har tre selskaper: Ruden Energy, Ruden Water og Ruden Geo Services. Grupperingen er ekspert på geologi, energi og vann. Selskapet har blant annet stått for brønnene for jordvarme under Økern Portal.
Ruden samarbeider med alt fra Halliburton til Norges Forskningsråd.
For tiden jobber 15 ansatte i Ruden Energy, Ruden Water og Ruden Geo Services fra kontorer i Oslo og Stockholm.
Arbaflame
Selskapet har utviklet, verifisert og patentert en produksjonsprosess som gjør bioavfall om til et biobrensel med like egenskaper som kull.
Produktet kalles Arbacore, og produseres på Arbaflames fabrikk utenfor Kongsvinger. Etterspørselen fra energiselskaper på verdensbasis er stor. Formålet med Arbaflames teknologi er å gjøre det enkelt for varmeverk og kraftverk som drives på kull å gå over til bærekraftig brensel. Arbaflame satser også tungt på produksjon av verdifulle biokjemikalier som tilleggsprodukter til blant annet biodrivstoff, bioplast, proteiner og fargestoffer.
Hydrogen Source
Norges minst profilerte hydrogenselskap har kontorer i Vika. Løsningen deres går ut på å utvinne hydrogen fra gassreservoarer. Når hydrogen utvinnes nede i et gassreservoar vil forurensende gasser som CO2 bli liggende i reservoaret mens hydrogenet stiger opp. Dermed skal Hydrogen Sources løsning være både billigere og mer miljøvennlig enn allerede eksisterende produksjonsmetoder for hydrogen.
Løsningen er forsket frem gjennom ti år. Jacob Stolt-Nielsen er storaksjonær og sitter i styret, der vi også finner Sverre Skogen.
Testingen vil foregå i Nord-Amerika, av både praktiske og økonomiske årsaker.
Solar Duck
Verden skal elektrifiseres med flytende solparker, tror dette norsk/nederlandske selskapet som blant annet har Terje Osmundsen i styret. Det første pilotanlegget ble satt i drift i april i fjor. Selskapet mener anlegget tåler en bølgehøyde på fem meter, kan tåle vind opp mot 30 sekundmeter og har en levetid på 30 år. Ikke bli overrasket over om de ser mot Norge når de skal hente penger.
Ocean Sun
Dette caset er langt mer kjent for Finansavisens lesere. Ocean Sun ble notert på Euronext Growth høsten 2020. Selskapet utvikler også flytende solparker.
Ocean Sun og Sunseap har signert avtale om det største flytende solcellesystemet i Singapore-stredet. Et anlegg som går i regi av Statkraft er kommet i drift igjen etter å ha vært koblet ut i et års tid.
Hystar
I 15 år jobbet to forskere ved Sintef med å utvikle en ny og mer effektiv elektrolysør. Til slutt fikk de et unikt patent. Resultatet er Hystar som ble etablert for bare to år siden.
En av hemmelighetene er en tynnere membran. Veldig mye av kostnaden ved produksjon av grønt hydrogen kommer fra kjøp av strøm, derfor har mer effektive elektrolysører stor verdi.
For bare noen uker siden ble det kjent at Hystar får nesten 40 millioner kroner fra Enova til testing. Selskapet skal teste sammen med Equinor og Gassco på Kårstø.
Seid
Selskapet har en teknologi for å omdanne biogass til hydrogen, uten produksjon av CO2. Den tar utgangspunkt i en pyrolyseprosess og er dermed mindre energikrevende enn elektrolyse.
Hemmeligheten, forklarer Terje Hauan, er å skape et elektrisk felt som får molekylene til å skille seg, slik at man sitter igjen med et hydrogenatom og et karbonatom. Restproduktet er fast karbon, ikke karbondioksid. Dermed kan det brukes som et råstoff, til alt fra bildekk til maling. Seid ser for seg å plassere teknologien i containere som kan utplasseres nær gassinfrastruktur.
Seid har fått 30 millioner kroner til å utvikle teknologien gjennom EU-programmet Horizon Europe.
Entro
Et konsulentselskap for enøk-rådgivning, som med sine 60 ansatte er et av verdens største. De fleste selskaper innen denne nisjen består av et fellesskap på to til fire ansatte. Her er det enorme muligheter for å skape en større enhet som også kan ta en posisjon i større prosjekter, sier selskapets adm. direktør Sofi Hildonen.
Gravitricity
En måte å tenke batteri på som skiller seg ut fra alt vi har sett tidligere. Gravitricity har en teknologi for å lagre energi i en installasjon som i praksis bare er et enormt lodd. Tilføres energi heves loddet. Skal det tas ut energi senkes det.
Gravitricity vil bruke hull i bakken som anlegg, det kan for eksempel være en gammel gruve. Systemet kan blant annet integreres med en solenergipark. Selskapet går ut for å hente penger nå, og ser etter tolv til 24 millioner euro.
