De fleste boliglånskunder har nedbetalingslån, hvor de har forpliktet seg til å betale avdrag jevnt og trutt. Likevel er det ikke de faste avdragene som monner når gjelden reduseres. Det meste av gjeldsnedbetalingen gjennom året skjer faktisk utenom de faste avdragene.
En studie Norges Bank-økonomer har gjennomført viser at en stor del av gjeldsnedbetaling i 2020 skjedde i forbindelse med boligtransaksjoner. Ved boligtransaksjoner kjøper mange seg opp i boligstørrelse og -verdi, og øker dermed sin gjeld, men ganske mange selger seg ned i boligstørrelse og -verdi også.
Gjennom 2020 gjennomførte 14 prosent av husholdningene en boligtransaksjon. Rundt 38 prosent av disse benyttet anledningen til å betale ekstra ned på gjelden.
Disse, som bare utgjør drøyt 5 prosent av alle husholdningene, sto for nesten 36 prosent av all gjeldsnedbetaling fra husholdningene gjennom året.
Gjeldsverstinger best
Men også blant dem som ikke kjøper eller selger en bolig skjer det ekstra innbetalinger. Der er det to grupper som skiller seg ut med større gjeldsnedbetalinger: De med lavest og de med høyest lån i forhold til boligverdien.
Det betyr at en av gruppene utlånsforskriften bremser, de med høye lån målt mot boligens verdi (LTV), betaler ned sine lån klart raskere enn gjennomsnittet.
De som har lån på minst 100 prosent av boligens verdi (LTV), foretok nedbetalinger tilsvarende 42 prosent av husholdningens inntekt eller hele 9 prosent av sin gjeld på et enkelt år.
Det er dobbelt så mye som gruppen med gjeld mellom 60 og 85 prosent av boligverdien.
Utlånsforskriften bremser dessuten låntakere med lav inntekt i forhold til gjelden med sin gjeldsgrense på fem ganger bruttoinntekten. Gruppen med lavest inntekter bruker klart mer av sin inntekt på å betale ned gjelden enn gjennomsnittet.
Arv og salg
Det meste av den samlede gjeldsbetalingen gjennom et år skjer imidlertid utenom boligsalg og jevne avdrag.
Norges Bank-studien viser at nesten halvparten av samlet nedbetaling skjer i form av avdrag på minst 500.000 kroner gjennom året. Så store årlige avdrag er langt fra vanlige i Norge, og ville først være typisk for lånekunder med minst 10 millioner kroner i lånegjeld. Gitt husholdningenes typiske gjeld, ville avdrag på under 250.000 kroner årlig være det normale.
Norges Bank-økonomene tror derfor at den høye andelen unormalt store avdrag også blant folk som ikke har solgt seg ned i boligverdi langt på vei kan forklares av arv og salg av eiendeler som ikke fanges opp i inntektsstatistikken.
«De faste årlige avdragene virker å spille en moderat rolle for husholdningenes spareadferd i makro», konkluderer Kjersti-Gro Lindquist, Bjørn Helge Vatne og Haakon Solheim i avdeling for finansiell stabilitet i Norges Bank.
