Deng Xiaoping overtok etter Maos død i 1976, og sammen med sine allierte gjennomførte han flere reformer som gradvis førte Kina fra en planøkonomi til en mer markedsbasert økonomi. Han åpnet landet for utenlandske investeringer og teknologi. Dette løftet en milliard mennesker ut av fattigdom og gjorde Kina til en av verdens raskest voksende økonomier. Denne veksten er nå i ferd med å avta, noe som kan få konsekvenser for mange land, inklusive Norge. «China’s economy is a ticking time-bomb» sa den amerikanske presidenten Joe Biden nylig.

Jarle Sjo. Foto: NorCap

Kinesiske myndigheter sliter med et eiendomsmarked som er preget av overinvesteringer og gjeldsproblemer. Flere av de store boligutviklerne har vansker med å betale tilbake gjeld, og flere har gått konkurs. Gjelden til disse selskapene er enorm, og utgjør 16 prosent av kinesisk brutto nasjonalprodukt (BNP). Fallende priser og gjeldsproblemer blant de største boligutviklerne vil sannsynligvis føre til mindre byggeaktivitet. Eiendom antas å stå for 30 prosent av kinesisk økonomi (andel av brutto nasjonalprodukt, BNP).

Unge kinesere i dag har vokst opp i en periode med sterk økonomisk vekst og økt levestandard. I det siste har utsiktene for disse unge endret seg. Ungdomsledigheten i Kina har steget kraftig, og er nå over 21 prosent i aldersgruppen 16–24 år. Det er et så høyt tall at myndighetene har besluttet å stoppe publisering av arbeidsledighetstall for unge. Høy arbeidsledighet skaper risiko for uro blant befolkningen, noe vi opplevde i 1989 da studenter demonstrerte på Den himmelske freds plass i Beijing. Arbeidsledighet kan føre til at unge kinesere lar være å gifte seg. Unge menn uten bolig er lite attraktive for unge kinesiske kvinner. Dette lover ikke godt for Kinas dystre fødselsrate (antallet barn en kvinne forventes å få i løpet av livet). Den er på et historisk lavt nivå på 1,2. Befolkningsveksten ventes derfor å falle, og FN varsler at Kinas befolkning kan gå fra 1.426 millioner i 2022 til under 800 millioner innbyggere i 2100.

Mange investorer vil derfor konkludere at avkastningspotensialet ikke er stort nok til å forsvare den høye risikoen

Det siste året er forholdet mellom Kina og USA blitt svekket, særlig etter at USA skjøt ned en kinesisk spionballong over USAs østkyst. I tillegg innførte USA i august i år ytterligere sanksjoner som begrenser Kinas tilgang til avanserte databrikker og halvledere. Amerikanske selskaper jobber med å bli mindre avhengig av Kina, og mange søker nye produksjonssteder i India, Vietnam, Thailand og Mexico.

En kinesisk invasjon av Taiwan ville ha «katastrofale resultater» for verden, sa Taiwans utenriksminister Joseph Wu i et intervju, og viste til øyas strategiske betydning for halvlederindustrien og globale skipsruter. Kina hevder Taiwan er en del av Kinas territorium, og har gjentatte ganger lovet å innlemme Taiwan med resten av Kina — militært om nødvendig. Investorer er i økende grad nervøse for hva som vil skje med likviditeten i kinesiske aksjer dersom det skulle skje en eskalering av konflikten mellom Kina og Taiwan, særlig basert på erfaring med russiske aksjer etter invasjonen av Ukraina.

Kina lider av noe dypere enn bare svak etterspørsel og høy gjeld. Mange av utfordringene stammer fra landets økonomiske politikk, som forverres i takt med at president Xi Jinping sentraliserer makten. Kinas vekstperiode ser ut til å være over, og investorer kan vente mer moderat økonomisk utvikling fremover. Mange investorer vil derfor konkludere at avkastningspotensialet ikke er stort nok til å forsvare den høye risikoen. Globale investorer har trukket mer enn 10 milliarder dollar ut av det kinesiske aksjemarkedet de siste ukene. En lengre periode med svak vekst vil også kunne påvirke veksten i global økonomi, og kan komme på et tidspunkt da veksten i den vestlige verden allerede er lav.

Deng Xiaoping var en pragmatiker og er kjent for sitatet «Det spiller ingen rolle om en katt er svart eller hvit, så lenge den fanger mus». Dette tolkes som at så lenge økonomien fungerer, er det en god økonomi. Han uttalte disse ordene lenge før Kinas økonomiske reform og åpning, men de er blitt synonyme med dette fenomenet. Det kan se ut som Xi Jinping ikke er like pragmatisk, når han ber ungdommen om å «eat bitterness» og «endure hardship».

Jarle Sjo

Analysesjef i NorCap