– Dette kan bety dobbeltkutt

Voldsomt svake arbeidsmarkedstall fra USA sendte rentene rett ned. – Et dobbeltkutt kan fort bli hovedforventningen, tror Marius Gonsholt Hov.

PublisertPubl. 2. aug. 2024 14:41 | OppdatertOppd. 2. aug. 2024 21:49
Article lead
GARANTERT KUTT: Og Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken, tror Fed nå kan bli tvunget til et dobbeltkutt i september. Foto: Iván Kverme

Fredag var den amerikanske toårsrenten den laveste på et drøyt år, og også tiåringen har falt klart de seneste dagene. Sannsynligheten for at Federal Reserve blir nødt til å komme med minst et ordinært rentekutt på 25 basispunkter i september er økt, viser også markedets prising for de kommende rentemøtene.

Fredag morgen trodde rentemarkedet på omtrent 1,3 rentekutt på 25 basispunkter fra Fed i september. Etter elendige arbeidsmarkedstall endret dette seg på flekken til nesten 1,8 rentekutt, altså et «garantert» rentekutt og 80 prosent sannsynlighet for at kuttet blir på hele 50 basispunkter.

– Du kan bare bruke ledighetstallene til én ting: Å spå nedturer, sier Pål Ringholm, investeringsdirektør i PKH.

– Det er de gode til. Og dagens tall var ikke oppmuntrende!

SPÅR NEDTUR: Pål Ringholm, investeringsdirektør i PKH, mener fallet i de amerikanske arbeidsmarkedstallene er et klart varsel. Foto: Eivind Yggeseth

Årsaken til tro på større og raskere rentekutt er ikke først og fremst at inflasjonen ser ut til å komme under kontroll, noe Fed-president Jerome Powell la vekt på ved onsdagens pressekonferanse etter rentemøtet. Grunnen til det bratte rentefallet er at markedsaktørene og analytikerne ser en betydelig sjanse for at amerikansk økonomi går i veggen med en relativt hard landing.

Forsterket rentefallet

Det meste av rentefallet kom etter Feds pressekonferanse. Og det forsterket seg brått etter amerikanske sysselsettingstall fredag. På sekunder datt både toåringen og tiåringen over 10 basispunkter. Årsaken var de svake arbeidsmarkedstallene fredag.

Etter en vekst på 206.000 nye sysselsatte i juni, ventet markedet et fall i «non-farm payrolls» fredag til 176.000 i juli.

I stedet stupte tallet til 114.000. I tillegg økte ledighetsraten uventet til 4,3 prosent, mens lønnsveksten bremset fra 3,9 til 3,6 prosent.

Trolig skyldes imidlertid omtrent alt av den økte ledigheten fra juni til juli midlertidige utslag på grunn av orkanen «Beryl», opplyser amerikanske myndigheter.

– Dobbeltkutt neste?

– Dette kan bety et dobbeltkutt i september, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets etter de svake tallene.

– Spekulasjonene vil i hvert fall tilta. Et ordinært rentekutt på 25 punkter er nå «bankers», mener han.

– Vi har fått flere tall som indikerer et svakere momentum i USA, og frykten er nå at Fed er på hælene. Dette får renteforventningene til å rase.

Hov viser også til at foregående tall er revidert ned, og har en karakteristikk:

– Dette var svakt over hele fjæla.

Utløser resesjonsvarsel

– Hadde du spurt meg før disse tallene, ville jeg argumentert for at Fed i september klarer seg med en kvarting, sier seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets.

– Men hvis disse tallene er starten på noe mer enn en markert oppbremsing, er situasjonen en annen. Da kan jeg ikke utelukke et kutt på 50 basispunkter, sier han.

– Er det resesjonsfrykten som gir de voldsomme renteutslagene i markedet?

– Ja.

Magnussen mener det ikke er lett å finne klare tegn på en resesjon i data den siste tiden.

– Men vi har sett før at resesjoner kommer overraskende. Det at ledigheten nå økte til 4,3 prosent utløser Sahm-regelen. Alltid før når ledigheten har økt mer enn et halvt prosentpoeng fra bunnen, har USA fått en resesjon, sier Magnussen.

– Farlig dataavhengighet

– Så Fed er bak kurven?

– Jeg begynner å helle mot det. Og med svakere lønnsvekst i tillegg til økt ledighet, vil Feds fokus flyttes fra inflasjon til arbeidsledigheten.

BAK KURVEN: Knut A. Magnussen, seniorøkonom i DNB Markets, frykter at Feds dataavhengighet har gjort at renteendringene kommer for svakt og for sent. Foto: Are Haram

Magnussen mener det er for tidlig å si noe fornuftig om et rentekutt på 50 basispunkter i september vil være nok til å hindre en brå oppbremsing i økonomien.

– Det er en viss fare med den dataavhengige pengepolitikken, mener Magnussen.

Både Fed og ESB har lenge holdt seg strengt til at løpende data avgjør rentesettingen, uten å komme med noen klar renteplan.

– Når sentralbankene hele tiden vil se an dataene, er det en fare for at de kommer sent på banen. Det er nok med å forsterke forventningene vi nå ser i markedene, mener Magnussen.