– Da ville vi diskutert faren for renteheving nå, ikke muligheten for rentekutt.
Seniorstrateg Dane Cekov i SpareBank 1 Markets tror hele den pengepolitiske diskusjonen rundt Norges Banks rentebeslutning neste uke ville vært snudd på hodet, om det ikke var for én faktor:
– I desember tilsa Norges Banks modeller at renten heller burde heves, men så brukte de skjønn, og landet på et klart signal om at renten trolig ville bli kuttet i mars, sier han.
– Var ikke Norges Bank overmoden for å signalisere et kutt?
– Jo, komiteen vil ikke «rock the boat», men hvis de ikke hadde brukt skjønnet til å signalisere, hadde spørsmålet etter høye inflasjonstall og en sterk rapport fra Regionalt Nettverk heller vært om vi neste uke kunne få en renteheving, ikke om renten blir holdt uendret eller kuttet.
Renter ute opp
– Betyr det at du tror Norges Bank nærmer seg en renteheving?
– I hvert fall ikke før sommeren. Men vi ser nå at det begynner å bli priset inn hevinger fra både Riksbanken og ESB fra neste år av. Det kan slå ut for Norges Bank, tror Cekov.
– Det betyr at rentedifferansen krymper, noe som normalt betyr en svakere krone.
Cekov viser til at Norges Bank tydelig signaliserer at renten er innstrammende, og til nå har sagt at den også vil være innstrammende etter et eventuelt kutt neste uke.
– Det er jokeren. Renten er ikke så innstrammende som Norges Bank tror, mener Cekov, som viser til at prisingen i rentemarkedet tilsier at markedsaktørene er enige med ham.
Høyere nøytral rente
– Derfor må vi også ta den nye rentebanen fra kommende torsdag med en stor klype salt. Den vil være basert på at Norges Bank mener nøytral rente ligger lavt, trolig ned mot 3 prosent. Selv tror jeg den ligger høyere, kanskje mellom 3,5 og 4 prosent. Og da skal ikke renten mye ned.
Renteutviklingen i eurosonen og Regionalt Nettverk viser begge hvor mye det store løftet i forsvars- og infrastrukturinvesteringer i EU kan bety for den norske renteutviklingen. Norske bedrifter forventer et betydelig løft i aktiviteten på grunn av forsvarssatsingen.
– Paradokset er at mens Trumps politikk gir usikkerhet, som isolert sett trekker renteutsiktene ned, har den også utløst kraftig økt pengebruk i Europa. Det vil være positivt også for Norge. Sluttsummen kan bli økt, ikke redusert, aktivitet.
EU har signalisert at 35 prosent av satsingen på 150 milliarder euro kan gå til land utenfor EU, inkludert Norge. Storbritannia og Tyrkia er eksempler på ikke-EU-land som ikke får del i forsvarsløftet, ettersom disse landene ikke har sikkerhetsavtale med EU.
– Det vil ta tid før Norges Bank tar dette inn over seg, men over tid vil det få Norges Bank til å oppjustere sitt syn på den nøytrale renten, tror Cekov.
– Tror du rentebanen Norges Bank legger frem om ett år fortsatt vil peke nedover?
– Jeg tror Norges Bank vil bruke lang tid på å endre syn på den nøytrale renten. Et mulig utfall er en rentebane som peker opp på kort sikt, og så ned igjen. Jeg tror uansett at sluttpunktet for rentebanen om ett år vil ligge høyere enn sluttpunktet på dagens rentebane.
– Mindre rom igjen
Sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank er enig i mye av dette.
– Vi vil få inflatoriske impulser, særlig fra offentlige utgifter. Anslaget på den nøytrale renten er utrolig sensitivt for hvilke sektorer i Norge som vokser, mener han.
– Jeg tror vi må utsette de skarpe rentekuttene jeg til nå har ventet, og deler av grunnen er utgiftene til sikkerhetspolitikk og infrastruktur i Europa. Det gir mindre rom igjen til privat sektor, sier Martinsen.
– Det som er klart, er at impulsene fra offentlig etterspørsel, inkludert satsingen på forsvar og infrastruktur, blir sterkere enn det lå an til for få måneder siden.
