– I forrige uke var beskjeden at det ville komme presise og lite omfattende tollhevinger. I helgen fikk vi motsatt beskjed. Dette blir veldig omfattende, rammer alle land og satsene vil bli høye, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets.
– Men uansett hva vi får vite onsdag, så vet vi ikke om det fortsatt vil være gjeldende torsdag eller onsdag i neste uke eller senere i år. Det er ingenting som tyder på at dette er siste runde, sier Andreassen om den varslede «Liberation Day» 2. april.
Ifølge helgens lekkasjer og utspill vil endringene fra onsdag medføre økt toll for alle USAs handelsmotparter. Landene skal «straffes» for alt USA regner for urettferdige handelsbetingelser, inkludert positiv handelsbalanse mot USA, merverdiavgift og andre avgifter i eget land, tollsatser overfor USA og til og med valutakursene.
Ifølge DNB Markets ser Storbritannia ut til å bli minst skadelidende, mens Kina, EU, Mexico og flere land i Sørøst-Asia må regne med størst utslag.
– Må vente og se
– Den fundamentale usikkerheten gjør det vanskelig for bedrifter å vite hvor de skal putte pengene sine. Den eneste fornuftige tilpasningen blir da å vente og se. Og det kan ta tid.
Andreassen mener håpet ligger i «at det finnes noen voksne» i kretsen rundt Trump, som kan si fra.
– Det vi hører fra bedriftene er fortvilelse, men nå er det ingen som tør å si fra offentlig lenger. Da risikerer man tap av offentlige kontrakter og andre reaksjoner. Vi har sett at advokatfirmaer og andre bedrifter har måttet legge om språkbruken. Nå gjelder det samme bedrifter i Europa, som må ta avstand fra diversitet og annet om de vil selge til USA.
– Når usikkerheten er så stor, og man neppe har sett siste runde på onsdag, da vil det heller ikke bli en lettelsesbølge i markedene om det viser seg at runden på onsdag blir mindre omfattende enn fryktet?
– Jo, vi kan helt sikkert få et lettelses sukk, men dette er ikke slutten på upredikerbarheten.
Fallende forbrukermålinger
– Er vi kommet nærmere en amerikansk, og kanskje også global, resesjon den siste tiden?
– I utgangspunktet var faren for et amerikansk tilbakeslag liten. Oppgangen bak oss var ikke uansvarlig, og inflasjonen var i ferd med å komme ned, starter Andreassen.
– Og det er sjelden politikk skaper resesjoner. Dette kan være unntaket, men jeg tviler fortsatt. På et eller annet tidspunkt må politikken bli justert slik at den ikke lenger er så skadelig på kort og lang sikt, håper han.
– Men det er ikke utenkelig at Trump og gjengen hans kjører på slik at investeringene faller og forbrukerne holder igjen på pengebruken.
Andreassen viser til fallende forbrukermålinger, noe vi også har sett i Europa i det siste.
– Det som skapte børsfallet fredag var at privat forbruk var svakt i februar. I tillegg har vi kortsiktige effekter av kutt i offentlige utgifter og nedbemanningene gjennom DOGE. Det er i seg selv neppe avgjørende, men kan være dråpen.
Tror ikke det hjelper
Også valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets trekker frem usikkerheten og uklarheten rundt denne ukens tollsjokk.
DNB Markets har for kort tid siden anslått at gjennomsnittlig toll, regnet på all amerikansk import, ville nå 10 prosent.
– Men det var før grepene som kommer denne uken. Nå vet vi ikke hvor høy gjennomsnittssatsen blir.
– Vil hevingen av tollsatsene gi en vesentlig bedring av den amerikanske handelsbalansen?
– Det har jeg vanskelig for å tro, sier Østnor.
– Kapasitetsutnyttelsen i USA er høy, og jeg tviler på om mange i finansbransjen ønsker å skru sammen biler. Det blir heller ikke bedre produktivitetsvekst om man deporterer en del av arbeidskraften, mener han.
– USA kan beskylde utlendinger for å spare i USA, men det er ikke kausalitet fra det og til overforbruket i USA. Hvis amerikanerne hadde spart i utlandet, så ville USA hatt handelsbalanse og driftsbalanse i null.
– Hvis toll ikke hjelper, betyr det at vi er rykket nærmere tiltak a la Mar-a-Lago-planen, med massiv dollarsvekkelse som mål?
– Jeg tviler på om det er veien å gå for USA. Kanskje er en slik politikk lett å selge, men jeg tviler på om det er særlig lønnsomt for USA. Man kan kanskje klare å bedre handelsbalansen noe, men i så fall gjennom å trekke ressurser fra andre sektorer.
