Usikkerheten rundt hva president Donald Trump ville lansere av nye tollendringer, kalt «Make America Wealthy Again», onsdag kveld (norsk tid) har vært enorm. Lekkasjer onsdag tyder på at all bilimport umiddelbart omfattes av 25 prosent umiddelbart.
Noen signaler de siste dagene har hintet om at bare «verstingene» blant USAs handelsmotparter blir omfattet av økt toll nå. Det er allerede 15 land på denne listen.
Gjengjeldelsestollen er ment som svar på både toll og annet USA oppfatter som handelshindringer, ikke minst mange lands bruk av merverdiavgift.
– Markedsfall
– Dette vil sende renter og aksjer ned, slår seniorstrateg Dane Cekov i SpareBank 1 Markets fast etter å ha fulgt Donald Trumps gjennomgang.
– Vi ser ingen reaksjon i valutamarkedet ennå, og det er jeg litt overrasket over, sier han.
– Landene med høyest tollsatser vil få størst svekkelse av valutaene. Land rundt 10 prosent, som Storbritannia, vil komme bedre ut, tror han.
– Norge, med liten eksport til USA og en sats på 15 prosent, er ikke mest utsatt.
Cekov mener tollsatsene er høyere enn ventet.
– Det kunne selvsagt vært enda verre, men dette var mye.
– Og det ender ikke godt for USA, slår han fast.
– Et stort sjokk
– Det blir et stort sjokk, og når USA legger en minstesats på 10 prosent, er det lite forhandlingsrom. Selv land som gjør «alt riktig» vil dermed få en betydelig toll.
Cekov viser til at USA importerer mange varer som er vanskelige å erstatte.
– Får USA det provenyet de håper, eller kommer importen så mye ned at USA må «nøye seg» med arbeidsplasser uten ekstra proveny?
– På kort sikt kan dette gi økt proveny. På lengre sikt, hvis dette betyr at flere arbeidsplasser etableres i USA, forsvinner provenyet.
USA bremser kraftig
I forkant av den varslede toll-annonseringen onsdag kveld, norsk tid, var svakhetstegnene i amerikansk økonomi tydelige.
Atlanta Feds nåtidsindikator, GDPNow, har falt markant siden slutten av februar. Frem til da indikerte løpende nøkkeltall at USA hadde en BNP-vekst på over 2 prosent. Så sent som ved inngangen til februar var nøkkeltallene så sterke at GDPNow viste 3,9 prosent vekst. Nå viser indikatoren minus 3,7 prosent.
Onsdag ettermiddag viste ferske tall et stort fall i nye industriordrer. Tirsdag viste innkjøpssjefindeksen ISM en ny nedtur, med ordresvikt og lavere sysselsetting, samtidig som prisveksten ser ut til å stige.
Dette samsvarer godt med forventningen til sysselsettingsveksten. Nonfarm Payrolls ventes å vise et fall fra 151.000 til 128.000 nye jobber når marstallene publiseres fredag.
De siste fem dagene har tiårig amerikansk statsrente falt med nær 20 basispunkter til 4,17 prosent. Amerikanske børser startet handelsdagen onsdag med en ny nedtur, men snudde til forsiktig opptur. S&P 500 har til nå falt over 4 prosent i år, mens Nasdaq er ned over 9 prosent.
Dollaren har svekket seg mot nær sagt alle valutaer siden Trump inntok Det hvite hus, og var onsdag kveld kommet ned i 10,40 mot norske kroner.
Uklart omfang
Ved sin inntreden som president gjorde president Donald Trump klart at han ville innføre økte tollsatser som en del av sin «nødplan» (International Emergency Economic Powers Act, IEEPA), som ble brukt ved økningen av toll overfor Canada, Mexico og Kina. Det er uklart om IEEPA i det hele tatt åpner for bruk av presidentmakt for å innføre eller øke toll overfor andre land og i så fall som svar på annet enn rene tollsatser.
I en analyse publisert onsdag anslår det tyske Ifo-instituttet at de ventede tollsatsene ville redusere tysk eksport til USA med mindre enn 3 prosent.
Her har imidlertid Ifo-instituttet tatt utgangspunkt i at det kun skiller 0,5 prosentpoeng mellom tysk toll på import fra USA og tollen motsatt vei.
Ifo-instituttet advarer likevel sterkt mot opptrappingen av toll, og viser til at en tollsats på 20 prosent på import fra EU ville redusere tysk USA-eksport med rundt 15 prosent.
