Torsdag formiddag var det priset inn litt mer enn én vanlig renteheving på en kvarting fra ESB. Deretter venter rentemarkedet at ESB hever renten igjen senest i september, og det er til og med sannsynlighetsovervekt for en tredje heving i desember.

Torsdag ble innskuddsrenten hevet fra 2,00 til 2,25 prosent, den første rentehevingen siden august 2023.

– Ikke forsikringsheving

Til nå har ESB til det kjedsommelige holdt fast ved sin «vi tar hvert rentemøte for seg, og er dataavhengige»-linje, uten å gi noen tydelige hint om veien videre. Akkurat samme formulering brukte ESB-president Christine Lagarde også torsdag.

Likevel ble det gitt et temmelig klart signal om veien videre.

– Dette er ikke en «forsikringsheving», slo Lagarde fast.

– Dette var en riktig pengepolitisk vurdering i seg selv.

Nyheten om rentehevingen og ESBs syn videre ga ingen synlige markedsutslag.

Mer i vente

Dette begrunnet hun med utsiktene til høy inflasjon. Tidligere i vår utarbeidet ESB to alternative scenarioer, et der utviklingen bekymrer, samt et krisescenario.

Nå har ESB utvidet også med et optimistisk scenario, hvor problemene særlig knyttet til Hormuz-stredet antas å gå fort over, slik at inflasjonen ikke stiger mye videre.

– Hevingen med en kvarting er robust overfor alle de tre scenarioene, også det milde, som er mer positivt, men som nå ikke virker sannsynlig, sa Lagarde under pressekonferansen torsdag.

ESB diskuterte derfor ikke å holde renten uendret, men heller ikke å heve med 50 basispunkter.

«Vi tror fortsatt at renten vil bli hevet en siste gang i september, men risikoen heller mot ytterligere rentehevinger, og vi kan ikke utelukke en heving i juli», skriver seniorøkonom Jeanette Fjære-Lindkjenn i DNB Carnegie i en kommentar.

Før ESBs rentebeslutning ble kjent, priset markedet inn drøyt 1,5 rentehevinger til i år. Torsdag ettermiddag var dette endret til 2 rentehevinger til.

– Risiko på oppsiden

Det har lenge vært åpenbart at inflasjonsbunnen er passert i eurosonen. I januar var inflasjonen så lav som 1,7 prosent. Det var nesten doblet, til 3,2 prosent i mai. Den store avhengigheten av importert energi, hvorav svært mye fossil, gjør at pilen heller fortsetter opp enn at den snur.

Samtidig har vekstutsiktene svekket seg betydelig, men ikke i nærheten av nok til å hindre ESB fra å forsøke å kvele inflasjonen.

I første kvartal hadde eurosonen en negativ BNP-vekst på 0,2 prosent. Det trakk årsveksten i BNP ned til puslete 0,3 prosent.

Den svake veksten dempet ikke troen på torsdagens renteheving, men hadde før torsdag redusert prisingen for ytterligere hevinger noe.

– Risikoen er på nedsiden for veksten, slår Lagarde fast.

Hvis inflasjonen øker mer enn ventet, vil det senke realinntektene, og ytterligere trekke BNP-veksten ned.

– Risikoen for inflasjonen er på oppsiden, understreker Lagarde videre, og viser særlig til faren for større eller mer varige forstyrrelser fra Midtøsten.

Senker veksten

ESB venter nå en inflasjon på 3,0 prosent i år, opp 0,4 prosentpoeng, før inflasjonen ventes å falle til målet på 2,0 prosent i 2028. Kjerneinflasjonen ventes å havne på 2,5 prosent i år.

BNP-veksten anslås til 0,8 prosent i år og så nær dobbelt så høyt om to år. Dette er en nedjustering for 2026 og 2027.