Den europeiske sentralbanken (ESB) holder innskuddsrenten uendret på 2,25 prosent, går det frem av en pressemelding.
Beslutningen var i tråd med konsensus, ifølge Trading Economics.
– Hever neste gang
ESB velger dermed å sitte stille etter renteøkningen i juni, da innskuddsrenten gikk fra 2,00 til 2,25 prosent, den marginale lånerenten fra 2,40 til 2,65 prosent – og den såkalte refinansieringsrenten fra 2,15 til 2,40 prosent.
Dette var den første renteøkningen siden august 2023.
«Usikkerheten er stor, men la det ikke være tvil: dette er en pause mens ESB oppdaterer sine prognoser og scenarier – for så å heve renten igjen i september», skriver Mark Wall, sjeføkonom for Europa i Deutsche Bank, i en oppdatering.
«Det eneste spørsmålet er: Vil én heving til, opp til 2,50 prosent (for innskuddsrenten, red. anm), være nok til å dempe inflasjonsrisikoen? Svaret vil avhenge like mye av veksten som av inflasjonen», heter det videre.
To økninger til i år?
«Både vi og markedet ser det som lite sannsynlig at ESB hever igjen så kort tid etter hevingen på juni-møtet. Kjerneinflasjonen avtok dessuten til 2,4 prosent i juni», skrev seniorøkonom Kelly Chen i DNB Carnegies morgenrapport torsdag.
Hun viste til at markedet kun priser inn rundt 5 prosent sannsynlighet for en heving i dag, men 96 prosent sannsynlighet for en heving i september.
Videre venter markedet ifølge økonomen nesten fullt ut ytterligere én heving før 2026 er omme.
Bloomberg skrev tidligere torsdag at medlemmer av ESBs rentekomité vurderer dagens rentenivå som «passende», samtidig som sentralbanken vurderer konsekvensene av en eskalering av Iran-krigen. Nye kamphandlinger og Brent-olje over 90 dollar pr. fat igjen har gitt nytt liv til forventningene om mer innstramming.
– Fortsatt godt rustet
ESB hevder i redegjørelsen for dagens beslutning å være «fortsatt godt rustet til å håndtere usikkerheten Midtøsten-konflikten skaper.
Banken forplikter seg ikke til en bestemt rentebane, og fastholder sin «vi tar hvert rentemøte for seg, og er dataavhengige»-linje i forhold å finne riktig pengepolitiske innretningen.
«Rentebeslutninger vil spesielt være basert på vurdering av inflasjonsutsiktene og risikoen rundt disse, i lys av innkommende nøkkeltall og dynamikk i underliggende inflasjon og gjennomslag i pengepolitikken.
