LONDON: DNB Markets-sjef Ottar Ertzeid takket ja til lavere lønn for å bli finansdirektør i banken, da Kjerstin Braathen rykket opp til konsernsjefsposten. Det blir imidlertid ikke gratis for de andre ansatte. Ertzeid, som er en iherdig myntsamler, samler også på DNB-aksjer, og han er møkklei av å se at bankaksjene ikke kaster mer av seg.

– Vi skal gjøre en god del med både telleren og nevneren i den brøken, sier finansdirektør Ertzeid, og med det hinter han om både økt salg og kostnadsgrep for å øke overskuddet i telleren, og at det skal gjøres tiltak for at banken ikke bærer mer egenkapital enn den trenger i nevneren.

I 2009 hadde banken i snitt 81 milliarder kroner i egenkapital. Allerede for to år siden, da DNB avholdt sin forrige kapitalmarkedsdag, kunne banken rapportere at den hadde doblet innskuddet på denne kontoen.

– Forrige gang vi var her i London kunne vi fortelle at vi hadde bygget kapital og at vi skulle tjene mer på denne. Nå gjentar vi våre finansielle mål, men understreker og fremhever at vi skal nå vårt mål for egenkapitalavkastningen, sier konsernsjef Kjerstin Braathen.

Hun kan nå fortelle analytikere og investorer at banken har økt egenkapitalen til 209 milliarder kroner.

Har underprestert

Ertzeids nær 240.000 DNB-aksjer har en markedsverdi på 38 millioner kroner. Ved utgangen av 2018 hadde han fire ganger så mye aksjer som daværende konsernsjef Rune Bjerke. Men DNB-investeringen har ikke kastet av seg like mye som andre nordiske banker kunne gjort.

Fra 2013 til 2015 rapporterte banken en egenkapitalavkastning på 13,1 til 14,5 prosent. Det ble etterfulgt av tre magre år, selv om Braathen i 2017 meldte at «egenkapitalavkastningen er innen rekkevidde».

I 2016 endte avkastningen på lave 10,1 prosent, deretter leverte banken en avkastning på henholdsvis 10,8 og 11,7 prosent i 2017 og 2018.

Braathen mener at banken har levert:

– I 2017 het det at vi skulle nå en egenkapitalavkastning på minst 12 prosent i slutten av 2019, og det viser vi nå at vi klarer, sier Braathen, som også understreker at egenkapitalavkastningen er det høyest prioriterte finansielle målet.

Får lettere krav

Tidligere har norske myndigheter pålagt de norske bankene et gulv som gir føringer for hvor lave risikovekter bankene kan bruke når de skal beregne sin risikovektede balanse. På folkemunne omtales denne som overgangsregelen, eller Basel I-gulvet. Ved nyttår trer Basel III-reglene i kraft, og da vil dette gulvet falle bort.

– Vår kapital reflekterer de kapitalkravene som har kommet, og de grepene vi nå gjør reflekterer de reglene vi nå møter, sier Ertzeid.

DNB kan eksempelvis fra nyttår ha mindre egenkapital i sikkerhet for hvert boliglån banken gir.

– Det betyr også at vi ikke lenger trenger å vekte en pølsebod like mye som en sikker og stor bedriftskunde, sier Ertzeid.

I tillegg til at Basel I-gulvet forsvinner, får han også benytte en rabatt for de aller minste bedriftslånene.

Ved utgangen av 2019 regner banken med at myndighetenes samlede krav til den rene kjernekapitaldekningen ender på 17,9 prosent. Pr. september rapporterte banken en ren kjernekapitaldekning på 18,3 prosent.

– Det betyr at DNB er blant verdens mest kapitaliserte banker i verden, sier Ertzeid, og legger til:

– SMB-rabatten alene gir oss en kapitallettelse på 0,3 prosentpoeng. For å sette det i perspektiv: Når vi nå annonserer at vi skal gå videre i tilbakekjøpsprogrammet av egne aksjer, utgjør 0,1 prosentpoeng av SMB-effekten det samme som egenkapitalen som må til for å kjøpe 0,5 prosent av bankens utestående aksjer, sier Ertzeid.

Mer obligasjoner

Ertzeid tok over som finansdirektør i sommer, og har allerede pekt ut en egen gruppe som får økt makt i kapitalstyringen.

– Som en del av bankens kapitaleffektivisering, kommer vi eksempelvis til å lede flere store bedriftskunder ut i obligasjonsmarkedet i stedet for å gi dem banklån, sier Ertzeid.

Ekstra kapital skal brukes til utbytte og vekst. Utbyttet skal utgjøre minst 50 prosent av bankens overskudd, og skal årlig øke nominelt.