DNB har kommet over kneiken – for denne gang – når det gjelder myndighetenes krav til bankens soliditet. Den rene kjernekapitaldekningen var ved utgangen av 2019 på 18,6 prosent, halvannet prosentpoeng høyere enn kravet.

Det borger for vekst – eller utbytte. DNBs konsernledelse ser nå endelig ut til å lytte til dvaske fondsforvaltere i London og det fisefine finansmiljøet i Paris:

Inkludert tilbakekjøpene av egne aksjer i 2019, ender utbetalingen til DNB-aksjonærene på 12,31 kroner pr. aksje.

Utbyttegraden begynner også å ligne noe, da den er kommet opp i 78 prosent. Fra finanskrisen og frem til 2015 var utbyttegraden på det beste på 30 prosent hos DNB. På den tiden kunne danske og svenske banker, under sine fordelaktige kapitalregimer, sende ut 70 og 80 prosent av sine overskudd til aksjonærene.

Nå er forholdene snudd på hodet. De danske og svenske bankene har fått tøffere reguleringer, samt at minst et par av dem er under mistanke for hvitvasking og må spare penger for kommende bøter.

«Bærekraftig»

– Vi har sagt at vi skal betale ut over 50 prosent av overskuddet, og vi betaler ut 57 prosent som kontantutbytte for 2019. I 2018 betalte vi ut 56 prosent. Kontantutbetalingen øker med 9 prosent pr. aksje, sier finansdirektør Ottar Ertzeid, før han uavbrutt fortsetter:

– Nå får vi også den positive effekten av tilbakekjøpene av egne aksjer. Økningen på 9 prosent i utbytte pr. aksje skyldes at resultatet totalt sett øker med 6 prosent, mens reduksjonen i antallet aksjer bidrar til å øke den faktiske utbetalingen.

AKSJONÆRFEST? Finansdirektør Ottar Ertzeid eier aksjer i DNB for 42 millioner kroner, men har pinlig nok glemt slipset. Foto: Iván Kverme

Onsdag melder DNB om sitt fjerde tilbakekjøpsprogram, som skal gjennomføres i 2020, og det er kommet opp i 2 prosent av de utestående aksjene.

– For 2019 er kontantutbetalingen 9 kroner pr. aksje. Om vi i løpet av 2020 kjøper tilbake 2 prosent av av de utestående aksjene, vil en like stor total kontantutbetaling bli fordelt på færre aksjer og et like stort totalt utbyttebeløp vil da tilsvare 9,18 kroner pr. aksje, sier Ertzeid, som selv sitter på en stor aksjepost i DNB.

Han mener utbyttet er forsvarlig med hensyn til bankens behov for kapital til vekst:

– Vi mener en utbyttepolitikk på minst 50 prosent er bærekraftig for banken. Vi vil ikke love 70 til 80 prosent i utbytte, som noen gjorde for noen år tilbake, og som de nå ikke klarer å levere.

– I den perioden betalte vi kun ut 25 prosent av vårt overskudd, og jeg skal ikke underslå at det nå er mer hyggelig å møte investorene, sier Ertzeid.

Slår konkurrentene

Det fosser vitterlig penger inn i DNB, der overskuddet endte på 25,7 milliarder kroner. Pr. aksje utgjør det 15,54 kroner. Det står i stil til aksjekursene i krisetiden høsten 2008 og vinteren 2009, da DNB-aksjen ble omsatt for rundt 20 kroner.

For 2019 fordeler utbetalingen til aksjonærene seg på 9 kroner i kontantutbytte pr. aksje, samt tilbakekjøpene som tilsvarer 3,31 kroner pr. aksje. Den totale kontantutbetalingen for 2019 ender da på drøyt 14,2 milliarder kroner. Det står seg svært godt sammenlignet med de fem andre store nordiske bankene.

Til tross for en svak norsk krone er det nominelle utbyttet fra DNB kun slått av Nordea, som betaler et utbytte på 16,1 milliarder kroner.

Nordeas totale nordiske utlånsbok er mer eller mindre dobbelt så stor som DNBs, mens aksjonærutbetalingen kun er 15 prosent høyere enn DNBs.

Torsdag steg DNB-aksjen 6,5 prosent på Oslo Børs, mens Nordea ble løftet 5,8 prosent i Helsinki.

Nordea vokser endelig

På Nordeas kapitalmarkedsdag i oktober ble det uttalt at bankgiganten sikter mot en egenkapitalavkastning på over 10 prosent fra og med 2022. Nøkkeltallet endte på småstusslige 8,1 prosent i 2019:

– Med 8,1 prosent har vi en vei foran oss. Vi har gjort en del, men har en del arbeid igjen. Vi må både se på den operasjonelle effektiviteten, inntektskildene og kundeopplevelsene, sier Nordeas konsernsjef Frank Vang-Jensen.

Han tok over som sjef i Nordea i fjor høst etter blant annet et meget kort opphold som Handelsbankens toppsjef i 2015 og 2016.

KURSOPPGANG: Nordea-aksjen gjør et etterlengtet comeback under Frank Vang-Jensen. Kursen har steget fra 5,50 til 7,90 euro på et halvt år. FOTO: NTB Scanpix

– Vi klarer å bedre inntektene våre med 6 prosent i fjerde kvartal, sammenlignet med samme kvartal i fjor. Og det skyldes først og fremst at markedene er blitt større, men også at vi har fått flere kunder og at vi selger både flere produkter og flere tjenester til dem, sier Vang-Jensen, som legger til at Nordea øker utlånene «på alle områder».

Selv om Nordea kun leverer en avkastning på 8,1 prosent, mener den Vang-Jensen at det er grunn til å være optimist. Nordea-aksjen fikk et tilsvarende kurshopp som DNB torsdag.

– Rapporten for fjerde kvartal er den første vi leverer etter at vi la frem vår forretningsplan på kapitalmarkedsdagen, og vi mener det er lovende tegn her.

Nordea har endelig fått opp veksttakten i Norge og har nå samlet utlån på 670 milliarder kroner, etter en økning på 15 milliarder i fjerde kvartal.