(Artikkelen oppdateres)

DNB legger frem sine regnskaper for første kvartal med alles argusøyne konsentrert om utlånstapene og uttalelsene om hvordan banken anser helsen til norsk økonomi.

Nå vil trolig et bredt aksjemarked sette kaffen i halsen da banken tapsfører hele 5.771 millioner kroner i første kvartal.

På forhånd ventet analytikerne at banken ville rapportere samlede utlånstap på drøyt 2,8 milliarder kroner. Det viser snittet av 19 analytikere Infront har hentet inn estimater fra, men tapsanslagene varierer helt fra 788 millioner kroner til 5 milliarder kroner. 

Til sammenligning endte tapene i fjor på knappe 2,2 milliarder kroner for hele året, mens DNB i fjorårets første kvartal tapsførte på 316 millioner kroner. 

Med en tapsavsetning på nær 5,8 milliarder kroner begynner banken allerede etter tre måneder å nærme seg de totale tapene for 2016, da de til slutt endte på 7,4 milliarder kroner. I 2016 fikk DNB etterdønningene fra oljeprisfallet, og de kvartalsvise tapene varierte fra 1,7 til 2,3 milliarder kroner. 

I børsmeldingen uttaler konsernsjef Kjerstin Braathen:

– Når utsiktene for økonomien fremover blir svakere, er vi forpliktet til å sette av penger til fremtidige tap allerede i dag. Regnskapsreglene er nylig skjerpet på dette punktet. Derfor øker tapsavsetningene uten at vi har sett noe ras av konkurser.

DNBs samlede tap i årets første kvartal er omkring ti ganger høyere enn de Handelsbanken rapporterte om i forrige uke.

Høye forventninger

Flere banker har rapport om sterk utlånsvekst de seneste to ukene, og lavere tap enn ventet. Det har gitt økte forventninger til DNBs resultater, og DNB-aksjen har steget 18 prosent siden onsdag i forrige uke.

Alt er imidlertid langt i fra helsvart i DNBs rapport. DNB tangerer den sterke rentenettoen fra fjerde kvartal i fjor. Og de totale inntektene ender på 15,5 milliarder kroner i kvartal. Det er 2,5 milliarder høyere enn i tilsvarende kvartal i fjor, og 3,7 milliarder kroner høyere enn det de totale inntektene var i første kvartal 2018.

Den enorme inntektsøkningen forklares i stor grad av at de finansielle posisjonene har gitt høy avkastning. Her ligger blant annet bankens sikringer mot valutasvingninger og andre sikringsforretninger, og disse skal etter planen gi avkastning i dårligere tider – som nå.

DNBs rene kjernekapitaldekning ender på 17,7 prosent, mens myndighetenes krav er på 15,6 prosent. 

DNB er sammen med Danske Bank, som også legger frem tall i dag, sist ut av de nordiske storbankene i denne rapporteringssesongen.