Dagens boligprisstatistikk fra Eiendom Norge viste 0,9 prosent nedgang i september, men 0,2 prosent oppgang sesongjustert.
Eiendom Norge-direktør Henning Lauridsen karakteriserer prisutviklingen som sterkere enn normalt for måneden.
– I slutten av september fikk vi den første av flere varslede renteøkninger fra Norges Bank, men det er for tidlig å se tegn til at økte renter i boligprisutviklingen. Historisk har det også vært en tendens til at gradvise renteøkninger tar lengre tid å få effekt i boligmarkedet, sier han.
Samtidig holder aktiviteten seg rekordhøy. Så langt i år er det solgt 81.060 boliger, 4,7 prosent flere enn i de første ni månedene i fjor. I årets ni første måneder har 84.636 boliger blitt lagt ut, 3,8 prosent flere enn i samme periode i 2020.
– Det er solgt noe færre boliger i september i år enn i fjor, men så langt i år har det aldri vært lagt ut eller solgt så mange bruktboliger, fortsetter Lauridsen.
NEF bekymrer seg for Oslo
Prisfallet og den stadig høye aktiviteten i boligmarkedet overrasker ikke NEF-direktør Carl O. Geving.
– Markedet er i ferd med å bli mer balansert ettersom effektene av pandemien avtar. Økende lånerenter og et økende forbruk av varer og tjenester reduserer husholdningenes kjøpekraft i boligmarkedet. Vi forventer derfor en mer normal etterspørsel etter boliger og en svakere prisutvikling de fleste steder utover høsten, sier han i en kommentar til dagens statistikk.
– Til tross for noe høyere renter vil terskelen til boligmarkedet bli noe lavere for mange førstegangskjøpere som følge av svakere prisutvikling. Derfor forventer vi at førstegangskjøperne vil ta markedsandeler i tiden som kommer. På noe sikt er vi likevel bekymret for utviklingen i Oslo som kan bli mer preget av at det bygges for få boliger som førstegangskjøpere har råd til, fortsetter Geving.
– Bedre balanse i markedet
Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank trekker også frem at et oppsving i nyboligsalget og igangsettingen av boliger gradvis har gitt en bedre markedsbalanse.
– Samtidig har vi jo ventet vi jo at utsikter til flere renteøkninger de nærmeste årene skulle dempe prisveksten gjennom forventningskanalen. Dette har blant annet blitt bekreftet av Eiendom Norges prisforventningsundersøkelse. I tillegg har realprisene, det vil si boligprisene justert for lønnsnivået, nå steget 7 prosent på ett år. Dermed er boliger i økende grad blitt «dyre», noe som bidrar til å dempe prisveksten, sier han i en kommentar.
– Ingen tegn til volumfall
Sjeføkonomen synes det er vanskelig å slå fast om renteøkningen i september har hatt noen særlig effekt.
– Sannsynligvis har denne renteøkningen vært ventet en god stund, og har som nevnt bidratt til å dempe prisveksten en god stund. Det er for eksempel ingen tegn til at omsetningen har falt noe særlig i september, mens beholdningen av boliger til salgs fortsetter å falle, påpeker han.
Fremover spår Jullum en fortsatt utflating av prisene ut året, samt en moderat prisvekst de neste par årene som følge av nevnte årsaker.
– Det er viktig å understreke at risikoen for et kraftig, tilbudssidedrevet fall i boligprisene er moderat. Selv om tilbudet av boliger har økt noe, og balansen i markedet er blitt bedre, er det fortsatt relativt stramt målt ved lager-til-salgs-raten. Dessuten har riktignok boligbyggingen tatt seg opp, men nivået er fortsatt for lavt til at det vil skape store ubalanser fremover, sier Danske Bank-økonomen.
– Få som sliter med å selge
I Nordea tror også Randi Marjamaa, leder for personmarked i Norge, på en moderat utvikling for prisene fremover.
– Det er høy aktivitet, men vi har høy prisvekst bak oss, og økte renter virker dempende, sier hun i en kommentar.
Marjamaa opplyser videre om stor pågang av kunder som ønsker finansiering til kjøp av bolig og fritidseiendom, og at andelen som kjøper hytte og leiligheter med tanke på utleie er økende.
– Vi ser at kundene også får realisert finansieringsbevisene. Samtidig ser vi få saker der kunder har kjøpt ny bolig, men får vansker med å selge sin eksisterende, fortsetter hun.
Nordea opplever også at flere spør om fastrente, noe som er naturlig når rentenivået stiger.
– Likevel er det fortsatt et fåtall som ender opp med å binde renten, understreker Marjamaa.
