– Det vil nok være et vedvarende problem, sier Lars Jacob Hiim, ny adm. direktør i Boligprodusentenes Forening.
Usikre kostnadsnivåer for entreprenørene og mangel på arbeidskraft får skylden.
– Det vi ser nå, den store usikkerheten, oppfattes som en stor risiko for utbyggerne. Det er såpass vanskelig å anslå prisene fram i tid. Dette fører til at en del entreprenører setter prosjekter litt på vent. Noe som igjen fører til færre nye boliger på markedet, legger han til.
–Begynte før Ukraina-krigen
Russlands invasjon av Ukraina har fått store deler av skylden, men Hiim mener problemene startet allerede før dette:
– Vi så allerede før krigen en kostnadsøkning på for eksempel trevare. Det var blant annet problemer knyttet til barkebiller i Canada, som førte til høyere priser på tømmer.
– Det er dramatisk, og gir press på boligprisene.
Trelastindustrien omformer tømmeret til salgbare byggematerialer av ymse slag. I perioden februar 2021 til februar 2022, steg prisen for materialer av tre til eneboliger med hele 30,9 prosent, ifølge tall fra SSB.
Prisen på materialene har steget kraftig siden 2020. Store mengder barkebiller i Canada fremheves som den viktigste årsaken til dette.
– Disse barkebillene har ført til et redusert uttak av tømmer, og USA har derfor vært nødt til å importere tømmer fra Europa. Det har ført til økte priser også her til lands, fremhever Hiim.
Påsken mulig forklaring
I Boligprodusentenes tall for april kommer det også fram en nedgang i salget av nye boliger.
Det ble solgt 29 prosent færre nye boliger sammenlignet med april i fjor.
Dette er det laveste tallet registrert i april måned, med unntak av coronaåret 2020.
– For å få et mer riktig bilde burde man se på tallene for mars og april sammen – da ser vi en nedgang på 11 prosent. Også igangsettingen er en del ned, med 23 prosent, sier Hiim.
– Vi skulle gjerne hatt en pressekonferanse med mer positive nyheter, sier Hiim, og legger til:
– Men dette var som ventet.
– Ikke det Oslo trenger nå
En annen faktor som trekkes frem er de nye forslagene til småhusplanen. Denne planen ble opprinnelig vedtatt i 1996, og skulle skape orden i fortettingen i Oslos villaområder. I stedet for orden har fortvilte naboer sett eplehager og villaer forsvinne til ny bebyggelse, hvor målet ofte har vært å få plass til flest mulig boenheter. Utbyggere har også klaget over uklare regler og liten forutsigbarhet.
Hiim mener de nye forslagene kom brått på:
– Det er klart at dette løser nok ikke utfordringene Oslo står overfor. Jeg har en forståelse for at man hadde behov for å gjøre noen justeringer, men nå bremser man ganske kraftig.
– Det er ikke det Oslo trenger nå, mener Hiim.
Hyttesalget halvert
Det er ikke bare salget av nye boliger som går ned. Også salget av nye fritidsboliger har fått seg en kraftig knekk. Hittil i år er det ned hele 54 prosent sammenlignet med tilsvarende periode for fjoråret.
– Pandemien har påvirket såpass mye, så det er greit å ta disse tallene med en klype salt, mener Hiim.
Direktøren fremhevet at færre salg og høyere igangsetting kan gi en bedre balanse i fritidsboligmarkedet.
Igangsettingen av fritidsboliger er 6 prosent høyere enn på samme tid i fjor.
