Pressens Faglige Utvalg uttaler: Finansavisen publiserte en artikkel om eiendomsselskapet Solon Eiendom som ble anklaget for å holde salgstallene oppe med kreative løsninger. Det stod at Solon Eiendom solgte leiligheter til et selskap som Solon Eiendom selv eide 49 prosent av. En anonym «banktopp» kommenterte forholdet og uttalte bl.a. at dette kunne oppfattes som «butikk-i-butikken».

Les også

Får kraftig kritikk fra banktopp

Uheldig for bransjen og overrasket over at Stig L. Bech sitter og ser på praksisen, er dommen fra en sentral banktopp om Solon Eiendoms salg til Solon Realkapital.

Klager er Solon Eiendom. Selskapet mener Finansavisen ikke hadde presseetisk grunnlag for å la «banktoppen» være anonym. Ifølge selskapet bygger hele artikkelen på denne ene anonyme kilden. Solon Eiendom anfører at Finansavisen ikke ga dem god nok anledning til samtidig imøtegåelse, og at banktoppens uttalelse om «butikk-i-butikken» aldri ble forelagt.

Finansavisen avviser at artikkelen bare bygger på én anonym kilde. Avisen understreker at det er en oppfølgerartikkel til tidligere dekning, der mange kilder ligger til grunn. Finansavisen mener det var nødvendig å gi banktoppen anonymitet, og viser til at mange i finansbransjen ikke vil uttale seg med fullt navn fordi det kan skade kundeforhold. Ifølge Finansavisen er klager blitt forelagt alt innholdet i den publiserte kritikken.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) merker seg at den påklagede artikkelen inneholder en anonym kildes reaksjoner på forhold som avisen tidligere hadde omtalt. Vær Varsom-plakaten (VVP) 3.1 sier at pressen som hovedregel skal identifisere sine kilder.Finansavisen fremholder at anonymisering var nødvendig for å få frem hvordan mange i bransjen ser på den omtalte eiendomshandelen. I utvalgets øyne medfører imidlertid dette at leserne i liten grad kan vurdere kildens kompetanse og eventuelle interesser i saken. PFU forstår også at klager kan oppleve det urimelig å få kritikk fra en kilde de ikke vet hvem er. Etter en samlet vurdering finner likevel PFU at anonymiseringen i dette tilfellet var innenfor presseetikkens rammer. Utvalget mener det lå en journalistisk verdi i å få frem vurderinger av saken fra en i bransjen, og kilden uttalte seg om kjente forhold. Kildens utsagn var, etter PFUs syn, av en art som tilsa at det var mulig for klager å forholde seg til kritikken selv om kilden var ukjent.

Videre sier VVP 3.2 at det stilles strengere krav til kildekritikk og opplysningskontroll når kilden er anonym. I det påklagede tilfellet gjaldt det imidlertid meninger og vurderinger, som i liten grad kan kontrolleres. Det er ikke godtgjort at redaksjonen har utøvd mangelfull kildekritikk, slik PFU ser det.VVP 4.14 krever at den som blir møtt med sterke beskyldninger av faktisk art, skal få vite om beskyldningene og få muligheten til å svare på dem i samme publisering. PFU noterer atklager ikke fikk forelagt kildens utsagn om at et aspekt ved den omtalte modellen kan oppleves som «butikk-i-butikken» av utenforstående. Selv om klager fikk forelagt påstanden om «kreative løsninger» og øvrige meninger fra kilden, oppfatter ikke utvalget at dette fullt ut var tilstrekkelig for at klager skulle kunne komme med en fyllestgjørende imøtegåelse av alle aspekter ved kritikken.

Finansavisen har opptrådt kritikkverdig på punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 27. januar 2021

Anne Weider Aasen, Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Melissa Lesamana